Hopp til innhold

Einar Gram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Gram
Født28. sep. 1817[1]Rediger på Wikidata
Trondhjem
Død23. des. 1885[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Trondhjem
BeskjeftigelseHandelsmann, politiker, trelasthandler Rediger på Wikidata
FarJacob Schavland Gram
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1. januar 1868–31. desember 1870
ValgkretsTrondhjem og Levanger
1. januar 1859–31. desember 1864
ValgkretsTrondhjem og Levanger
Trondhjems ordfører
1. januar 1861–31. desember 1861
ForgjengerChristian Petersen
EtterfølgerOve Høegh

Einar Schavland Gram (født 28. september 1817 i Trondhjem, død 23. desember 1885 samme sted) var en norsk trelasthandler og politiker. Han møtte som stortingsmann for Trondhjem og Levanger fra 1859 til 1864 og fra 1868 til 1870.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kjøpmann og stortingsmann Jacob Schavland Gram og hustru Ingeborg Henrikke Forseth. Begge foreldrene kom fra Steinkjerdistriktet. Faren eide store jord- og skoggods i Trøndelag, og drev stort innen trelast. Moren døde da gutten var i 8-årsalderen, og faren giftet seg på nytt med Inger Marie Bing.

Einar Gram giftet seg i 1843 med Dorothea Jeanette Knudtzon, som også kom fra en innflytelsesrik kjøpmannsslekt i Trondhjem, som datter av Hans Thomas Knudtzon.[2][3][4]

Forretningsmann

[rediger | rediger kilde]

Gram gikk handelsskole i Lübeck og Belfast, og skjøttet farens forretninger i Frankrike i flere omganger. Han arvet farens handelshus J.S. Gram med trelast- og rederivirksomhet samt Stjørdalsbruket i 1843, mens broren David Andreas Gram overtok Helge-Rein-By bruk i Steinkjer med tresliperi, møllebruk, brenneri med videre. Broren fikk døtrene Fredrikke Marie, gift med statsminister Ole Anton Qvam i Steinkjer, og Ingeborg Henrikke, gift med ordfører Johan Bergh i Trondhjem. Einar Gram bodde og drev forretning i Kjøpmannsgaten 34 (Hagerupgården), og hadde et pakkhus i samme gate. Han eide også mange trelastskur i Ila. Han anla også damphøvleri i Ila, som han senere solgte til tømrermester Jacob Digre, så høvleriet ble kjent som Digrebruket.[3][4]

Gram hadde mange tillitsverv i bankvesenet, så som medlem av representantskapet i Norges Bank fra 1848 til 1860, deretter medlem av direksjonen (styret) frem til sin død. Han var også medlem av direksjonen i Trondhjems Sparebank fra 1854 til 1885, direksjonen i Trondhjems Privatbank og overdireksjonen i Røros Kobberverk.[3][4]

Ordfører, stortingsmann: Gram var Trondhjems ordfører i 1861 og varaordfører i 1857, 1858 og 1859.[4] Han var valgt til stortingsmann fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger fra 1859 til 1870, men frasa seg plassen i perioden fra 1865 til 1867 og lot Helmer Lundgreen møte. I 1873 møtte Gram som stortingsmann for Michael Getz, som var sykemeldt. Over disse årene var Gram formann i Stortingets bankkomité, medlem av Stortingets tollkomité og medlem av Lagtinget.[5]

I 1850 fikk Gram bygd Nidareid gårdIlevollen, som ble regnet blant byens vakreste privatboliger. I de siste årene av sitt liv led han av mye sykdom. Etter hans død ble gården i 1887 solgt til lagmann Jacob Lindboe.[3][4][6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 294[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Thaulow, Christian (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede. Trondhjem. s. 437–438. 
  3. ^ a b c d Johansen, O.J. (1936). Den tusenårige by ved Nidelven. Trondhjem fra Olav Tryggvason til Håkon VII. Trondhjem: Aktietrykkeriet. s. 210–213. 
  4. ^ a b c d e Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 33–34. 
  5. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 294. 
  6. ^ Hasselberg, Per Kristian Johansen (15. september 2014). «Nidareid gård/Lagmann Lindboe». Historiske Trondheim. NRK Trøndelag. Besøkt 8. desember 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]