Diskusjon:Naturressurs
Naturressurs er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.
|
Denne artikkelen ble opprettet som en bearbeidet versjon av «Natural resource» på Wikipedia på engelsk slik den var 7. mars 2024. Se originalartikkelens historikkside for informasjon om opprinnelig(e) bidragsyter(e). |
Frankemann (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 19:53 (CEST)
Gjennomlesing
[rediger kilde]Denne setningen: «For rundt 10 000 år siden begynte menneskeheten å gå over fra en tilværelse som jegere og samlere, til å bli jordbrukere og drive med pastoralisme (landbruksdrift med dyr).»
Jeg så etter jordbruk for å internlenke, men det er en omdirigering til landbruk. Bør i så fall landbruk, og ikke jordbruk, benyttes i teksten? Ulflarsen (diskusjon) 20. nov. 2024 kl. 07:12 (CET)
- Hei Ulflarsen, takker for kommentarer. Det står følgende definerende innledning i snl.no: «Landbruk er en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, husdyrhold, hagebruk og andre primærnæringer.» At landbruk er en fellesbetegnelse for alle disse aktivitetene viste jeg ikke. Enig i at det bør stå landbruk når alt dette menes. Tror dog at frasen «...til å bli jordbrukere og drive med...» må stå fordi skogbruk, hagebruk og gartneri neppe inngikk for de første menneskene som sluttet å være jegere og samlere. Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2024 kl. 21:35 (CET)
Christian Jürgensen Thomsen er omtalt som forhistoriker, undres om det er en dansk betegnelse, finner ikke det i NAOB. Ser man på f.eks Anne Stine Ingstad, så er betegnelsen brukt der, i vår artikkel om henne, men ikke i tilsvarende i Store norske leksikon. Hva sier en historiker, som Bruker:Andewa, om dette? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. nov. 2024 kl. 07:22 (CET)
- Ser at engelsk WP bruker betegnelsen antikvar. Ordet har også en egen artikkel i norsk WP. Bruker dette ordet med lenke. --Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2024 kl. 21:35 (CET)
Denne setningen: «Uansett denne inndelingen, så er det mer «korrekt» å si at alle postindustrielle samfunn befant seg i en evig «trealder», fordi treverk var det materialet som ble brukt i størst omfang til bygninger, verktøy, redskaper og maskiner.» stusser jeg på, det postindustrielle samfunn er jo tjenestesamfunnet, må vel være pre-post industriell, eller noe tilsvarende? Ulflarsen (diskusjon) 20. nov. 2024 kl. 07:29 (CET)
- Du har veldig rett, det skal være preindustrielle samfunn, men jeg skrev førindustrielle samfunn som er lettere å forstå og mer brukt på norsk. Hilsen Frankemann (diskusjon) 21. nov. 2024 kl. 21:35 (CET)
Dette: «Årlig uttak av biomasse fra havet (virvelløse dyr og fisk) utgjorde på samme tid 130 millioner tonn råvekt eller rundt 15 millioner tonn karbon. I disse tallene er også oppdrettsfisk og fisk som kastes overbord inkludert. Det vi si at menneskelig forbruk indirekte krevde rundt 6 % av all marin primærproduksjon, eller rundt 3 milliarder tonn biomasse.», kan ikke se at det siste tallet (3 milliarder tonn biomasse), henger sammen med det som står før. Ulflarsen (diskusjon) 21. nov. 2024 kl. 21:58 (CET)
- Kilden sier det slik: «NPP. Catches (including discards) of wild invertebrates and fish and aquaculture of an increasing number of these species now surpass 130 Mt (fresh weight), or about 15 Mt C, and the production of this zoomass requires annual intakes of nearly 3 Gt C of aquatic phytomass, or roughly 6% of the total oceanic primary production.» Bra du så dette slik at det kunne gjøres klarere. Det er altså karbonet i planteplankton som det krevet 3 milliarder tonn av! Jeg har skrevet: «...rundt 3 milliarder tonn karbon biomasse (i form av planteplankton).» Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2024 kl. 20:57 (CET)
