Diskusjon:Kirke

Definisjonen av hallkirke er vel strengt tatt ikke helt rett. Da måtte kirken hatt flatt tak. På grunn av det skrå taket vil den frie høyden i midtskipet være en god del høyere enn sideskipene. Kanskje det er bedre å si at en hallkirke ikke har sprang i høyden ved overgang til sideskip, men at taket går mer direkte over i sideskipets tak. Bildet av hallkirken i Heidelberg viser en mansart-liknende overgang mellom de to takene, mens taket på St. Stefan i Budapest ikke har noen markering av overgangen. --Frode Inge Helland 9. nov 2006 kl. 17:50 (CET)

Norgesfokus?

Kirketypene finner vi i flere andre land. Vi har f. eks ikke så mange korskuppelkirker i norge og de andre typene er internasjonale munkeordenene var ikke norske i utgangspunktet. Jeg kan ikke se at denne artikkelen bare har norgesfokus, selv om den litteraturen som hittil er brukt er norsk.--Nina 31. mar 2007 kl. 16:06 (CEST)

Artikkelen viser bare til norske kirker. Vibeke 31. mar 2007 kl. 16:11 (CEST)

Jeg tilbakestilte siste endring av Bruker:SOA, da det neppe er grunnlag for å hevde at man bygde spesielt mange kirker i middelalderen. Norgesfokus er heller ikke entydig i artikkelen, det er tre bilder av kirker i andre land, så jeg tar bort den tagen også. --Harald Haugland 31. mar 2007 kl. 18:28 (CEST)

Det er ikke skrevet nok om enkeltbygg her ennå til å få med lenker til kirkebygg rundt om i verden. Jeg kan sette inn mange røde lenker, men ser ikke helt hensikten med dette da navnene bare tjener som eksempler. --Nina 31. mar 2007 kl. 18:36 (CEST)

Jeg er enig med deg i det. --Harald Haugland 31. mar 2007 kl. 18:45 (CEST)

I likhet med Nina ser ikke jeg heller Norgesfokuset her. At eksemplene er hentet først og fremst fra Norge virker fornuftig, det betyr at flertallet av leserne faktisk har en rimelig sjanse til å oppleve dem ved selvsyn. Cnyborg 31. mar 2007 kl. 19:42 (CEST)

Foreslår flytte til kirke (bygning)

Jeg ser gjennom noen lenker til denne artikkelen – som altså er kategorisert blant bygninger – og jeg finner at mange er feil. De 20 første fordelte seg som følger:

syv lenker var feil (er fikset):
- tre skulle ha vært til kirkesamfunn
- én skulle ha vært til menighet
- to skulle ha vært Den katolske kirke
- én skulle ha vært kirkemusikk
13 lenker var riktige:
- tre var kun lenket via mal
- ti var direkte lenket

Tatt i betraktning at jeg neppe er den eneste lenkefikseren her, er dette en stor andel feil. Det vil være lettere både å få det riktig fra først av og ikke minst å holde oppsyn med disse lenkene om vi slår fast at «kirke» er temmelig flertydig, flytter kirkebygget til kirke (bygning), fikser lenkene (typisk min jobb) og så flytter kirke (andre betydninger) til kirke.

Men siden dette blir en større sak, er det gjerne andre som har meninger? — the Sidhekin (d) 2. feb 2009 kl. 17:06 (CET)

Jeg ser ingen gode grunner til å ikke flytte slik du sier, så kjør på. 3s 2. feb 2009 kl. 22:44 (CET)

Kirke er jo et "Hovedord" her som i seg selv er ganske så utvetydig. Det blir etter min mening helt feil å flytte Kirke vekk fra selve ordet på grunn av vedlikeholdshensyn. — Galar71 2. feb 2009 kl. 23:11 (CET)

Men artikkelen handler jo om kirkebygget, ikke kirkeorganisansjonen... 3s 2. feb 2009 kl. 23:14 (CET)

