Edvard Befring

Edvard Befring
Født	11. mai 1936 (88 år); Jølster
Beskjeftigelse	Professor, friidrettsutøver
Søsken	Ottar Befring
Barn	Anne Kjersti Befring
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Jonasprisen (2007); Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
Arbeidssted	Universitetet i Oslo; Aarhus Universitet

Edvard Befring (født 11. mai 1936 i Stardalen i Jølster^[7]) er en norsk pedagog og professor i spesialpedagogikk.

Bakgrunn

Foreldrene var Thor Befring og Petra Åsta, født Gilleshammer.^[7] Edvard Befring er eldre bror av Ottar Befring.^[8] Juristen Anne Kjersti Befring er datter av Edvard Befring.^[9]

Befring tok eksamen ved Firda landsgymnas i 1956 og magistergraden i pedagogikk ved Universitetet i Oslo i 1965.

Virke

Han ble dr.philos. i 1972 og var professor i pedagogisk psykologi ved Aarhus Universitet 1972-1976,^[10] og rektor ved Statens spesiallærerhøgskole 1976-1987 og Norges første professor i spesialpedagogikk samme sted 1987-1991. Fra 1991 var han professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.^[11]

Befring har utgitt 21 fagbøker og vel 200 artikler og avhandlinger om læring, oppvekst, pedagogiske teorier- og idéer, spesialpedagogikk, forebygging av problematferd og nye faglige perspektiver, vitenskapelig metode og etikk. Han har blant annet skrevet Ungdom i et bysamfunn (doktoravhandling 1972), Skole- og atferdsproblem i omsorgspedagogisk perspektiv (1983), Læring og skole for eit verdig liv (1993), Barnevernet i Norge (2002) og Skolen for barnas beste (2004).^{[trenger referanse]}

I perioden 1998–2007 var Befring professor II ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Han var redaktør av bokverkene Barnehagepedagogikk og Liv og læring på landsbygda. Befring var initiativtaker til Høgskuleutdanninga på Sandane (fra 1981)^{[trenger referanse]} og var der styreleder i ti år. Han var også en sentral aktør for planleggingen av United World College i Fjaler og Chairman of Education Committee^[klargjør] i tolv år.

Som rektor ved Statens spesiallærerskole medvirket Befring til at spesialpedagogikk fikk et akademisk løft gjennom etableringen av et spesialpedagogisk hovedfag (cand.paed.spec.) som fra 1980 ble sidestilt med akademiske embetseksamener (cand.paed. og cand.psychol.) [1].

Befring har dominert norsk pedagogikk og lærerutdanning gjennom 1970-, 1980- og 1990-tallet, og har gjennom 35 år utdannet lærere, skolebyråkrater, pedagoger, spesialpedagoger og forskere. Hans bøker har vært pensum på alle landets universiteter og lærerskoler, og han har ledet en rekke offentlige utvalg.[2]

Utmerkelser

Han er tildelt ridderkorset av Den islandske falkeorden (1990), ISPs (Institutt for spesialpedagogikk) formidlingspris (1998) og Jonas-prisen (2007).

Befring er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden (2005) for sin innsats for funksjonshemmede og vanskeligstilte barn.^[12]^[13]

Litteratur

Vilkår for eit verdig liv. Edvard Befring 60 år, SVS Undervisningspublikasjoner, 1997.

Referanser

^ ^a ^b nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.allkunne.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.itromso.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.dagensmedisin.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.uv.uio.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.uniforum.uio.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Tangen, Reidun (25. februar 2020). «Edvard Befring». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 23. mai 2021.
^ «Ottar Befring - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 23. mai 2021.
^ Redaktionen (11. mai 2006). «Handlekraftig forhandler». www.dagensmedisin.no. Besøkt 9. november 2023.
^ Vilkår for eit verdig liv. Edvard Befring 60 år (festskrift), SVS Undervisningspublikasjoner, 1997.
^ 85 års omtale i Aftenposten 11. mai 2021
^ «Heder til Edvard Befring». Uniforum. 3. mars 2005. «I utnevnelsen i Den Kongelige St. Olavs Orden er det lagt særlig vekt på hans innsats for å skape verdige vilkår for funksjonshemmede og vanskeligstilte barn og unge.»
^ Genberg, Hilde (3. mars 2005). «-Er du stolt no, bestepappa?». Firda (på norsk). Besøkt 14. oktober 2023.

Eksterne lenker

Edvard Befring - Norsk biografisk leksikon
Edvard Befring - Store norske leksikon
Edvard Befring - Allkunne - levande leksikon
(no) Publikasjoner av Edvard Befring i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Edvard Befring i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin

[hash-ba7a32d1fdc84832b7d51ee04bafe5decd9cce41-1] .snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c7238b1ca4a7e8e0b4f83a0fef5da2cc9fa5929f-2] www.allkunne.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-218e61fdb5d364e94fea64ade39ad38a0d545e02-3] www.itromso.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1103e74a769e34b6ba0fb0d883be71f37f617628-4] www.dagensmedisin.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8d58d1ff21b75493c0b94bb220e09662e76979b7-5] www.uv.uio.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a6136548750446613ed8c42cbb87b6c3ad5baa3c-6] www.uniforum.uio.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-7] Tangen, Reidun (25. februar 2020). «Edvard Befring». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 23. mai 2021.

[8] «Ottar Befring - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 23. mai 2021.

[9] Redaktionen (11. mai 2006). «Handlekraftig forhandler». www.dagensmedisin.no. Besøkt 9. november 2023.

[10] Vilkår for eit verdig liv. Edvard Befring 60 år (festskrift), SVS Undervisningspublikasjoner, 1997.

[11] 85 års omtale i Aftenposten 11. mai 2021

[12] «Heder til Edvard Befring». Uniforum. 3. mars 2005. «I utnevnelsen i Den Kongelige St. Olavs Orden er det lagt særlig vekt på hans innsats for å skape verdige vilkår for funksjonshemmede og vanskeligstilte barn og unge.»

[13] Genberg, Hilde (3. mars 2005). «-Er du stolt no, bestepappa?». Firda (på norsk). Besøkt 14. oktober 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]