Hopp til innhold

Dykdalb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dykdalb (også duc d'albe, dikkedalb, pæleknippe og mange andre varianter) er en fortøyningsinnretning.

Den består av 3–15 pæler som er rammet på skrå ned i havbunnen. Pælene er tradisjonelt trestokker, men i moderne dykdalber blir også stål brukt. Over vannspeilet er pælene forbundet med stålbånd, trekiler eller kjetting. Dykdalber brukes i havner og elvemunninger. De plasseres ofte i forlengelsen av en kaifront for å gjøre det mulig å fortøye skip som er lengre enn kaia. Dykdalber kan også brukes for å markere seilingsleder. Av og til blir fyrlykter og sjømerker plassert på en dykdalb.[1]

Nederlandske sjømenn skal ha bragt dykdalben til Norge. Man kan fortsatt finne slike flere steder langs kysten, bl.a. står det en dykdalbe på Kokkenes i Lillesand havn. Det er også en hel rekke med dem i Glomma fra Fredrikstad og opp mot Sarpsborg.[2]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «dykdalb» kommer som lånord gjennom tysk Duckdalbe, fra nederlandsk dukdalf, som igjen består av duk- og dalf; første ledd kommer av middelnederlandsk duken, «dukke, dykke», og andreledd kommer av dallen, «påle». Betegnelsen duc d'albe kommer tilsynelatende av fransk duc d'albe, «hertug av Alba»; hertugen som det refereres til er Fernando Álvarez de Toledo (1502–1582), som slo ned et nederlandsk protestantisk opprør i 1567.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brandtzæg, Anton (1965). Forelesninger ved Norges tekniske høgskole i havnebygging. Norges tekniske høgskole. s. 187–208. 
  2. ^ Johansen, John Gustav (2003): "Ein dykdalbe, kva er det?" - Det var en gang, nr. 8
  3. ^ de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. 5. opplag, Kagge Forlag (2014). s. 756

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]