Dyptliggende enkelthvelvstasjon
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En dyptliggende enkelthvelvstasjon (fra russisk: Односводчатая станция глубокого заложения Odnosvodtsjataja stantsija glubokogo zalozjenija) er en type dyptliggende undergrunnsstasjon, der perrongen(e) befinner seg i en høy og bred hall med ett enkelt hvelv. Begrepet stammer trolig fra Leningrad, der vanskelige grunnforhold har resultert i at de fleste undergrunnsstasjonene ligger på stort dyp. For å motstå det høye jordtrykket ovenfra, ble de første stasjonene bygget som pylon- eller pilarstasjoner bestående av tre separate haller støttet opp av kraftige pyloner eller pilarer. Byens første enkelthvelvstasjoner, Politekhnitsjeskaja og Plosjtsjad Muzjestva, der sporene befinner seg henholdsvis 65 og 67 meter under bakkenivå, sto begge ferdig i 1975. Tatt i bruk i andre byer fikk byggestilen tilnavnet «Leningradteknologi». I Moskva finnes det bare én stasjon av denne typen; Timirjazevskaja, som åpnet i 1991, men det finnes flere grunne enkelthvelvstasjoner der.