Dette: «Hvert år tapes 24 milliarder tonn fruktbar jord og 15 milliarder trær»
Vedrørende tap av 15 milliarder trær, så høres det voldsomt ut, men gitt at det er rundt 3 tusen milliarder trær, så er det ikke mer enn 0,5 %:
24 milliarder tonn fruktbar jord høres verre ut, men stemmer det? I samme artikkel står det følgende om jernmalm: «I 2013 var uttaket av uprosessert jernmalm 3 milliarder tonn.». Med andre ord, vi taper 8 ganger mer fruktbar jord enn hva vi tar ut i jernmalm i året. Dette bør sjekkes videre, om mulig, og det om trær bør nevne totalt antall, f.eks slik: «Hvert år tapes 24 milliarder tonn fruktbar jord og 15 milliarder trær (om lag 0,5 % av antall trær på jorden)». Ulflarsen (diskusjon) 24. nov. 2024 kl. 18:56 (CET)
- Kilden [53] (UN environment programme) sier det slik: «Hvert år mister vi 24 milliarder tonn fruktbar jord og 15 milliarder trær, og koster økonomien rundt 40 milliarder dollar.» Jeg tror rapporten det vises til (som jeg også har sjekket at 24 milliarder tonn fruktbar jord og 15 milliarder trær er beskrevet), er en oppsummering av mange andre rapporter. Altså bør det forventes at det statistiske grunnlaget er gjennomgått og korrekt. Hvor mye jernmalm som tas ut og hvor mye matjord som mistet hvert år er svært abstrakte størrelser for meg: Begge tall virker svimlende og ufattbare. Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2024 kl. 20:57 (CET)
Biologisk mangfold eller biodiversitet? Nå er dette nevnt første gang i denne setningen:
«I henhold til Global Resources Outlook 2019 står utvinning og første gangs bearbeiding av naturressurser for 90 % av tapet av biologisk mangfold ( også kjent som biodiversitet) på landjorden og overforbruk av vann, samt for 50 % av klimapåvirkningen.»
Deretter brukes kun biodiversitet, og det hele 13 ganger. Hvorfor ikke biologisk mangfold? Biodiversitet synes tilnærmet direkte oversatt fra engelsk - biodiversity - og selv om det ikke her helt feil å bruke det, så synes biologisk mangfold å være bedre norsk, ergo foreslår jeg at vi benytter det. Ulflarsen (diskusjon) 26. nov. 2024 kl. 18:45 (CET)
- OK, har byttet ut ordet. --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2024 kl. 20:57 (CET)
Denne setningen: «Flere av disse problemene har også vippepunkter, hvilket vil si at konsekvensene kan akselerere og restaurering deretter blir mye vanskeligere.» Kun én kilde til kategorisk påstand om vippepunkter synes tynt. Jeg har lite kunnskap om dette, men synes å ha lest at vippepunkter er omstridt. Ulflarsen (diskusjon) 26. nov. 2024 kl. 18:51 (CET)
- Her er det meget enkelt å finne referanser til andre autorative kilder. Enig i at flere kilder gjør seg og har funnet tre nye. --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2024 kl. 20:57 (CET)
Til Frankemann: Da er jeg ferdig med gjennomlesing, synes å være både en viktig og god artikkel. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 26. nov. 2024 kl. 20:53 (CET)
- Takk for det Ulflarsen, enig i at de referansene og tallene du peker på kan trenge en ekstra sjekk. Få se om jeg får begynt på det på torsdag. Takk ellers for masse korrekturlesning! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 26. nov. 2024 kl. 22:32 (CET)
- OK Ulflarsen, det er torsdag kveld og nå har jeg gått gjennom dine innspill. Enda en gang takk for kritisk lesning og korrektur! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2024 kl. 20:57 (CET)
- Det er jeg - og leserne av Wikipedia på bokmål - som skal takke deg! Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 28. nov. 2024 kl. 22:14 (CET)
- OK Ulflarsen, det er torsdag kveld og nå har jeg gått gjennom dine innspill. Enda en gang takk for kritisk lesning og korrektur! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2024 kl. 20:57 (CET)