Hopp til innhold

Ekorntannspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ekornspinner»)
Ekorntannspinner
ekorntannspinner, hunn
Nomenklatur
Stauropus fagi
Linnaeus, 1758
Populærnavn
ekorntannspinner, ekornspinner
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektStauropus
Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge vest til Vest-Agder

Ekorntannspinner (Stauropus fagi) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). I Norge finnes den bare langs Sørlandskysten. Den har en bisarr larve.

Den voksne ekorntannspinneren er en middelsstor (vingespenn 48 – 70 mm), gulaktig gråspraglete spinner. Hodet er middels stort, antennene er omtrent en tredjedel av forvingens lengde. Hos hannen er de fjærformede i de innerste tre fjerdedelene, men trådformede ytterst. Dette er karakteristisk for de fleste artene i underfamilien Heterocampinae, som ekorntannspinneren er eneste norske representant for. Hunnens antenner er trådformede. Kroppen er litt kjegleformet, nokså tett kledt med gulgrå hår. Forvingen er avlang, avrundet trekantet og grå. Rundt midten er det et bredt tverrbånd som er litt mørkere enn resten, dette er kantet med lyse linjer på begge sider. Ofte er den innerste delen noe lysere, gulaktig. Langs ytterkanten er det en tverr-rad av fem små, mørke flekker. Bakvingen er samme farge som forvingen, ensfarget bortsett fra noen diffuse, lyse tegninger nær fremkanten.

Merkelig larve

[rediger | rediger kilde]
Ekorntannspinner, Stauropus fagi larve

Larven er meget karakteristisk. Som ung er den mørkegrå til brunlig, ganske slank, med veldig lange bein. Skillet mellom de ulike kroppsleddene er ganske tydelig slik at larven virker perlekjede-formet. Det fjerde, femte og sjette leddet har spisse pukler på ryggsiden. Det bakerste paret med vorteføtter er utviklet til et par lange, klubbeformede vedheng. Bakkroppen holdes løftet og larven har da en slående likhet med en eitermaur (slekten Myrmica), der larvens bakende ligner maurens hode. Den utvokste larven er enda mer bisarr, men det er ikke helt åpenbart hva den ligner – på sørligere breddegrader kan de muligens forveksles med knelere. Kanskje er den totalt uventede formen i seg selv et vern – larven ligner ikke på noe en fugl oppfatter som spiselig. Larven er gulbrun på farge, forholdsvis slank. Hodet er avsnørt fra kroppen med en markert hals og uvanlig bevegelig. De tre parene med bein er uvanlig lange og holdes gjerne sammenbøyd. Alle leddene på mellomkroppen har tilspissede pukler på ryggsiden. De bakerste leddene er forstørret og holdes bøyd frem over ryggen, slik at den knudrete undersiden vender opp. De to utvekstene på det bakerste bakkroppsleddet stikker nå opp som et par horn. Når larven sitter i skremmestilling kan den minne om et ekorn, derav det norske navnet. Andre har sett en likhet med en hummer, og arten heter "lobster moth" på engelsk.

Ekorntannspinneren er knyttet til varme, forholdsvis rike løvskoger. Larvene kan finnes på mange ulike løvtrær, blant andre hengebjørk (Betula pendula), bøk (Fagus sylvatica), sommereik (Quercus robur) og lind (Tilia cordata). De voksne flyr om natten i juni – juli. Om dagen hviler de på trestammer og er da utmerket kamuflert, som det fremgår av illustrasjonen over. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter paringen legger hunnen 150 – 275 egg, enkeltvis eller to og to, trolig for det meste oppe i trekronene. Larvene spiser nesten hele tiden. De kan strekke kroppen ut som en trekkspillbelg for å nå nye blader uten å måtte flytte seg. Om larven blir forstyrret, løfter den overkroppen og strekker ut de lange beina, om de fortsatt blir forstyrret begynner de å svinge overkroppen fram og tilbake og riste på de utstrakte beina. Larven er utvokst på ettersommeren og kryper da ned på bakken. Den skifter farge og blir oljeaktig, og kan, dersom den blir forstyrret, skille ut en blanding av kjemikalier som lukter av eddik eller maursyre. Den spinner seg inn i en tynnvegget, men ganske seig, hvitaktig kokong og forvandler seg til en puppe, som overvintrer.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Ekorntannspinneren finnes i det meste av Europa bortsett fra de nordligste delene, videre østover til Volga. Den finnes også ved Stillehavet i Øst-Sibir, Korea, Kina og Japan, men synes å mangle i et stort område imellom disse to områdene. I Norge finnes den bare i sørøst, nord til Oslo og vestover til Vest-Agder.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]