Det vil heller ikke en pekerside gjøre, og slik Galar sier pleier i regelen det som er vanligst være oppslagsordet... Hvorvidt det er en bygning eller en mer abstrakt struktur er ikke sikkert, tror det avhenger av hva menigmann ser. Noorse 2. feb 2009 kl. 23:15 (CET)

Man sier f.eks. en kirke, og ikke et kirkebygg, mens man gjerne sier kirken om kirkeorganisasjonen. For meg synes det i det minste ganske klart at kirke (som bygg) er det den vanligste betydningen og derfor bør ligge direkte under artikkelnavnet. — Galar71 2. feb 2009 kl. 23:19 (CET)

Det er sant at ikke en pekerside vil løse alle problemene, men den vil kunne peke til de andre betydningene. Men jeg ser at det ikke var så enstemmig som jeg tenkte... Æsj. Liker ikke å ta feil... Men jeg mener at en flytting er på sin plass. Jeg er ikke så sikker på at bygget er det vanligste betydningen. Nå folk sier at kirken mener... snakker man om organisasjonen... MVH 3s 2. feb 2009 kl. 23:23 (CET)

Den måten å uttrykke seg på var ny for meg :) Tror det kommer an på hvor en kommer fra enten det er kirkelig eller geografisk. Noorse 2. feb 2009 kl. 23:24 (CET)

Nei, jeg mener sånn typisk: Kirken forstår ikke at vi lever i 2009. Tenk å lage bråk om homofili." 3s 2. feb 2009 kl. 23:26 (CET)

Hmmm. Du er sikker på at det ikke er statskirken du snakker om i så fall? ;) Noorse 2. feb 2009 kl. 23:27 (CET)

Tror det essensielle med "kirken" er den bestemte formen. Når man sier Kirke (uten -n), så mener man bygget, mens KirkeN er flertydig. — Galar71 2. feb 2009 kl. 23:29 (CET)

Så når man snakker om å skille «kirke og stat», så mener man bygget? ;-) — the Sidhekin (d) 3. feb 2009 kl. 07:35 (CET)

Kan ikke kirke være bygningen og kirken være organisasjonen? Folk utenfor organisasjonen bruker nok kirke om bygningen. Det finnes utrolig mange artikler om kirker her som lenker til kirke, og det finnes omdirigeringer fra kirketypene slik som langkirke i artiklene, så dette vil bli en stor jobb og endre, og som det er sagt over det har vært praksis å ha hovedbetydningen som oppslagsord.Nina-no 2. feb 2009 kl. 23:33 (CET)

Det du sier der klinger riktig i mine ører i det minste.

— Galar71 2. feb 2009 kl. 23:35 (CET)

Jeg mener fremdeles at et bytte er best, men men... skal ikke dra diskusjonen lenger ut nå. MVH 3s 2. feb 2009 kl. 23:39 (CET)

Problemet med det, er at det ikke er slik folk bruker ordet. Der fins ikke kun én bestemt organisasjon, men flere; man snakker gjerne i abstrakter om «kirke og stat»; eller man bruker sitater som «Du er Peter, og på den klippe (petros) vil jeg bygge min kirke»; dertil kommer andre former, så som kirkelig (som blir vrient å lære folk å skrive kirkelig); bare det å lære brukerne å skrive kirken istedenfor kirken kan bli vrient; det er vrient nok å få dem til å skrive kirkemusikk, kirkekunst, til og med kirkesamfunn heller enn kirkemusikk, kirkekunst og kirkesamfunn.

Praksis, slik jeg ser det, er at en dominerende hovedbetydning blir oppslagsordet. Som min oppstilling viste, er det kun 13 av 20 lenker hit i dag som er «riktige», og med mindre brukerne er veldig tankeløse, tyder det på at denne betydningen ikke er dominerende.

