Dreiemomentomformer
En dreiemomentomformer, noen ganger bare kalt momentomformer,[1] er en væske-kobling som overfører roterende kraft fra en drivmotor til en roterende drevet last. De er for eksempel utbredt i kraftoverføringen på biler med forbrenningsmotor og automatisk girkasse. Omformeren er vanligvis plassert mellom motorens fleksplate og girkassen, som er tilsvarende plassering til den mekaniske clutchen i en manuell girkasse.
Hovedkarakteristikken til en dreiemomentomformer er dens evne til å øke dreiemomentet når rotasjonshastigheten på utgangen er så lav at væsken som kommer fra turbinens buede skovler kan avbøyes fra statoren mens den er låst mot en enveisclutch. På denne måten fungerer dreiemomentomformeren som et reduksjonsgir. Dette er en funksjon utover en enkel væskekobling som kan matche rotasjonshastigheter, men som ikke multipliserer dreiemomentet og dermed reduserer effekten.
Hydrauliske systemer
[rediger | rediger kilde]Den vanligste formen for dreiemomentomformere i automatgir på biler er den hydrokinetiske enheten beskrevet i denne artikkelen. Det finnes også hydrostatiske systemer som er mye brukt i små maskiner som kompakte gravemaskiner.
Mekaniske systemer
[rediger | rediger kilde]Det finnes også mekaniske design for trinnløse girsystem, og disse har også muligheten til å øke dreiemomentet. Disse inkluderer pendelbaserte Constantinesco-dreiemomentomformere, Lambert friksjonsgir og kilereimvariator med ekspanderende reimskiver og beltedrift.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Fallet, Truls (31. juli 2020). «momentomformer». Store norske leksikon. Besøkt 19. juli 2022.