Efraín Ríos Montt
| Efraín Ríos Montt | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 16. juni 1926[1][2] Huehuetenango | ||
| Død | 1. apr. 2018[2][3] (91 år) Guatemala by | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forkynner, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Escuela Politécnica (Guatemala) | ||
| Ektefelle | María Teresa Sosa (1953–) | ||
| Søsken | Mario Enrique Ríos Montt | ||
| Barn | Adolfo Ríos Zury Ríos | ||
| Parti | Guatemalan Republican Front | ||
| Nasjonalitet | Guatemala | ||
| Utmerkelser | Quetzalordenen | ||
José Efraín Ríos Montt (født 16. juni 1926 i Huehuetenango i Guatemala, død 1. april 2018 i Guatemala by) var statssjef, president og diktator i Guatemala mellom 9. juni 1982 og frem til 8. august 1983.
Ríos Montt er mest kjent for sitt militære regime på begynnelsen av 1980-tallet, og for å ha vært ansvarlig for noen av de verste overgrepene i Guatemalas 36 år lange borgerkrig. Krigen endte med en fredsavtale i 1996. Denne borgerkrigen satte venstreorienterte opprørsgrupper mot hæren, med store mengder sivile som ble fanget i kryssild. Minst 200 000 guatemalanere ble drept under denne konflikten, noe som gjør den til en av Latin-Amerikas mest voldelige kriger i moderne historie.[trenger referanse]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Efraín Ríos Montt var et av tolv barn til godseieren Hermógenes Ríos Castillo (1896–1954) og hans hustru Consuelo Montt.[4] En av hans brødre ble katolsk biskop, Mario Enrique Ríos Montt, som senere ledet den katolske kirkes kontor til forsvar av mennekerettighetene (Oficina de Derechos Humanos del Arzobispado de Guatemala).
Ríos Montt ble gift med María Teresa Sosa Ávila og de fikk tre barn: Adolfo Homero, Luis Enrique og Zury Mayté. De to sønnene slo også inn på den militære løpebane. Adolfo Homero var militærlege og døde i 1984 i en alder av 30 år under et helikopterstyrt i departementet Petén.[5] Luis Enrique virket blant annet for forsvarsdepartementets finansavdeling og ble sjef for den nasjonale forsvarsstab, før han trakk seg tilbake med rang som general. Zury Mayté var fra 1996 til 2012 parlamentsmedlem og i 2015 presidentkandidat for partiet VIVA.[6]
Militær
[rediger | rediger kilde]I 1943 ble Efraín Ríos Montt militærpoliti, og fra 1946 var han kadett ved militærakademiet Escuela Politécnica. Han ble uteksaminert derfra i 1950 som infanterioffiser og veiingeniør. Deretter var han ved Latin American Training Center i Fort Gulick i Panamakanalsonen, den senere School of the Americas.
Etter reuten til Guatemala ble han utdanner og kompanifører ved Escuela Politécnica og ble deretter kompanifører i departementet Quiché. Fra 1963 hørte han til brigaden Mariscal Zavala, og ble dens kommandant i 1967. Fra 1970 ledet han Escuela Politécnica.
I januar 1973 ble han forfremmet til brigadegeneral og ble sjef for hærens generalstab.
Noen måneder etter tok han avskjed fra militæret for å stille som presidentkandidat.[7]
Politisk løpebane før presidentskapet
[rediger | rediger kilde]Ríos Montt var i mars 1974 kandidat for den nasjonale opposisjonsfront utgått fra Democracía Cristiana Guatemalteca (DCG), Frente Unida de la Revolución (FUR) og Partido Revolucionario Auténtico (PRA) mot kandidaten for regjeringspartiene, den norskættede general Kjell Eugenio Laugerud García. Etter offisielle opplysninger tapte Ríos Montt; han beskyldte imidlertid regjeringspartiene for valgfusk og utropte seg selv til seierherre. Selv om det forelå sterke indisier på at han faktisk hadde rett, klarte han ikke å vinne frem.[trenger referanse]
Hans anklager tok snart outrerte former: Ríos Montt mente at han var blitt rammet av en konspirasjon mellom den katolske kirke og maya-minoriteten. Ríos Montt pekte spesielt på katolske prester som venstreorienterte agenter som hadde hengt seg opp i anklager om dårlig behandling av katolske mayaer, og at han én gang nok skulle sette sine motstandere på plass.[8]
Den nye presidenten utnevnte ham til militærattaché ved den guatemalanske ambassade i Madrid, for å holde ham på avstand fra hjemlandets politiske liv.
