Diskusjon:Flukten fra Oslo etter 9. april 1940

Flukten fra Oslo etter 9. april 1940 er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2022 kl. 00:30 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Flukten fra Oslo 9. april 1940. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20130605164103/http://www.norges-bank.no/pages/69792/gulltransporten_NNUM_2011.pdf til http://www.norges-bank.no/pages/69792/gulltransporten_NNUM_2011.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 25. aug. 2018 kl. 14:55 (CEST)[svar]

Anerkjent regjering

Jeg vet ikke hva der står i kilden Skodvin s.85, men det kan ikke være sant at "Norge var sammen med Nederland de to okkuperte land som hadde en anerkjent regjering under krigen." Både Polen og Frankrike (under De Gaulle) hadde eksil-regjeringer i London, såvel som Hellas og Jugoslavia, som begge var kongeriker. Eujin16 (diskusjon) 6. jan. 2020 kl. 22:11 (CET)[svar]

Dette er en forenklet fremstilling av Skodvin:

«Det var aldri tvil om kva status regjeringa hadde. Alt den 11. juni var stortingspresident Hambro hjå utanriksminister Edward Halifax og tok opp spørsmplet om eksterritoriale rettar. I ein meir formell samtale med Koht (24. juni) stadfeste Halifax at Storbritannia såg regjeringa som einaste lovlege representant for den norske staten. Liknande fråsegner kom fra Sovjet (1. juli) og frå USA (same dagen). Spania heldt oppe det diplomatiske sambandet under heile krigen, og jamvel Vichy-styret i Frankrike heldt det gåande til tyskarane greip inn. Etter kvart let ei lang rekkje statar seg representera hjå London-regjeringa. Det konstitusjonelle grunnlaget var klårt og uomstridd. I så måte var Noreg og Nederland i ei særstilling, jamvel Belgia låg etter, og dei fleste andre allierte i eksil var representert ved nasjonalkomitear og liknande.»

Frankrike er komplisert fordi landet var delt og De Gaulle ikke ledet en fullt intakt eksilregjering, de Gaulle utnevnte vel seg selv til leder for det frie Frankrike. Polen er nok nærmere at en fullt intakt regjering (altså i korrekte konstitusjonelle former) kom seg ut og etter hvert til London. Så vidt jeg forstår Skodvin dreier det seg også om at eksilregjeringen var fullt ut anerkjent. Mulig at Skodvin slurvet med detaljene her, men det er ikke vår jobb å ta stilling til. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jan. 2020 kl. 22:41 (CET)[svar]

Fjernet tekst

På siden av historien:

I Ålesund ga regjeringen i noen dager ut eget blad, blant annet med Kaare Fostervoll i redaksjonen.

Vennlig hilsen Erik d.y. 2. okt. 2022 kl. 22:52 (CEST)[svar]

Løs tråd:

På denne tiden kom en gruppe sivile nordmenn til Tromsø, Gerd Egede-Nissen, de hadde reiste gjennom Sverige og Finland, og håpet å få skyss til Storbritannia.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. okt. 2022 kl. 17:48 (CEST)[svar]

Løs tråd

Den britiske presseattachen Rowland Kenney kom til Åndalsnes.

Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 17:32 (CEST)[svar]

Trolig feil:

På Sandbu utnevnte kongen tidligere statsminister Johan Ludwig Mowinckel, samt stortingspolitikerne Jakob Vik og Sven Nielsen til konsultative statsråder (ifølge Nygaardsvold skjedde dette på Sandbu tidligere i april, mens det ifølge Koht skjedde på Stuguflåten 22. april).

--Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2022 kl. 18:37 (CEST)[svar]

Mulige utdypende artikler

Under kandidatvurderingen kom blant andre Trygve W Nodeland (diskusjon · bidrag) med forslag til å utdypende artikler, dels for å redusere detaljene her og dels fordi det er tema som trenger utdyping. Feks:

Stille mobilisering (spørsmålet om mobilisering i forbindelse med 9. april, hvem ga ordre, hva ble egentlig bestemt, ettertidens vurderinger)
Hamar som Norges hovedstad -kanskje inkludere Elverum fordi stortingsmøtet på Elverum i praksis var en fortsettelse av møtet på Hamar.
Norges Banks kontantbeholdning i aprildagene 1940
Forslag om asyl i Sverige for Kong Haakon - det er neppe plass i nærværende artikkel for alt som må være skrevet om dette. Det som allerede står i artikkelen åpner for mange spørsmål.

Vennlig hilsen Erik d.y. 16. okt. 2022 kl. 13:09 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Flukten fra Oslo etter 9. april 1940. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. feb. 2023 kl. 22:31 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Flukten fra Oslo etter 9. april 1940. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20190201065704/https://www.rbnett.no/krigsvaaren/article5713489.ece til https://www.rbnett.no/krigsvaaren/article5713489.ece

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. aug. 2024 kl. 09:24 (CEST)[svar]