Dr. No (film)
| Dr. No | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Action / Eventyr / Thriller | ||
| Utgivelsesår | 1962 | ||
| Prod.land | Storbritannia | ||
| Lengde | 1 t. 45 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 15 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Terence Young | ||
| Produsent | Harry Saltzman Albert R. Broccoli | ||
| Manusforfatter | Richard Maibaum Johanna Harwood Berkeley Mather | ||
| Musikk | Monty Norman John Barry | ||
| Sjeffotograf | Ted Moore | ||
| Klipp | Peter Hunt | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Sean Connery | ||
| Biroller | Ursula Andress Joseph Wiseman Jack Lord Bernard Lee | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | USD 1 million | ||
| Prod.selskap | Eon Productions | ||
| Premiere | 5. oktober 1962 (London) 1. april 1963 (Norge) 8. mai 1963 (USA) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Dr. No er en britisk James Bond-film fra 1962 regissert av Terence Young. Filmen handler om den den britiske agenten James Bond som sendes på oppdrag for å undersøke dødsfall og forsvinninger i Karibia. Jakten bringer ham til en mystisk øy hvor en forsker ved navn dr. No driver et atomreaktor. Hovedrollen som James Bond spilles av Sean Connery, mens sentrale biroller spilles av Ursula Andress, Joseph Wiseman og Jack Lord. Dr. No var den første filmen James Bond. Den er basert på Ian Flemings roman Dr. No, som er den sjette romanen om Bond.
Handling
[rediger | rediger kilde]James Bond blir sendt til Jamaica for å samle informasjon i forbindelse med at den britiske agenten kommandør Strangways og hans sekretær har forsvunnet på mystisk vis.
Ved flyplassen i Kingston blir Bond møtt av en av dr. Nos lakeier, som utgir seg for å være sjåfør for guvernøren. Når han blir avslørt, begår han selvmord umiddelbart. I guvernørboligen finner Bond ut at Strangways nylig hadde fått en interesse for fisking, og at han hadde ansatt en øyboer ved navn Quarrel som guide. Bond oppsøker Quarrel som ikke er samarbeidsvillig fordi han er usikker på om Bond er alliert eller fiende. Felix Leiter fra CIA går imidlertid god for ham. Mens Bond undersøker Strangways' hjem, finner han en kvittering fra en lokal geolog, prof. Dent, som hjalp Strangways å analysere steinprøver fra en øy i nærheten kalt Crab Key. Dent påstår at steinene er vanlig pyritt, men Bond finner ut at de er radioaktive. Det viser seg at Dent er en av dr. Nos allierte. Etter et feilslått angrep med en tarantell, bruker Dent guvernørens sekretær, frk. Taro, til å lure ham til sengs. Når Dent kommer for å myrde Bond, er Bond klar og dreper Dent etter en kort utspørring, som gir Bond svar på hvorfor Strangways ble myrdet.
Bond og Quarrel seiler til Crab Key hvor de møter Honey Ryder, en skjellsamler. Snart blir de oppdaget og tvunget til å søke ly lengre inn i øya. Quarrel blir drept av dr. Nos sagnomsuste «drage», en motorisert gjenstand som spyr flammer. Bond og Ryder blir tatt til fange av dr. No. Dr. No forteller at han er medlem av SPECTRE og at han på Crab Key jobber med å destruere amerikanske rakettutskytninger fra Cape Canaveral fordi hans tjenester ikke ble kjøpt verken av Vest og Øst.
Bond er tatt til fange og blir plassert i en celle som han klarer å rømme fra. Han overlaster dr. Nos atomreaktor som skulle sabotere en amerikansk rakettutskytning.
Om filmen
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ian Flemings romaner om James Bond hadde mottatt gode kritikker, men James Bond var likevel ikke et kjent navn på begynnelsen av 1960-årene. Regissøren av Dr. No, Terence Young, vurderte kjente stjerner som Richard Johnson og Cary Grant. En av produsentene, Harry Saltzman, fortalte at deres førstevalg var Roger Moore (som senere kom til å spille Bond i sju filmer), men at han var opptatt med TV-serien The Saint på den tiden. Andre store navn som ble vurdert var Patrick McGoohan, James Mason og David Niven (som senere spilte i en uoffisiell versjon av Casino Royale fra 1967). Til slutt bestemte produsentene seg for å bruke Sean Connery, en relativt ukjent skuespiller på den tiden.
Anmelderne
[rediger | rediger kilde]Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye på 95 % på Rotten Tomatoes.[1]
Kjøretøy og hjelpemidler
[rediger | rediger kilde]- Walther PPK – Teknisk sett det eneste hjelpemiddelet i hele filmen. Bond får dette våpenet mot sin gamle Beretta, som ifølge major Boothroyd (Q) ikke har nok kraft til å stoppe en fiende. M argumenterer med at siden han overtok roret som sjef, har det vært 40 % mindre dødsfall blant 00-agenter. Walther PPK har vært Bonds signaturvåpen og har brukt det fram til Tomorrow Never Dies, da han bytter til Walther P99.
- 1957 Chevrolet Bel Air kabriolet – ikke en offisiell Bond-bil, men Bond er passasjer hos herr Jones, en av dr Nos undersåtter. Herr Jones begår selvmord og Bond kjører kabrioleten til guvernørboligen i filmen.
- Sunbeam Alpine Series 1 – Bond kjører en Sunbeam Alpine i en kort periode hvor han blir jaget av en LaSalle-likbil og fra frk Taros hus til havna der han møter Leiter og Quarrel.
Rollebesetning
[rediger | rediger kilde]- Sean Connery – James Bond
- Joseph Wiseman – Dr. No
- Ursula Andress – Honey Ryder
- Jack Lord – Felix Leiter
- Anthony Dawson – Professor Dent
- Zena Marshall – Miss Taro
- John Kitzmiller – Quarrel
- Eunice Gayson – Sylvia Trench
- Bernard Lee – M
- Peter Burton – Major Boothroyd (Q)
- Lois Maxwell – Miss Moneypenny
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dr. No (1962)». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 15. august 2019.