Under tiden i Madrid led Ríos Montt under alkoholproblemer, som han klarte å overvinne etter at han i 1977 gikk over til pinsebevegelsen.[9] Ved hjemkomsten til Guatemala forlot han i 1978 formelt den katolske kirke og ble medlem av - og senere predikant i - pinsekirken El Verbo, en gren av det evangelikale nettverket Gospel Outreach med sete i Eureka i California.[7][10] Dette skritt skulle få vesentlig innflytelse på hans politiske stil og fremfor alt hans retoriske stil under presidentskapet og senere.
President ved statskupp
[rediger | rediger kilde]Den 7. mars 1982 vant general Ángel Aníbal Guevara det guatemalanske presidentvalget. Få måneder senere tok Ríos Montt makten i et statskupp sammen med flere andre høytstående generaler i den guatemalanske hæren. Dette statskuppet ble i det stille støttet av det amerikanske CIA.[trenger referanse] En militærjunta ble etablert med Rios Montt som leder og statsoverhode.
Noe det første juntaen gjorde var å kalle grunnloven ugyldig og avsette den lovgivende forsamlingen, sette opp flere hemmelige domstoler, og de begynte en aggressiv kampanje mot politiske dissidenter og motstandere av regimet. Noe som blant annet inkluderte kidnappinger, tortur og utenomrettslige drap som aldri ble etterforsket.
I 1999 presenterte fredsprisvinner Rigoberta Menchú anklager om tortur, folkemord, ulovlig fengsling og statsstøttet terrorisme mot Rios Montt og fire andre pensjonerte guatemalanske politikere og tidligere generaler. Flere andre embetsmenn i viktige stillinger ble også anklaget for flere alvorlige lovbrudd som hovedsakelig hadde foregått mellom 1978 og 1982. Blant anklagene var Montts voldelige kampanje i det guatemalanske høylandet der det bodde flere urfolk og indianerstammer som ble drept av militærjuntaen.
Det ble gjort flere forsøk på statskupp mot Rios Montt mens han satt som president. Ett av disse ble gjennomført av daværende forsvarsminister og senere president Óscar Humberto Mejía Victores. Dette kuppet prøvde han å rettferdiggjøre ved å erklære at den guatemalanske regjeringen var blitt misbrukt av religiøse fanatikere i en årrekke, og at han måtte utføre statskuppet for å redde landet fra undergangen.[trenger referanse] Victores var senere en av dem som ble anklaget for forbrytelser mot menneskeheten sammen med Rios Montt.
Ríos Montt og hans militærjunta ble på 1980-tallet forsynt med penger, våpen og militære effekter fra Reagan-administrasjonen i USA som på samme tidspunkt som de også forsynte de tungt militærstyrte regjeringene i Latin-Amerika, blant annet El Salvador og Honduras som i stor grad var ledet av høyreorienterte politikere og militære.[trenger referanse]
Avsettelse ved statskupp
[rediger | rediger kilde]Ríos Montt ble styrtet av sin forsvarsminister, Óscar Humberto Mejía Victores, i et annet statskupp den 8. august 1983.
I 2003 stilte han uten hell opp til presidentvalget, som kandidat for Guatemalas Republikanske Front (FRG).
I 2007 vendte Ríos Montt tilbake til et offentlig embete som medlem av Kongressen, og fikk anklagemyndighetens immunitet, også i et par langvarige rettssaker mot ham om krigsforbrytelser. En rekke av hans tidligere ministre og rådgivere fikk likeledes immunitet.[11][12] Ríos Montts immunitet opphørte den 14. januar 2012, da hans embetsperiode løp ut. Den 26. januar 2012 møtte Ríos Montt opp i retten i Guatemala og ble formelt tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.[13]
Rettsforfølgelse
[rediger | rediger kilde]I 1999 presenterte guatemalanske Nobels fredspris-prismottageren Rigoberta Menchú en rekke av forbrytelser som tortur, folkemord, ulovlig tilbakeholdelse og statsstøttet terrorisme begått og Ríos Montt og fire andre pensjonerte guatemalanske generaler, to av dem tidligere presidenter. Tre andre sivile som var embetsmenn i 1978 og 1982, ble også tiltalt.
