Drivstoffinnsprøytning
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Drivstoffinnsprøytning innebærer at man sprøyter inn drivstoff til luften som strømmer inn i en forbrenningsmotor gjennom spesielle dyser. I dag har dette erstattet forgasseren i så godt som alle bensinmotorer som produseres for bruk i biler.
Den første masseproduserte personbilen med elektronisk innsprøytning var Volkswagen 1600 i 1969, mens mekanisk drivstoffinnsprøytning da hadde vært i bruk på blant annet dyrere modeller fra Mercedes-Benz i omkring 10 år. Utviklingen ble ledet av Bosch på 1930-tallet, og systemet benyttes blant annet på kampflyet Messerschmitt Bf 109 under andre verdenskrig. Den franske V8-motoren «Antoinette» som ble patentert i 1902, hadde verdens første mekaniske bensininnsprøytning.
Drivstoffmengden reguleres med trykket mot dysene, innsprøytningstid eller begge. Å opprettholde et konstant drivstofftrykk, samt å regulere innsprøytningstiden, gir en svært nøyaktig drivstoffmengde. Et konstant trykk opprettes mellom en pumpe og en bensintrykksregulator. Dette trykket, som kan være omkring 50 psi ligger på dysene, som igjen inneholder ventiler som åpnes og lukkes med elektriske signaler. Dette styres av en mikroprosessor som mottar signaler fra ulike sensorer i bilen og styrer drivstoff/luftblanding, tenning, kamstilling, instrumenter, speedometer med mer, avhengig av hvor avansert den er.
Den fremste fordelen med drivstoffinnsprøytning er at systemet doserer drivstoffet mer nøyaktig enn en forgasser. Derfor kan motoren tilpasse seg ulike driftsforhold (temperatur, belastning med mer) og alltid få rett mengde drivstoff. Dette gir en jevnere gange og lavere utslipp.