Og hva jobben angår, tar jeg den gjerne – en engangsjobb blir uansett mindre enn å prøve å vedlikeholde dagens forvirrende situasjon. — the Sidhekin (d) 3. feb 2009 kl. 07:35 (CET)

Siden ordet Kirke vanligvisvis er brukt om bygningen vil jeg tro at de aller fleste brukere som taster inn oppslagsordet Kirke forventer å komme direkte til artikkelen om Kirke som bygning. Det at bidragsyterne lenker feil synes jeg ikke er noen god grunn til å gjøre noe som etter min mening vil forringe lesbarheten/søkbarheten for brukerne. I tillegg så vil brukerne få dropdown-listen med mulige andre artikler (som begynner med Kirke) når de begynner å skrive Kirke i søkeboksen. — Galar71 3. feb 2009 kl. 11:38 (CET)

Vanligste betydning av kirke er bygget, andre betydninger er sekundære. I bestemt form er det gjerne vist til Den norske kirke, noe som neppe kan være en hovedoppføring da betydningen er kulturelt smal. — Jeblad 3. feb 2009 kl. 12:30 (CET)

Jeg ønsker å løfte fram dette sprøsmålet igjen. Slik jeg ser det er den åpenbare plasseringen av denne artikkelen på Kirke (byggning) eller Kirke (bygg), mens artikkelen Kirke enten bør være en pekerside eller en artikkel om organisasjonen. Mvh 3s (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 08:55 (CEST)[svar]

Enig. «Kirke» er etter mitt skjønn tvetydig og viser til organisasjonen (Den norske kirke, Den katolske kirke), menigheten, gudstjenesten og selve bygget. I dagligspråket er dette som regel entydig utfra kontekst. Kirker i Norge kan godt flyttes til Kirkebygg i Norge. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2017 kl. 12:41 (CEST)[svar]

Kirketetthet

«Norge har også liten kirketetthet sammenlignet med andre vesteuropeiske land. En rekke tynt befolkede områder har kirkebygg som det ikke lenger er behov for, mens tett befolkede storbyområder har langt større tetthet enn det reelt sett er dekning for.»

Disse to setningene har, overfladisk, et motsetningsforhold i seg: Først at Norge har lavere kirketetthet enn andre vesteuropeiske land. Det oppgis ikke hvordan denne kirketettheten er målt: Per landareal, per innbygger i sogn, per innbygger i landet el.l. Deretter kommer en påstand som kan lese som noe à la Norge har for mange kirker: Tynt befolkede områder har flere kirker enn de trenger, mens tett befolkede områder har mange kirker, men siden få går i kirken er disse òg overflødige. Konklusjonen blir da: Andre vesteuropeiske land, med større kirketetthet har enda flere kirker som de ikke klarer å få utnyttet? Disse to setningene er upresise, og kunne godt vært skrevet om.

Jeg vil òg utfordre litt: Når det er konfirmasjon er kirkene som regel stappfulle (av slektninger fra nær og fjern): Dette viser da vel at det er behov for alle de kirkene vi har? V85 16. mar 2010 kl. 14:06 (CET)

Nidarosdomen - en basilika?

Det står nå at Nidarosdomen ble oppført som en basilika. Påstanden ser ut til å mangle kilde. Dessuten er jeg usikker på dette er helt presist. Bygget er rett nok sammensatt og har en kronglete historie, men domen har vel først og fremst form som en korskirke? Eller ble basilikaen utviklet til en korskirke slik det står på SNL http://snl.no/basilika ? Mitt inntrykk er imidlertid at den første kirken på stedet var en enkel, enskipet kirke. Noen som kan hjelpe? mvh Erik den yngre (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 21:32 (CET)

SNL bruker et bilde av kirken i Amiens som illustrasjon. Grunnplanen ser slik ut [1]. Det som skjer i den franske gotikken er at korsformen blir mer og mer visket ut fordi bygningene blir mer kompliserte. En tydeligere korsform ser du i Laonkatedralen som er i tidlig gotikk. Begge er basiliker med elevasjon, arkade, triforium og klerestorium. Det er også Nidarosdomen slik jeg hsr forklart et annet sted. --Nina (diskusjon) 3. jan 2013 kl. 21:48 (CET)

