Douglas Haig
| Douglas Haig | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juni 1861[1][2][3][4] Charlotte Square, Edinburgh | ||
| Død | 29. jan. 1928[1][3][4][5] (66 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, arméoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Brasenose College (1880–)[6] Clifton College (1875–)[6] Royal Military College, Sandhurst Edinburgh Collegiate School | ||
| Ektefelle | Dorothy Maud Vivian (1905–)[7][8] | ||
| Far | John Haig[7][9] | ||
| Mor | Rachel Mackerras Veitch[7][9] | ||
| Søsken | George Ogilvy Haig[7] Henrietta Frances Haig[7] | ||
| Barn | Irene Astor, Baroness Astor of Hever[7] George Haig, 2nd Earl Haig[10] Lady Alexandra Haig[7][9] Lady Victoria Haig[7][9] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Dryburgh Abbey[6] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Tistelordenen, storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Royal Victorian Order, Order of Merit storkommandørridder av Den indiske imperieordenen | ||
| Kallenavn | Butcher Haig | ||
| Troskap |  Storbritannia | ||
| Våpenart | British Army | ||
| Tjenestetid | 1884–1920 | ||
| Militær grad | Feltmarskalk | ||
| Enhet |  British Army | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Mahdi-krigen Andre boerkrig | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Douglas Haig (1861–1928) var en britisk offiser og feltmarskalk under den første verdenskrig. Han kommanderte Den britiske ekspedisjonsstyrken (BEF) fra 1915 til krigens slutt og var kjent som den britiske offiseren som hadde flest tap. På grunn av dette (2 millioner av hans menn døde under krigen) ble han gitt tilnavnet «Butcher Haig». Han var øverstkommanderende under slaget ved Somme (med de største tap i britisk historie), slaget ved Passchendaele (også kalt det tredje slaget ved Ypres) og hundredagersoffensiven i 1918.
Han var en populær offiser i årene umiddelbart etter krigen, og hans begravelse var nasjonal sørgedag. Imidlertid ble han fra 1960-årene stadig mer kritisert for sin ledelse under krigen. Alan Clarks bok The Donkeys (1961) førte til at frasen «løver ledet av esler» (tapre soldater ledet av elendige ledere) ble popularisert. Clark tilla en tysk general denne frasen, men innrømmet før sin død at han hadde løyet om dette.[11] Fra 1980-årene har imidlertid historikere (og mange veteraner) fortsatt å prise Haigs lederskap.[12]
Etter første verdenskrig ble Haig i 1919 tildelt den arvelige adelstittelen jarl Haig. Han ble deretter omtalt som lord Haig. Haig ble utnevnt til ridder av Tistelordenen, var storkorsridder av Order of the Bath og av Royal Victorian Order, mottok den britiske Order of Merit og var storkommandørridder av Den indiske imperieordenen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Douglas Haig, 1st Earl Haig, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Douglas-Haig-1st-Earl-Haig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24088, oppført som Haig, Douglas, Earl of[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25136[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id haig-douglas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 33633[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p1602.htm#i16011, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500021294, utgitt 4. mars 2015, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gordon Corrigan, Mud, Blood and Poppycock,2002, p. 213.
- ^ Todman, D. The Great War: Myth and Memory, (London, 2005), p. 73-120.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Douglas Haig, 1st Earl Haig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Douglas Haig hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Douglas Haig hos The Peerage
- «Why you should stop believing this WW1 myth», av Imperial War Museums, fra YouTube, lengde 0:13:45