Hopp til innhold

Drevjemoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drevjemoen
LandNorges flagg Norge
Kart
Drevjemoen
65°59′36″N 13°17′35″Ø

Kong Haakon VII besøker leiren i 1922

Drevjemoen er en militærleir i Drevja, 30 kilometer nord for Mosjøen. Leiren ble anlagt i 1911, som Drevjamoen ekserserplass eller bare Drevja ekserserplass, og gradvis utbygget i løpet av mellomkrigstiden. Anlegget består i alt av 55 bygninger, og flere av disse ble i 2004 fredet etter Kulturminneloven.[1]

Den var en tid standkvarter for Sør-Hålogaland regiment. Leiren disponeres nå av Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14.[2][3][4]

Skytebane og øvelsesområde hører til leiren som i årene 1920 til 1940 var rekruttskole for Infanteriregiment nr. 14 IR14.[5]

I mai 1940 overtok okkupasjonsmakten Drevja leir som ligger nær ved Nordlandsbanen. Under andre verdenskrig var Drevja en hovedleir for utbygging av jernbanen. Her var et stort antall sovjetiske krigsfanger.

Sommeren 1945 ble Drevjamoen sykeleir med 500-600 senger for sovjetiske krigsfanger.[6][5]

I 1946 ble leiren igjen tatt i bruk som rekruttskole.

Bygningsmasse

[rediger | rediger kilde]

En av de fredede bygningene er eldre enn militærleiren og tilhørte gården Blåfjell, mens seks er oppført i forbindelse med etableringen av leiren i perioden 1915–20. De øvrige er oppført på 1960- og 70-tallet i forbindelse med utbygging til repetisjonsøvingsenter.

De fleste eldre bevarte bygningene ligger i det øverste området av leiren. Dette er «Blåfjellstua», stabsbrakke, befalsmesse og underoffisersmesse. I dette området lå også opprinnelig en sykestue, som brant i 1942. Nedenfor lå opprinnelig tre to-etasjes soldatbrakker (Salten, Ranen, Vefsn) med tilhørende kjøkken- og spisesalsbrakke. Av disse bygningene er bare en av spisesalsbrakkene (Vefsn) bevart. I perioden 1920–40 var det også flere andre bygninger i etablissementet.[7]

Forsvarsbygg hadde om lag år 2000 en gjennomgang av hele sin bygningsmasse med en avsluttende antikvarisk vurdering. Flere bygninger på Drevjamoen var i verneklasse 1, og disse ble i 2004 fredet etter kulturminneloven.

Gravplassen

[rediger | rediger kilde]

Nær ved sykestua var en gravplass for døde sovjetiske krigsfanger. I mange tilfelle kom de fra det nærliggende lasarettet. Under Operasjon Asfalt i 1951 angir Krigsgravtjenesten 297 oppgravde lik som da ble flyttet til Tjøtta.

Gravplassen har en minnestøtte som ble laget av de overlevende sovjetiske frigitte krigsfangene tidlig på sommeren 1945. Minnestøtten ble på 1990 tallet betegnet som "ikke vedlikeholdt", og den originale inskripsjonen manglet. Dessuten var gravplassen tilgrodd. Minnestøtten er ikke nevnt i Krigsgravtjenestens oversikt fra 1979.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Besøkt 3. februar 2024. 
  2. ^ «Drevja ekserserplass». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 26. april 2021. 
  3. ^ «Drevjamoen». Forsvaret (på norsk nynorsk). Besøkt 26. april 2021. 
  4. ^ «Drevjas 100 år gamle historie ivaretas». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 26. april 2021. 
  5. ^ a b Leraand, Dag (17. januar 2024). «Drevjamoen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. februar 2024. 
  6. ^ Einar Kr. Steffenak: De russiske krigsfanger i nord, forspill, repatriering og etterspill. s. 162 - 210. I Årbok for Rana. Bind XXXV. 2002.Årbok for Rana. no. 2002. s. 189. 
  7. ^ Uffe Drost: Sovjetiske minnestøtter over russere som døde i Nordland under 2. verdenskrig. s. 147 - 161. I Årbok for Rana. Bind XXXV. 2002.Årbok for Rana. no. 2002. s. 149. 
  8. ^ Uffe Drost: Sovjetiske minnestøtter over russere som døde i Nordland under 2. verdenskrig. s. 147 - 161. I Årbok for Rana. Bind XXXV. 2002.Årbok for Rana. no. 2002. s. 149.