Eidsvoll kirke
| Eidsvoll kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Eidsvoll | ||
| Bispedømme | Borg | ||
| Prosti | Øvre Romerike | ||
| Fellesråd | Eidsvoll | ||
| Sogn | EIdsvoll | ||
| Byggeår | ca 1200 | ||
| Endringer | Restaurert 1885 og 1965 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nyromansk | ||
| Arkitekt | Carl Konopka 1885 | ||
| Byggmester | Günther Schüssler (1885) | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Tårn | Sentraltårn | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | (1956) | ||
| Døpefont | (1765) | ||
| Alter | (1765) | ||
| Plasser | 380 | ||
| Beliggenhet | |||
 Eidsvoll kirke 60°19′24″N 11°14′40″Ø | |||
| Eidsvoll kirke på Commons | |||
Eidsvoll kirke er en korskirke fra ca. 1200 i Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme.
Den romanske bygningen er i stein. Kirken er muligens Norges eldste korskirke i mur. Sydskipet hadde visstnok et Olavsalter.
Historie
[rediger | rediger kilde]Gravene viste at det høyst sannsynlig hadde stått en eldre kirke på stedet og at denne trekirken neppe kan ha stått akkurat i koret og tverrskipet, men like i nærheten. Mulig plassering av denne kirken kan ha vært i vestre del av skipet. I Heimskringla fortelles det at Olav Haraldsson gikk til messe i Eids kyrkju i året 1017.
Ved Eidsvoll kirke er det bevart en gammel hulvei som ble brukt langt inn i det forrige århundre.
Det ble foretatt arkeologisk utgravning i kor og tverrskip 1964-1965 i forbindelse med restaurering. Det ble funnet graver under kirken som var eldre enn den stående kirken. Noen lå delvis inn under murene, andre var gravd ned i jordlag som var plombert av sten og spillkalk fra byggeprosessen. De døde var lagt i enkle trekister som var orientert øst-vest uten noen form for gravgods. Det ble funnet 117 mynter under utgravninger i 1964 og 1965. Flesteparten av myntene er norske, danske og svenske middelaldermynter.
Eidsvoll kirke er flere ganger brent og ombygd. De gamle kirkebøkene ble borte ved brann.
Utsendingene til Riksforsamlingen i 1814 møttes i Eidsvoll kirke første påskedag, 10. april 1814. Hovedforhandlingene pågikk i hovedbygningen på Eidsvoll Verk i perioden 12. april til 19. mai 1814.
Altertavlen
[rediger | rediger kilde]Altertavlen i Eidsvoll kirke er fra 1765. Det er en trekonstruksjon i tre etasjer, avtagende mot toppen, der hver etasje avsluttes med forgylte pilastre med kapiteler og rokokkodekor på hver side av et maleri. Altertavlen ble restaurert etter en brann i 1883, neste restaurering skjedde i 1915 og en tredje restaurering skjedde sent på 1960-tallet.
Etter en brann i Eidsvoll kirke i august 2000, ble tre 1700-talls malerier fra den barokke altertavlen behandlet ved NIKUs konserveringsatelier i Oslo. Maleriene er utført i oljemaling på lerret med motiver fra Kristi lidelseshistorie. Særlig to av bildene var alvorlig brannskadet med omfattende blæredannelser i malingen, og konserveringsanalysene kom derfor til å konsentrere seg om denne typen varmeskader.
Det nederste bildet fremstiller Nattverden og kan sammenlignes med et rokokkomaleri i altertavlen i Aurskog kirke. Begge disse bildene fremstiller Jesus ved bordet idet han velsigner brødet. Det midterste bildet fremstiller Korsfestelsen og det øverste Oppstandelsen.
Kirkegård og omgivelser
[rediger | rediger kilde]Eidsvoll kirke har kirkegård. Prestegården er ca. 400 meter sørøst for kirken.
Adkomst til stedet, som er et velkjent turistmål, er via Rv181 og Fv502/Rv177. Pilegrimsleden går gjennom Eidsvoll fra Rise Bru i Ullensaker til Stange kommune. Eidsvoll kirke er et av de mest sentrale punktene langs leden, som ble offisielt åpnet 16. juni 2002. Dette skjedde ved at en "milestein" i granitt – den første mellom Oslo og Hamar – ble avduket på Tingvoll ved Eidsvoll kirke, stedet der Eidsivatinget møttes gjennom 900 år.
-
Eidsvoll kirke, ca 1880. -
Altertavlen
.JPG)
Kjente sogneprester
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- "Stein på stein" : Eidsvoll kirke : ved 800/100-års-jubileet 1. september 1985. Eidsvoll menighet. 1985. ISBN 8299132118.
- Lidén, Hans-Emil (1974). «Eidsvoll kirke I. Fra romansk til ny-romansk». I Birkeli, Fridtjof m.fl. Oslo Bispedømme 900 år. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 207-218. ISBN 8200089908.
- Sigrid og Håkon Christie: Eidsvoll kirke i «Norges Kirker»
- Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 649. ISBN 82-75-27022-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Eidsvoll kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Eidsvoll kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.