Vedr. Arbeidskirke

Artikkelen viser til Torshov kirke som landets første arbeidskirke, - innviet i 1958. Dette kan ikke stemme. Herøya Kirke er en arbeidskirke, og ble innviet i 1957. Se egen artikkel i WIkipedia, eller http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/854370_heroe

Takk. Har nyansert teksten. --Mvh Erik d.y. 9. apr. 2016 kl. 11:51 (CEST)[svar]

Avsnittene arbeidskirke og småkirke

Disse er nå veldig detaljerte om forhold i Norge. Detaljene bør flyttes til Kirker i Norge. Dessuten mangler referanser. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2017 kl. 14:12 (CEST)[svar]

Det kan tenkes. Men det er også viktig å gjøre dette på en god måte, og ta vare en fersk bidragsyter (Spesial:Bidrag/Arneerik og Arne E. Sæther) som er svært kompetent i disse spørsmålene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 15:07 (CEST)[svar]

Absolutt. Jeg har oppfordret Arneerik til å se på dette og delta i diskusjonen. Som du vet er vi patruljører ekstra på vakt når det store endringer uten referanser. Jeg håper Arneerik kan bidra til ytterligere å heve kvaliteten på disse viktige artiklene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. apr. 2017 kl. 15:13 (CEST)[svar]

Jeg er ikke sikker på om disse avsnittene bør flyttes. Jeg mener i alle fall at de ikke må flyttes. Slik jeg ser det er heller "problemet" at resten av artikkelen er for kort enn at disse avsnittene er for lange. Men jeg er ikke bombastisk her. Det er aboslutt noe som kan diskuteres. Mvh 3s (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 08:58 (CEST)[svar]

Jeg mente ikke å flytte avsnittene, men å flytte noen av detaljene som mangler i Kirker i Norge. Altså de detaljene som er mest Norge-spesifikke. Det jeg foreslår er en forsiktig sortering. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2017 kl. 12:25 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20060514233724/http://www.ortodoksi.net/virtuaalikirkko/index.html til http://www.ortodoksi.net/virtuaalikirkko/index.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. sep. 2017 kl. 19:18 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20170218143922/http://www.churchplansonline.org/ til http://www.churchplansonline.org/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. jan. 2018 kl. 22:19 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. apr. 2019 kl. 12:59 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Kirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20190502144820/https://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/oslo1000/side3.htm til http://www.khm.uio.no/tema/utstillingsarkiv/oslo1000/side3.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. feb. 2021 kl. 18:44 (CET)[svar]

Fjerner OR

Fjernet dette argumenterende punktet (vi skal ikke argumentere, bare gjengi argumenter fra gode kilder):

At det fjernere, greske substantivet kyrios (herren) har hoppet bukk over øvrig romansk- og keltisk kristelig område til Norden og Nordsjøbassenget, og gitt navn til selve kirkebygget bør vel regnes som spekulativt, både med og uten imaginære, "gotiske" gjetninger. I stedet kan man anta en kristelig erstatning av ritualer og innhold knyttet til førkristne tradisjoner omkring altere i form av fremtredende fjellformasjoner, flyttblokker/steiner og steinur (såkalte gierkie).

Hilsen Erik d.y. 10. des. 2024 kl. 10:20 (CET)[svar]

Likeledes:

Når man i enkelte områder kommer til nærliggende kirkebygg så må man også ha i mente at samisk (eventuelt førkristen-) gravskikk stedvis forekom i steinur som dermed kan fremstå som et hellig kultsted. Og for kristningen av landet gjennom middelalderen har det vært viktig å erstatte førkristne tradisjoner og ritualer i områder hvor dette forekom ved å bygge kirker eller etablere kristne gravfelt i nær tilknytning til tidligere kultsteder.

Hilsen Erik d.y. 10. des. 2024 kl. 10:25 (CET)[svar]