I september 2005 fastslo Spanias forfatningsdomstol at spanske domstoler kunne prøve dem anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, selv om ofrene ikke var av spansk opprinnelse.[trenger referanse] I juni 2006 reiste den spanske dommer Santiago Pedraz til Guatemala for å avhøre Ríos Montt og de andre som var tiltalt i saken. Men minst 15 klager inngitt av forsvarsadvokater forhindret Pedraz i å utføre disse undersøkelser.[trenger referanse]
Den 7. juli utstedte Pedraz en internasjonal arrestordre mot Efraín Ríos Montt og de tidligere presidenter Óscar Humberto Mejía Victores og Romeo Lucas García (sistnevnte døde i mai 2006 i Venezuela). En arrestordre ble også utstedt mot de pensjonerte generalene Benedicto Lucas García og Aníbal Guevara. Tidligere innenriksminister Donaldo Álvarez Ruiz og ekspolitisjefene Chupina Barahona og Pedro García Arredondo var også på de internasjonale arrestordrer. For sin del innrømmet Ríos Montt i juli 2006 på en pressekonferanse at det var utskeielser begått av hæren under hans styre, men han benektet iherdig sin skyld i disse.[14]
Men det ble også reist sak mot ham i Guatemala. Den 10. mai 2013 ble Ríos Montt dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.[15] Han be dømt til 80 års fengsel. Ved domfellelsen sa dommer Iris Yassmin Barrios Aguilar at han var «ansvarlig for planleggingen av folkemord», som hadde gått ut over fremfor alt folkegruppen ixil.[16][17][18]
Ríos Montts sa at han ville anke.[19] Den 20. mai 2013 tilsidesatte Guatemalas konstitusjonsrett dommen, og forordnet at saken ble ført på nytt.
Ríos Montt-saken ble gjenopptatt i januar 2015.[20] Domstolen besluttet at tiltaltes angivelige senilitet tilsa rettssak bak lukkede dører, og den begynte i januar 2016, og at hvis han skulle bli funnet skyldig, skulle han slippe å sone i fengsel, gitt sin helsetilstand.[21]
Det tok tid før saken kom i gang. I oktober 2017 begynte man - bak lukkede dører. Leger hadde stilt diagnosen demens, og dermed slapp han personlig fremmøte for retten.[22]
Død
[rediger | rediger kilde]Ríos Montt døde i Guatemala by den 1. april 2018 av hjerteslag, 91 år gammel.[23][24][25]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Archivo Histórico de la Policía Nacional, From Silence to Memory: Revelations of the AHPN (Eugene, OR: University of Oregon Libraries, 2013). ISBN 978-0-985-82041-1
- Carmack, Robert M. (ed.). Harvest of Violence: The Maya Indians and the Guatemalan Crisis (University of Oklahoma Press, 1988) ISBN 0-8061-2132-7
- Cullather, Nick. (fwd. by Piero Gleijeses). Secret History: The CIA's Classified Account of its Operations in Guatemala, 1952–1954 (Stanford University Press, 1999). ISBN 0-8047-3310-4
- Dosal, Paul J. Return of Guatemala's Refugees: Reweaving the Torn (Temple University Press, 1998) ISBN 1-56639-621-2
- Falla, Ricardo (trans. by Julia Howland). Massacres in the Jungle: Ixcán, Guatemala, 1975–1982 (Westview Press, Boulder, 1994) ISBN 0-8133-8668-3
- Fried, Jonathan L., et al. Guatemala in Rebellion : Unfinished History (Grove Press, NY, 1983). ISBN 0-394-53240-6
- Gleijeses, Piero. Shattered Hope: The Guatemalan Revolution and the United States, 1944–1954 (Princeton University Press, 1991) ISBN 0-691-07817-3
- Goldston, James A. Shattered Hope: Guatemalan Workers and the Promise of Democracy (Westview Press, Boulder, 1989). ISBN 0-8133-7767-6
- LaFeber, Walter. Inevitable Revolutions: The United States in Central America. (W.W. Norton & Company, NY, 1993). ISBN 0-393-01787-7
- Perera, Victor. Unfinished Conquest: The Guatemalan Tragedy (University of California Press, 1993). ISBN 0-520-07965-5
- Sanford, Victoria . Buried Secrets: Truth and Human Rights in Guatemala (Palgrave Macmillan, NY, 2003) ISBN 1-4039-6023-2
- Schlesinger, Stephen. Bitter Fruit : The Untold story of the American Coup in Guatemala (Doubleday, Garden City, NY, 1982). ISBN 0-385-14861-5
