Eduard Bachl

Eduard Bachl
Født	13. okt. 1899; Neustadt an der Donau
Død	7. okt. 1968 (68 år)
Beskjeftigelse	Militært personell, offentlig tjenesteperson
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Medlem av	Schutzstaffel; SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt (ledelse av personaladministrasjon)

Eduard Bachl (1899–1968) var en tysk SS-Oberführer i Allgemeine SS (1939) og Waffen-SS (1944).^[3]

Liv og virke

Bachl deltok i første verdenskrig. Etter krigen livnærte han seg som handelsassistent og bokholder, men ble arbeidsløs mot slutten av 1920-årene. Han ble medlem av NSDAP i 1923 og meldte seg inn igjen etter partiets midlertidige forbud den 8. august 1925 (medlemsnummer 14.179).^[4] Samtidig ble han medlem av SA i 1925, før han i 1926 gikk over til SS (SS-nummer 651). I desember 1931 ble han ansatt på heltid i administrasjonen hos Reichsführer SS Heinrich Himmler. Etter at nasjonalsosialistene kom til makten, arbeidet han fra 1934 til 1938 som personalreferent hos Reichsführer SS og ledet i 1938/39 administrasjonskontoret ved SS-Oberabschnitt Elbe. I 1939/40 hadde han ansvar som stabsintendant (IVa) for forsyningen til 12. SS-Totenkopfstandarte. Fra 1940 til 1942 ledet han administrasjonskontoret ved SS-Oberabschnitt West.^[5]^[6]

Etter invasjonen av Sovjetunionen skrev han i september 1941 skriftet «Der Kampf im Osten». Fra slutten av januar 1942 var han intendant (IVa) i Kampfgruppe Jeckeln, som var ansvarlig for krigsforbrytelser. Fra begynnelsen av august 1942 til midten av januar 1945 var han SS-Wirtschafter i staben til Høyere SS- og politifører Ostland og Russland-Nord, Friedrich Jeckeln.^[5] I Latvia var han som SS-Wirtschafter involvert i jødeforfølgelsene. Bachl og Wilhelm Schitli, som hadde ansvar for tvangsarbeid for jøder, hadde også kommandoen over SS-administrasjonen ved konsentrasjonsleiren Kauen.^[7]

Selv etter oppløsningen av HSSPF Ostland fortsatte han å tilhøre Jeckelns stab frem til våren 1945. I sluttfasen av andre verdenskrig, fra slutten av mars til begynnelsen av mai 1945, var han SS-Wirtschafter hos sjefen for Waffen-SS i Norge. Etter krigen ble han internert i Akershus festning.^[6]

Senere levde Bachl som ansatt i München. En etterforskning mot ham i Hamburg etter hans død ble avsluttet i 1973 uten resultat.^[8]

Litteratur

Jan Erik Schulte: *Tvangsarbeid og tilintetgjørelse. SS' økonomiske imperium. Oswald Pohl og SS-Wirtschafts-Verwaltungshauptamt 1933–1945.* Schöningh, Paderborn m.fl. 2001, ISBN 3-506-78245-2 (Samtidig: Bochum, Univ., Diss., 1999). Wolfgang Proske: *Høyre hånd for HSSPF Ostland i økonomi- og administrasjonsspørsmål: Eduard Bachl*, i: Wolfgang Proske (red.): *Gjerningsmenn Hjelpere Medløpere*. Bind 13: NS-belastede fra Niederbayern. Kugelberg, Gerstetten 2022, ISBN 978-3-945893-21-0, s. 22–37.

Referanser

^ ^a ^b ^c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, nummer i rekken 504^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Sterberegister des Standesamtes München Nr. 1251/1968.
^ Bundesarchiv R 9361-IX KARTEI/981379
^ ^a ^b Jan Erik Schulte: Zwangsarbeit und Vernichtung. Das Wirtschaftsimperium der SS. Oswald Pohl und das SS-Wirtschafts-Verwaltungshauptamt 1933–1945, Paderborn u. a. 2001, S. 462
^ ^a ^b Vasilij Stepanowitsch Christoforow, Vladimir Gennadjewitsch Makarow, Matthias Uhl: Verhört: Die Befragungen deutscher Generale und Offiziere durch die sowjetischen Geheimdienste 1945–1952 (= Veröffentlichungen des Deutschen Historischen Instituts Moskau, Band 6). De Gruyter, Berlin 2015, ISBN 978-3-11-041604-6, S. 354, FN. 31.
^ Christoph Dieckmann: Das Ghetto und das Konzentrationslager in Kaunas, 1941–1944. In: Ulrich Herbert, Karin Orth, Christoph Dieckmann (Hrsg.): Die nationalsozialistischen Konzentrationslager – Entwicklung und Struktur. Band I, Wallstein-Verlag, Göttingen 1998, ISBN 3-89244-289-4, S. 454
^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main 2007, S. 23

Autoritetsdata

[hash-eb81109143dbbca6b0db49a4bf5708a27034d0e4-1] Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2832856f8e5c9a49b6d621c9dc234bb5cd1e7de1-2] Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, nummer i rekken 504^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Sterberegister des Standesamtes München Nr. 1251/1968.

[4] Bundesarchiv R 9361-IX KARTEI/981379

[Schulte4622-5] Jan Erik Schulte: Zwangsarbeit und Vernichtung. Das Wirtschaftsimperium der SS. Oswald Pohl und das SS-Wirtschafts-Verwaltungshauptamt 1933–1945, Paderborn u. a. 2001, S. 462

[Verhört2-6] Vasilij Stepanowitsch Christoforow, Vladimir Gennadjewitsch Makarow, Matthias Uhl: Verhört: Die Befragungen deutscher Generale und Offiziere durch die sowjetischen Geheimdienste 1945–1952 (= Veröffentlichungen des Deutschen Historischen Instituts Moskau, Band 6). De Gruyter, Berlin 2015, ISBN 978-3-11-041604-6, S. 354, FN. 31.

[7] Christoph Dieckmann: Das Ghetto und das Konzentrationslager in Kaunas, 1941–1944. In: Ulrich Herbert, Karin Orth, Christoph Dieckmann (Hrsg.): Die nationalsozialistischen Konzentrationslager – Entwicklung und Struktur. Band I, Wallstein-Verlag, Göttingen 1998, ISBN 3-89244-289-4, S. 454

[8] Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main 2007, S. 23

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]