Hopp til innhold

Dominique Marie Jean Rey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dominique Marie Jean Rey
Født21. sep. 1952[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Saint-Étienne
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1984–), diakon (1983–), katolsk biskop (2000–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Bishop of Fréjus and Toulon (2000–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedInstitut Catholique de Paris
NasjonalitetFrankrike
Våpenskjold
Dominique Marie Jean Reys våpenskjold
Dominique Marie Jean Rey på Commons

Dominique Marie Jean Rey (født 21. september 1952 i Saint-Étienne i Frankrike) er en fransk katolsk prelat og biskop av Fréjus-Toulon.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Dominique Rey ble født i 1952 som den yngste av syv barn. Etter å ha studert økonomi i Lyon og tatt doktorgrad i skattefag i Clermont-Ferrand, arbeidet han fra 1976 til 1979 som skatteinspektør ved generaldirektoratet for skatter i finansdepartementet.

I 1979 begynte Rey å studere teologi ved Institut Catholique i Paris, hvorfra han ble uteksaminert med en grad i katolsk teologi og et diplom i kanonisk rett.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Den 23. juni 1984 ble han presteviet som medlem av Emmanuel-fellesskapet for erkebispedømmet Paris av erkebiskop Jean-Marie Lustiger. Han var kapellan ved Lycée Stanislas i Paris (1984–85), kapellan i sognet Sainte-Marie-des-Batignolles i det 17. arrondissement (1985–86) og ledende kapellan ved Paray-le-Monial (1986–88) . Fra 1988 til 1995 var han ansvarlig for prestene og seminaristene tilknyttet Emmanuel-fellesskapet. I 1995 ble han sogneprest ved Sainte-Trinité i Paris.

Biskop av Fréjus-Toulon

[rediger | rediger kilde]

Den 16. mai 2000 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av bispedømmet Fréjus-Toulon. Kardinalerkebiskop Jean-Marie Lustiger bispeviet ham den 17. september samme år. Medkonsekranter var kardinal Bernard Panafieu og biskop Joseph Madec.

I 2001 ønsket Dominique Rey Points-Coeur-søstrene velkommen til bispedømmet Fréjus-Toulon. I 2008 inkardinerte han Thierry de Roucy og anerkjente kanonisk Points-Coeur-fellesskapet (grunnlagt av Thierry de Roucy) og alle dets grener. Deretter ordinerte Dominique Rey til prester mange seminarister fra Points-Coeur utdannet i Argentina, Chile eller ved Venerable English College i Roma. I februar 2016 erklærte Dominique Rey Thierry de Roucy suspendert a divinis (suspensjonen forbød ham å utøve sitt prestedømme, det vil si forbød ham å administrere sakramentene) for markant brudd på lydighetsforpliktelsen.

I oktober 2019, mens Amazonas-synoden ble avholdt i Vatikanet, kom den åttende Summorum Pontificum-pilegrimsreise ledet av Dominique Rey, med Claude Barthe som kapellan, til Peterskirken. De ble ønsket velkommen dit av kardinal Angelo Comastri. Dominique Rey feirer et pontifikal liturgi der og forklarer denne manifestasjon av devosjon: «Tradisjonen er ikke et museum, men en elv som har sin kilde i Kristi mysterium og som gjennom sin lære, tilbedelsen og kirkens liv vanner påfølgende generasjoner gjennom århundrene. Det er et spørsmål om å forsone katolikker med deres hundre år gamle arv, å finne i våre røtter, som her slutter seg til Peters apostoliske vitnesbyrd, saften som vil nære vår tro i dag». Ukebladet La Vie videformidlet en kjenner av bispedømmet Fréjus-Toulons kommentar: «Det kunne ha sett ut som en provokasjon».

I mai 2022, etter et inspeksjonsoppdrag ledet av erkebiskop Jean-Marc Aveline av metralerkebispedømmet Marseille, som Fréjus-Toulon er suffragan under, bestemte Vatikanet seg for å suspendere årets oppkommernde ordinasjoner av prester og diakoner i bispedømmet Fréjus-Toulon. [2] Avgjørelsen var oppsiktsvekkende og enestående. Dominique Rey tok ad notam denne suspensjonen velkommen i «smerte og tillit».

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Le temps du visage, 2016. Eds. de l'Inférieur ISBN 978-2-9544818-1-4
  • Qui enverrai-je ?, 2010. Eds. Artège ISBN 978-2-3604-0020-1
  • Le Prêtre, Tempora, 2009
  • Les Mystères du rosaire, Emmanuel, Paris, 2008
  • Peut-on être chrétien et franc-maçon ? Salvator, Paris, 2007, ISBN 978-2-7067-0517-5
  • Les Rencontres de Jésus, Emmanuel, Paris, 2006

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13620351r, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Elise Ann Allen: French bishop announces ‘pastoral visits’ amid ordination delay, Vatican probe. Crux, 2022-06-28
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org reyd, lest 30. juni 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dominique_Marie_Jean_Rey&oldid=24579184»