Eikespinner

Eikespinner
	eikespinner, hunn
	Nomenklatur
	Lasiocampa quercus; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	eikespinner
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Ekte spinnere
Underfamilie	Lasiocampinae
	Økologi
Habitat:	i Norge mest på lynghei
Utbredelse:	Europa

Eikespinner (Lasiocampa quercus) er en sommerfugl som tilhører familien ekte spinnere (Lasiocampidae). Denne store arten forekommer over det meste av Norge. Det norske navnet er litt misvisende da arten i Norge mest lever på røsslyng, ikke på eik. Lenger sør i Europa er eik en vanlig fødeplante.

Utseende

Eikespinneren er en ganske stor (vingespenn 58 – 90 mm) og kraftig spinner. Hunnen er større og mye tyngre enn hannen. Også utseendemessig er det stor forskjell mellom kjønnene: hannen er mørk rødbrun og har kraftige, fjærformede antenner som er ca. halvparten så lange som forvingene og en forholdsvis slank bakkropp. Hunnen er okergul, med spinkle antenner som er ca. 1/3 så lange som forvingene, og en tykk, pølseformet bakkropp. Begge kjønn har et lite hode med reduserte munndeler, hårete fasettøyne, en kropp som er tett kledt med ganske lange hår, en liten, hvit flekk midt i forvingen og et hvitgult tverrbånd som går over begge vingeparene.

Eikespinneren varierer en del i utseende inne utbredelsesområdet, stort sett blir den større jo lenger nord du kommer, mørkere på farge og med bredere lyst tverrbånd på vingene. Larven er lang og slank, mørkebrun til svart, sylindrisk, tett kledt med middels lange, lyse oppstående hår, i tillegg har den en del lange, hvitlige hår. Den har noen diffuse, hvite flekker langs sidene.

Puppen ligger i en tett, oval, brunlig kokong av silke, som virker litt lodden. Den er rødlig på farge og kort og trinn.

♂
♀

Levevis

Larvene finnes på ulike busker og trær, i Norge oftest på røsslyng (Calluna vulgaris) eller bjørk (Betula). Eik, som har gitt spinneren navn, blir veldig sjelden brukt i Norden, men er vanlig lenger sør i Europa. Andre planter som larvene er funnet på er svartor, berberis, agnbøk, villkornell, hassel, hagtorn, gyvel, mjødurt, ask, fargeginst, tindved, liguster, vivendel, poppel, hegg, slåpetorn, Rhamnus alaternus, steinnype, bjørnebær, bringebær, selje, bærlyng og filtkorsved.

De lever enkeltvis. Utviklingen tar vanligvis to år. Den siste våren kommer larvene tidlig fram og sitter gjerne ytterst på et lyngskudd for å sole seg, slik at de kan få hevet kroppstemperaturen til et nivå der den kan være aktiv. Den utvokste larven spinner seg inn i en silkekokong (jevn og hard) mellom grenene på vertsplanten. Puppen kan overvintre én eller to ganger før den klekkes. Som mange andre spinnere er eikespinnerens larver sterkt utsatte for parasitter, blant andre den store snyltefluen Tachina grossa. Både larven og kokongen er kledt med irriterende hår som verner dem mot rovdyr. Disse kan forårsake mye kløe og utslett om man får dem på huden. De voksne spinnerne er aktive fra slutten av juni til begynnelsen av august. De tar ikke næring til seg, men flyr bare for å pare seg. Hunnen flyr om natten, men mye av tiden sitter den bare i ro og sender ut feromoner. Hannen flyr om dagen, gjerne i solskinn, meget hurtig, men vinglete. Man oppfatter den gjerne bare som noe brunt som for forbi i stor fart. Hannene kan lukte hunnene på mer enn 2 km avstand, og en stillesittende hunn kan ofte få besøk av flere hanner som parer seg med den i løpet av kort tid – noen ganger kan flere hanner kjempe om tilgangen til den store hunnens kjønnsåpning. Når hunnen er paret, legger hun 200 – 300 egg som "bombes" ut over vegetasjonen når hunnen flyr over.

Utbredelse

Eikespinneren finnes gjennom det meste av Europa, videre østover til Altajfjellene. I Norge er den vanlig langs kysten i Sør-Norge og er funnet nord til det sørlige Nordland. Den flyr på tørre enger, buskmark og i åpen skog, i Norge er den særlig vanlig på lyngheier på Vestlandet.

Kilder

Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-tofsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
Nettsiden Norges sommerfugler: [2]
«Lasiocampa quercus». Plant Parasites of Europe. Besøkt 5. september 2024.

Eksterne lenker

(en) eikespinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) eikespinner hos Artsdatabanken
(sv) eikespinner hos Dyntaxa
(en) eikespinner hos Fauna Europaea
(en) eikespinner hos NCBI
(en) Kategori:Lasiocampa quercus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lasiocampa quercus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lasiocampa quercus – detaljert informasjon på Wikispecies