Dol Amroth
Dol Amroth var en havneby i Gondor, som lå på en halvøy nord for Belfalas. Fra byen styrte en prins over Dor-en-Ernil, et len i Gondor. Under ringkrigen var Imrahil prins i Dol Amroth.[1]
Området nord for det som senere ble Dol Amroth, Edhellond, var bebodd av alver, og det var derfor flyktninger fra Númenor bosatte seg i Belfalas. Det var Elendil som ga prinsene av Dol Amroth sin tittel, mot slutten av andre tideverv.
Den alviske kongen Amroth var den siste alven som forlot området[2], først i 1981 i det tredje tideverv, da han forsvant på sjøen på letning etter sin kone Nimrodel. Det var herfra de tok navnet Dol Amroth (Amroths fjell).
Galador var den første prinsen av Dol Amroth. Han var sønn av Imrazôr, et menneske som ifølge legendene giftet seg med alven Mithrellas. Dette alveblodet kunne Legolas se i prins Imrahil, 22 generasjoner senere. Ellers var det godt kjent at númenorsk blod rant tykt gjennom årene til folket i Dol Amroth. De var høye, med grå øyne og mørkt hår, og de var noen av svært få i Gondor som snakket Sindarin på en daglig basis.
Dol Amroth var sannsynligvis en av de største militære maktene i Gondor, da de ved slaget på Pelennor-engene brakte 700 godt utstyrte soldater, mer enn noen av de andre lenene, selv om landet deres var truet korsarene fra Umbar, allierte av Sauron.