Einar N. Sigstad
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Einar N. Sigstad | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1891 | ||
| Død | 1976 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Einar Nilsen Sigstad (født 1891, død 1976) var en norsk gårdbruker og politiker som var Bondepartiets første ordfører i Biri kommune.
Han ble utdannet som agronom ved Haave landbruksskole på Lillehammer, hvor han tok eksamen i 1912. Han overtok farsgården Sigstad i 1916 og var en driftig gardbruker. Han var sønn av Nils Evensen Sigstad og Julie Evensen (f. Homb Suttestad).
Allerede i 1931 kom den første traktoren til gards. Han giftet seg med Irene Elisabet von Enzberg (f. 1892 i Tyskland – d. 1967). Sigstad hadde en rekke posisjoner i bygdesamfunnet i årene etter han tok over farsgården og fram til 2. verdenskrig. Han var også aktiv i en rekke selskaper, og var blant annet med på komiteen som etablerte Fischer Bruk. Innenfor skogbruket var han også aktiv i Mjøsdistriktenes Skogeierforening, mens han også var formann ved Biri Meieri i flere år. I styret for Biri sparebank satt han fra 1923 til 1934. Sigstad ble aktiv i Landmandsforbundet og senere i Bondepartiet, allerede fra oppstarten av partidriften. I 1927 var Sigstad nominert på 9. plass på Bondepartiets stortingsvalgliste.
Einar Sigstad ble Bondepartiets første ordfører i Biri kommune i 1932. Årene forut for dette hadde vært preget av Det radikale folkeparti/Arbeiderdemokratene som fra 1914 og framover hadde hatt det politiske hegemoniet i Biri kommune. På slutten av 1910-tallet begynte det imidlertid å butte imot for partiet som hadde favnet både småbrukere, småkårsfolk og arbeidere i Biri. Kommunens store låneopptak i utbyggingen av elektrisitetsforsyningen og en svært vanskelig økonomisk situasjon i det generelle for kommunen, satte sitt preg på situasjonen. Fra 1920 til 1935 økte det kommunale skatteøre, altså skatten som folk måtte betale inn av sine inntekter, fra 10,9 til 18,7 prosent. Men økt skattetrykk til tross; det ble stadig færre kommunale inntekter som i perioden fra 1925 til 1935 stupte fra 2,049 millioner kroner til 995.000 kroner. I 1928 gikk Biri kommune over ende økonomisk, og måtte søke om akkord og gjeldsforhandlinger med staten og sine kreditorer – i likhet med Biri sparebank og Moelven cellulose. Sigstad var medlem av styret i Biri sparebank, da bankstyret måtte be om gjeldsordning for banken som følge av de lån som var gitt til Biri og Snertingdal kommuner samt Moelven Cellulose. Ved kommunevalget i 1931 ga biringene beskjed om at de ikke var fornøyd med den stilling kommunen var i. Dermed var veien duket for Einar Sigstad fra Bondepartiet som ny ordfører i kommunen. Det ti år gamle partiet vant gehør både blant store og små gardbrukere og deres arbeidere. Bondepartiet ble største parti i kommunestyret på Biri med sine åtte representanter ved kommunevalget. Arbeiderdemokratene ble redusert til en gruppe på seks og det samme antallet fikk Arbeiderpartiet. Under Sigstads ordførerperiode ble det forsøkt å sette i gang flere tiltak for å få flere folk i arbeid. På denne tiden var det svært mange arbeidsledige i bygda, og blant de første oppdrag Sigstad tok på seg var å dra til Oslo for å møte Sosialdepartementet.
Sigstad ba om 5 000 kroner i statlig bevilgning for å få til tiltak for å få ned arbeidsledigheten. Litt før han dro innover, hadde han også fått med seg formannskapet på å forsøke en ordning der mottakere av støtte fra fattigstyret - og arbeidsføre – ble satt i arbeid. Et utvalg ble i 1933 satt ned for å se på reglene for en slik ordning, under ledelse av Hagbart Wiklund, Henrik Brekke og Martinius Brovold. Men protokollen viste at det i hovedsak var ordfører Sigstad som hadde utarbeidet reglene.
Einar Sigstad døde i 1976.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Sveen, Torvild (2021). Gjøvik Senterparti - 100 år. Vatninga Forlag.