Dm8
| Dm8 | |||
|---|---|---|---|
 Dm8 i Hyvinge, år 2005 | |||
| Informasjon | |||
| Litra | Dm8 | ||
| Akselrekkefølge | (B)'2' + 2'2' + 2'B' | ||
| Sporvidde | 1 520 mm | ||
| Produsent | Valmet | ||
| Byggeår | 1964–1965 | ||
| Antall bygget | 12 trevogners togsett | ||
| Operatør(er) | VR-Yhtymä | ||
| Tjenesteår | 1964–1987 | ||
| Nummerering | Motorvogn: 5001–5024 Mellomvogn: 5501–5512 | ||
| Passasjerer | 187 seter | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 78 700 mm | ||
| Bredde | 3 074 mm | ||
| Høyde | 4 450 mm | ||
| Totalvekt | 133 tonn | ||
| Hjuldiameter | 920 mm | ||
| Aksellast | 15,5 tonn | ||
| Hovedmotor | F.A. Isotta Fraschini e Motori 2 × Breda D19/SC12P | ||
| Topphastighet | 140 km/t | ||
| Ytelse | 753 kW | ||
Dm8 var et motorvogntogsett bygd av den finske jernbaneprodusenten Valmet for det statlige jernbaneselskapet VR i 1964–1965 som så langvarig tjeneste i de neste tretti årene fram til utrangeringen begynte. Den ble sluttført i 1987. I mellomtiden var trevognertogsettene på to motorvogn og en mellomvogn kjent for den finske opinionen som «Gulrøttene» (Porkkana) på grunn av sin fargesettingen med rødoransje farge med hvit bånd. Disse var en del av moderniseringen av den finske jernbanen idet de skulle gå over til dieseldrift og elektrisk drift fra dampdrift som inntil da var dominerende. De første tolv togsettene var etterfulgt av Dm9 som var også bygd med samme konstruksjon og design.
Historie
[rediger | rediger kilde]
I slutten på 1950-årene besluttet jernbaneselskapsledelsen i den statlige VR å modernisere lokomotiv- og vognparken som for det mest besto av damplokomotiver og trekkvogner, og dermed vil ha nyere teknologi som dieselmaskineri og motorvognsett. I 1961–1962 sendte VR en ordre til jernbaneprodusenten Valmet om å bygge tolv nye togsett, disse ble levert tre år senere i 1964-65. Betegnelsen på de nye togsettene ble deretter Dm8 med nummerering 5001-5012 for motorvognene og 5501-5512 for mellomvognene. Valmet hadde oppbygd egne ekspertise på tidlige motorvogn som Dm3/Dm4 og Hr11, og kunne deretter leverte produkter som skulle fungere utmerket i tjeneste for de finske jernbanepersonell.
Dm8-togsettene fikk sin faste base i den finske hovedstaden Helsingfors, og ettersom disse kunne kobles sammen til et tog på to togsett hver på tre vogn, avløste disse lokomotivstrukkede ekspresstogene til byene Tammerfors, Vasa, Uleåborg, Jyväskylä, Kupio og Nyslott hvor disse gjorde suksess i trafikk med sin høy hastighet på opptil 140 km/t og behagelige reisekomfort for reisende. I 1972 ble Dm8-togene avløst av lokomotivstrukkede tog, og deretter flyttet til sekundære trafikk fra Åbo og Helsingfors til ulike byer deriblant Vasa, Pori og Nyslott, sammen med de nyere Dm9-togene som de kan samkjøres med. I 1980-årene ble det besluttet at togene skal utrangeres, og de siste togene ble kjørt for sist gang i 1987.
Ingen av Dm8-togsettene bevart for ettertiden. I forbindelse med utrangeringen ble 5003-5004 togsettet sendt til det finske jernbanemuseet i Hyvinge hvor det deretter var ble lagret i en togshall som viste seg å være i dårlig forfatning. Et takkollaps gjorde alvorlige skader på togsettet, som deretter måtte overføres til Hyvinge reparasjonsverksted, etter lang tids opphold uten å være beskyttet mot elementene var forfallet kommet så langt at det måtte hugges opp i 2008.
Konstruksjon
[rediger | rediger kilde]Togsettet besto av to motorvogn og en mellomvogn, med én italienskbygd dieselmotor fra produsenten Breda i hver motorvogn, plassert forrest i underste del med eksosrør og radiator montert på taket lik bak førerhuset som har en «snute» forut. Til sammen gir disse motorene som overført sin drivkraft til den forreste boggien, en samlet effekt på 1010 hestekrefter eller 753 kW, og dette muliggjorde høy akselerasjon og hastighet opptil 140 km/t med å ha lav aksellast ned til 14,7 tonn, selv om maksvekten er på 15,5 tonn. Dette var mulig ved å ha en så lett konstruksjon som mulig selv om den er oppført i stål med tynneplater og solide ribber.
Det var mulig å koble opptil tre togsett inn i et tog, og Dm8 kunne samkjøres med nyere Dm9. I kontrast til Dm9 hadde Dm8 færre seter, bare 187 seter mot opprinnelige 232 seter for de første Dm9 togsettene. Som Dm9 hadde man også den samme motortypen, Isotta Frachini/Breda D19/SC12P hvis liknende typer også var benyttet som motor i den italienske halvøya.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Eonsuu, Honkanen & Pölhö: Suomen veturit osa 2; Moottorikalusto. , 1995.
- Pyrhönen Kimmo: Porkkana - kiitojunan tarina. , 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) VR Class Dm8 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bildegalleri av Dm8