- Sczepanski David. Anfuso, Joseph. (fwd. by Pat Robertson). Efrain Rios Montt, Servant or Dictator? : The Real Story of Guatemala's Controversial Born-again President (Vision House, Ventura, CA, 1984) ISBN 0-88449-110-2
- Shillington, John Wesley. Grappling with Atrocity: Guatemalan Theater in the 1990s (Associated University Presses, London, 2002). ISBN 0-8386-3930-5
- Stoll, David. Between Two Armies in the Ixil Towns of Guatemala (Columbia University Press, NY, 1993). ISBN 0-231-08182-0
- Streeter, S.M. Managing the Counterrevolution: The United States and Guatemala, 1954–1961 (Ohio Univ. Cent. Int. Stud., 2000) ISBN 0-89680-215-9
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jose Efrain Rios Montt, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jose-Efrain-Rios-Montt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Efrain Rios Montt, Munzinger IBA 00000016616, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.prensalibre.com/noticias/familia-tentaculos_0_40796181.html , Una familia con muchos tentáculos, Prensa Libre, 2001-11-19 lrdt 2017-10-16
- ^ https://elpais.com/diario/1984/07/17/internacional/458863223_850215.html Un hijo de Ríos Montt muere al estrellarse su helicóptero en Guatemala El Pais 1984-07-17 lest 2017-10-16
- ^ http://www.prensalibre.com/guatemala/politica/zury-rios-seria-candidata-de-viva Zury Ríos sería candidata de VIVA, Prensa Libre, 2015-04-15 lest 2017-10-11}
- ^ a b https://www.cidob.org/biografias_lideres_politicos/america_central_y_caribe/guatemala/efrain_rios_montt Efraín Ríos Montt, Biografías Líderes Políticos, CIDOB – Barcelona Center for International Affairs, 2016-02-10 lest 2017-10-16
- ^ 1955-, Bartrop, Paul R. (Paul Robert), (2012). A biographical encyclopedia of contemporary genocide portraits of evil and good. Santa Barbara, Calif.: ABC-CLIO. ISBN 9780313386787. OCLC 768800354.
- ^ https://books.google.com.gt/books?id=hXRv7g3iUL0C&printsec=frontcover&dq=isbn:8489766894&hl=es&sa=X&ved=0ahUKEwjWmdbG8PXWAhXB2yYKHY8yAUgQ6AEIJDAA#v=onepage&q&f=false Ella es lo que nosotros somos y mucho más, Ricardo Bendaña Perdomo, 2017-10-16
- ^ Joel Morales Cruz: Histories of the Latin American church. A handbook. Fortress Press, Minneapolis 2014, ISBN 978-1-4514-6564-8, s. 364.
- ^ Rigoberta Menchu et al. v. Rios Montt et al. ('Guatemala Genocide case') Hentet 19. oktober 2012
- ^ CASO CONTRA ALTO MANDO DE RÍOS MONTT Arkivert 19. oktober 2012 hos Wayback Machine. Hentet 19. oktober 2012
- ^ Doyle, Kate (våren 2012). «Justice in Guatemala» (PDF). NACLA Report on the Americas. 45 (1): 37–42. Besøkt 25. mars 2012.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juli 2007. Besøkt 30. august 2016.
- ^ [1] Arkivert 27. november 2018 hos Wayback Machine.
- ^ «{title}». Arkivert fra originalen 16. juni 2013. Besøkt 1. april 2018.
- ^ Brodzinsky, Sibylla; Watts, Jonathan (10. mai 2013). «Former Guatemalan dictator convicted of genocide and jailed for 80 years». The Guardian. Besøkt 12. mars 2017.
- ^ «Genocidal general». The Economist. 11. mai 2013. Besøkt 12. mars 2017.
- ^ Malkin, Elizabeth (10. mai 2013). «Former Leader of Guatemala Is Guilty of Genocide Against Mayan Group». New York Times.
- ^ «Guatemala Rios Montt genocide trial to resume in 2015». BBC News. 6. november 2013. Besøkt 6. november 2013.
- ^ Closed genocide trial for former Guatemalean President in 2015 Arkivert 2016-03-07, hos Wayback Machine., Indian Country Today, Rick Kearns, 15. september 2015. Retrieved 26. september 2015.
- ^ Katholische Nachrichtenagentur, 12. oktober 2017.
- ^ «Efraín Ríos Montt, Guatemalan Dictator Convicted of Genocide, Dies at 91». The New York Times. 1. april 2018.
- ^ Press, Associated (1. april 2018). «Ex-Guatemalan dictator Efraín Ríos Montt dies aged 91». the Guardian. Besøkt 1. april 2018.
- ^ «Former Guatemala Dictator Efrain Rios Montt Dies at 91». Time. Arkivert fra originalen 1. april 2018. Besøkt 1. april 2018. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. april 2018. Besøkt 1. april 2018.
