Dyrtidsregulering
Dyrtidsregulering var en regulering i Danmark av lønn og visse offentlige overføringsinntekter, for eksempel folkepension, som ble innført i 1919 og avskaffet i 1987. Reguleringen fulgte utviklingen i prisene og bygget på det reguleringspristallet Danmarks Statistik offentliggjorde fire ganger årlig. Hver gang pristallet steg tre poeng, ble det utløst en dyrtidsporsjon.
Inntil 1975 hadde de fleste offentlig ansatte og visse privatansatte funksjonærer en prosentvis regulering, hvilket betød at dyrtidsporsjonene ble større for de høytlønnede enn for de lavtlønnede. Fra 1976 til 1982 ble en del av dyrtidsreguleringen innefrosset i Lønmodtagernes Dyrtidsfond.
Ordningen var fra 1970-årene politisk omstridt. Den ble suspendert i 1983 og avskaffet endelig i 1987 som ledd i bekjempelse av inflasjonen.[1]
Dyrtidsporsjoner
[rediger | rediger kilde]En dyrtidsporsjon (dyrtidsportion) var et lønnstillegg som utløses i løpet av en overenskomstperiode hvis stigningene i konsumprisene nådde over en viss størrelse (som regel 3 prosentpoeng).
I høyrenteperioden mellom ca. 1960 og 1986 inngikk dyrtidsporsjoner i flere overenskomster og inngikk i reguleringene av flere overføringsinntekter (især pensjoner).
I 1986 ble dyrtidsporsjonene fjernet gjennom et lovinngrep.
Det ble i årene 1977 til 1979 innført en tvungen sparing av lønnstilleggene, hvor de utløste dyrtidspensjoner ble innefrosset i Lønmodtagernes Dyrtidsfond. Pengene kunne bare heves ved pensjonering.
I perioden hvor dyrtidspensjoner inngikk i overenskomstene var det en vesentlig faktor ved overenskomstforhandlingene å fastsette hvilket år som skulle være grunnlag for beregningene – alt annet like ville det utløses flere dyrtidsreguleringer hvis et tidlig år ble lagt til grunn enn hvis et nyere basisår ble lagt til grunn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dyrtidsregulering, 1919-1987». danmarkshistorien.dk (på dansk). Besøkt 12. august 2020.