Diskusjon:Kai (sjøfart)

Forskjell mellom kai, pir og utstikkerbrygge?!

Jf. "Store norske leksikon" kan en kai anlegges enten parallelt med stranden eller som utstikker, men:

1. Defineres ikke en kai som utformes vinkelrett til strandsonen (=utstikker) alltid som pir eller brygge?!

2. Mens en brygge kan også defineres som pir på engelsk, så er det en forskjell på andre språk. Ordene "kai" og "brygge" kan der kun brukes hvis skip allerede kan bruke område (f. eks. tilstrekkelig vanndybde). Hvis vanndybden ikke er tilstrekkelig må det bygges en pir ut til et område hvor vanndybden er stor nok.

Hva er den norske definisjonen? Er den som den engelske (pir=utstikkerbrygge) eller som f.eks. det tyske begrepet "Seebrücke"[1] (pir≠utstikkerbrygge)? Peter620 22. apr 2009 kl. 09:35 (CEST)

Jeg har ingen definisjon på lager, men språksansen min sier at brygge er alt mulig rart, mens kai er dedikert og «Heavy Duty» med kaikraner og lasteskur. Vi kan oppleve at en sier brygga om stedet der utenlandsferjene og andre større skip går fra, men ferjekai er ferjekai, uansett størrelsen på ferja. Å definere noe slikt blir bare forvirrende. Bedre å påpeke at språkbruken er inkonsistent - trur eg.

Ellers savner jeg noe om dokk i kaisammenheng. Når tidevannsforskjellen blir over 5-6 meter, blir skipene lagt til kai inne i et basseng (dokk) de fleste steder med trafikkgrunnlag for det. Ellers er artikkelen på rett kjøl.Bjørn som tegner 22. apr 2009 kl. 10:15 (CEST)

Da er vel kai konsistent med engelsk bruk. Jeg er helt enig, det skulle i hvert fall påpekes at språkbruk er inkonsistent.

Likevel, jeg har aldri hørt at det brukes dokk ifm. trafikk, kun ifm. reparasjoner. Hvis tidevannsforskjellen er stor (f.eks. Nordsjø) så brukes i tilfelle ferjer ramper som kan løftes og senkes. Container og annen last lades/losses ved bruk av kraner, dermed er tidevannsforskjellen ikke noe som helst problem.Peter620 22. apr 2009 kl. 10:42 (CEST)

Docklands i London, Liverpool havn, store deler av havneområdet i Saint-Malo, bare for å nevne noen steder. Ferjer og hurtigbåter med rutetider ble fortøyd til flottører utafor hovedhavna, mens f.eks RO-RO-skip ble liggende i område der vannstanden var stabil, med slepp to ganger per døgn (høyvann) og tilhørende biltrafikkkaos på veier som gikk over dokkportene. Dokkene var nok mere nødvendige for 50 - 100 år siden, men siden de nå en gang er der, er mange fortsatt i full drift. Bjørn som tegner 22. apr 2009 kl. 10:58 (CEST)

OK, du har rett! Nå skjønner jeg. Hadde ikke tenkt på det siden jeg tenkte et basseng per skip (basert på din beskrivelse "blir skipene lagt til kai inne i et basseng (dokk)"). Men det er jo som regel flere sammenhengende bassenger som danner et havn (docklands). Dermed passer det jo bedre i artikkelen havn, synes ikke du? Dokk nevnes der allerede, men selvfølgelig kunne det være litt ytterligere beskrevet.Peter620 22. apr 2009 kl. 13:07 (CEST)

Her noen informasjon i Nautisk Leksikon: Også der er bruken inkonsistent!

Jf. NL er landingsbrygge eller landgangsbrygge vel en utstikker vinkelrett til kai, eller en mindre og smal konstruksjon som flyter på pongtong (sistnevnte er kun betegnet som landgangsbrygge.

En større og lengre konstruksjon som stikker langt ut fra landet er pir.

I Oslo finnes det f.eks. Utstikker I eller II, men jeg har ikke hørt eller funnet noen kai som kalles pir. I Trondheim finnes det Pir I og II, men disse kan muligens betegnes som utstikker (selv om de ikke er såååå store)...Peter620 23. apr 2009 kl. 10:15 (CEST)

Min egen teori er at lokalbefolkningen velger navn etter hva som glir lettest inn i dialekten - og så får leksikalistene og definitørene hetta av å finne ut hva som er «egentlig». Vi har et tilsvarende med fjord, der geo-titlene mener det kan skilles mellom ekte og «uekte» fjorder, der våre forfedre hadde helt andre kriterier - og språkbruk. Nøy deg med å beskrive forvirringen, du! Det gjorde jeg på den engelske fjordartikkelen, og det ble respektert (tror jeg fortsatt). Mvh: ( ;--§) Bjørn som tegner 23. apr 2009 kl. 11:17 (CEST)