Egbert II av Meissen
| Egbert II av Meissen | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1060 | ||
| Død | 3. juli 1090 Selke | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Ektefelle | Oda von Meissen | ||
| Far | Ekbert I. | ||
| Mor | Immilla av Torino | ||
| Søsken | Gertrud die Jüngere von Braunschweig Gisela of Schweinfurt | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Braunschweiger Dom | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Egbert II av Meissen (eller Ekbert), født ca. 1060, død 3. juli 1090, var greve av Braunschweig (Brunswick) og markgreve av Meissen. Han var eldste sønn til markgreve Egbert I av Meissen og tilhørte det saksiske hertugdynastiet Brunonene[1].
Han etterfulgte sin far som hertug allerede som mindreårig da faren døde 11. januar 1068. Han var gift med Oda, datter av hertug Otto av Meissen-Orlamünde, som han også arvet eiendommene etter. Blant disse eiendommene var også festningen Wanderslebener Gleichen.
Opposisjon mot keiseren
[rediger | rediger kilde]I 1073 gjorde sakserne opprør mot keiser Henrik IV av Det tysk-romerske rike. Opprøret ble ledet av hertug Magnus av Sachsen og Otto av Nordheim, men det ble slått ned av hertug Vratislav II av Böhmen i et slag ved Langensalza den 9. juni 1075. Det er usikkert ut fra kildene om Egbert II deltok aktivt i opprøret, men han hadde markert seg som motstander av keiseren og hans grevskap Meissen ble overtatt av hertug Vratislav II. Året etter klarte han å drive Vratislav ut av Meissen igjen, men ble lyst fredløs. Et frisisk distrikt som var i hans besittelse ble konfiskert og gitt til Erkebispedømmet Utrecht.
Opprinnelig støttet Egbert opp om motkongen Rudolf av Rheinfeld, men i likhet med flere andre saksiske adelsmenn trakk han tilbake støtten og forholdt seg mer nøytral. Etter at Otto av Nordheim døde i 1083 ble Egbert en av de mest profilerte motstanderne mot keiser Henrik IV. I 1085 ble imidlertid Egbert og keiseren forsonet for en tid, og Egbert var vertskap for keiseren i Sachsen i juli samme år. To måneder senere blusset konflikten mellom dem opp igjen, men i 1087 ble de på nytt forsonet.
Noen kilder har antydet at da motkongen Hermann av Salm døde i september 1088, ble Egbert overtalt til å bryte med Henrik og selv søke etter å bli tysk konge. Bak dette sto blant andre biskopene Hartwig av Magdeburg og Burchard av Halberstadt. Opposisjonen ble av kort varighet, og keiseren beleiret hans slott i Gleichen i fire måneder i 1088. På julaften klarte han å unnslippe fra beleiringen med en liten styrke. Han ble dømt fredløs og fradømt sine eiendommer i Meissen og Friesland. Egbert, som var på flukt uten særlig støtte, ble drept under en trefning i 1090.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Hans gjenværende eiendommer ble arvet av hans søster Gertrude av Braunschweig og hennes mann markgreve Henrik den tykke av Friesland. Deres datter Richenza av Nordheim, Egberts niese, giftet seg ca. 1107 med Lothair av Supplinburg, den senere keiser Lothair II av Det tysk-romerske rike. De fikk datteren Gertrude ca. 1115 som i 1127 giftet seg med hertug Henrik X av Bayern.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Navnet Brunonene stammer sannsynligvis fra hertug Brun I av Sachsen og har etter all sannsynlighet gitt opphav til navnet Braunschweig
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Schlesinger, Walter (1959). Ekbert II. In: Neue Deutsche Biographie (NDB). Berlin: Duncker & Humblot. s. 428. ISBN 3-428-00185-0.