Hopp til innhold

Eirik Sandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eirik Sandberg
Født26. mai 1918Rediger på Wikidata
Død13. des. 1995Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseMilitærattaché, militær flyger, offiser, testflyger Rediger på Wikidata
Utdannet vedHærens flyveskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavsmedaljen med ekegren[1]
Krigsmedaljen
Distinguished Flying Cross

Eirik Sandberg (født 26. mai 1918, død 13. desember 1995) var flyger og offiser i Luftforsvaret. Ved utbruddet av andre verdenskrig var Sandberg elev ved Hærens flyskole. Han kom seg til Little Norway og Flyvåpnenes Treningsleir (FTL), der han ble instruktør.

I 1941 var han blant de første flygerne i den nyopprettede 45 Group ved Dorval i Quebec. Avdelingen sorterte operativt under RAFs Ferry Command, men administrativt under Flyvåpnenes treningsleir, og hadde ansvaret for ferging av nye fly fra Nord-Amerika over Atlanterhavet til Storbritannia.[2]

Etter fler enn 30 tokt på Halifax-fly ved 76 Squadron RAF, ble han testflyger, først ved Handley Page, deretter de Havilland.[3] I 1944 var han ved Empire Test Pilots' School, og var den første norske norske flyger som fikk formell testflygerutdannelse.[4]

Under krigen fløy han først for RAFs Ferry Command, senere bombeflyger ved 76 skvadron hvor han gjennomførte over tredve tokt med Handley Page Halifax. I 1944 første norske flyger som fikk formell testflygerutdannelse, ved Empire Test Pilots School. I perioden 21. april til 28. mai 1945 oppholdt han seg på Wright Field, Dayton, Ohio. Han fikk der prøvefløyet 16 flytyper, bl.a Lightning, Kingcobra og Thunderbolt, samt helikoptertypene Sikorsky YR-4 og YR-6. Etterpå dro han til Naval Air Station, Anacosta og prøvefløy 6 flytyper der, bl.a Corsair og Hellcat. Formålet med dette oppdraget var å analysere hvilke flytyper som var best egnet for Luftforsvaret i fredstid. Sikorsky R-4 var verdens første masseproduserte helikopter og det første helikopter som ble brukt av U.S. Air Force. Han kunne imidlertid ikke anbefale helikoptrene Sikorsky R-4 og Sikorsky R-6. Luftforsvarets første helikopter ble Bell 47D-1 som kom til Norge først i april 1953.

Ved opprettelsen av 335 skvadronGardermoen i 1946 var Sandberg øremerket som sjef for avdelingen. Allerede samme år ble han beordret til Kjeller som testflyger. I 1948 var han ansvarlig for innføringen av Luftforsvarets første jetfly, de Havilland Vampire. Fra 1950 var han ved nyetablerte Luftforsvarets stabsskole, og fungerte som studieleder der frem til 1953. Han var militærattaché i London i 1954 og 1955. I 1956 ble han beordret til Luftforsvarets flygeskole, der han var sjef til 1959. Deretter gikk han Forsvarets høgskole, før han i 1960 kom til Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK Kjeller) som gruppesjef.

I 1969 ble Sandberg utnevnt til formann i daværende Flyhavarikommisjonen, og han satt som leder for kommisjonen fram til 1976, da Wilhelm Mohr overtok.

Eirik Sandberg deltok også i oppstarten av Nedre Romerike Flyklubb (NRFK) og var den første skolesjefen i den første flyklubben på Kjeller flyplass.[trenger referanse]

Oberstløytnant Sandberg ble pensjonert fra LFK i 1983. Som pensjonist jobbet han i mange år ved Riksarkivet i Oslo, med ansvar for Hærens og Marinens flyvåpens arkiver. Han var også saksbehandler for Riksarkivet i krigspensjonssaker.

Sandberg ble tildelt flere utmerkelser. Blant annet mottok han St. Olavsmedaljen med ekegren,[5] Krigsmedaljen og det britiske Distinguished Flying Cross.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fem år i utlegd
  3. ^ Aftenposten 12. juli 1991
  4. ^ Fra Spitfire til F-16
  5. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 199. ISBN 8250421906.