Hopp til innhold

Diskusjon:Det svenske frimurersystem

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

TV2-sitat[rediger kilde]

Jeg har fått en sitatrett i fra TV2 om å sitere «frimurereden» på Wikipedia. Juppi66 6. mar 2009 kl. 15:25 (CET)

Du trenger ingen «sitatrett» for å sitere TV2. En styrke ved wikipedia er etter min mening, nettopp at den inneholder flere referanser enn i andre leksika. Ranværing 11. mai 2009 kl. 17:55 (CET)[svar]

Høygrader[rediger kilde]

Med hvilken grunn kaller dere det svenske gradsystem for høygrader? Juppi66 6. mar 2009 kl. 16:47 (CET)

Det «internasjonale frimureri» består av tre grader. Dette er St. Johannesgradene i «den blå losje». Resten er høygrader.
Det svenske system er et høygradssystem, fordi det har mer enn tre grader. Ancient and Accepted Scottish Rite 33 er et annet eksempel. Også dette har tre St. Johannesgrader. 4 º – 33 º er høygrader. Ranværing 6. mar 2009 kl. 21:36 (CET)

Ok. Da er det AASR. Accepted Scottish Rite of Freemasonry og York Rite som har 10 grader. Med "Royal Arch" grader. Og Blue Lodge som består av. Innskrevet lærling. Mellom grader. Og Master Mason. Samt Det svenske gradsystem som finnes i verden. Synes vi skal skrive dette ferdig på 3 sider. Mener at Tempel Ridder Ordenen (frimurer) må være medlem i 7 år før de kan begynne på AASR. Men skrev ikke in dette fordi jeg er usikker. Juppi66 6. mar 2009 kl. 21:53 (CET)

De tre St. Johannesgradene blir ofte kalt «lærling» (1 º Entered Apprentice), «håndverker» (2 º Fellowcraft) og «mestermurer» (3 º Master Mason). Det svenske system bruker andre navn på de tre St. Johannesgradene, fordi de av historiske grunner avviker litt fra f.eks. ritualene i England.
Englands forente storlosje anerkjenner kun én høygrad, nemlig Holy Royal Arch, som er dokumentert i London, York og Dublin i 1730-årene som et «appendiks» til 3 º.
Disse tre gradene er felles for ulike frimurerordener og kalles «det internasjonale frimureri». Det kunne muligens behøves en artikkel om disse tre gradene, som også kalles «the Craft».
Utover disse tre gradene er nemlig frimureriet ikke et ensartet system, og det er uriktig å kalle høygradene «internasjonale». Det finnes mange frimurersystemer med mer enn 3 grader. De mest omfattende er Riten av Mizraim (90 º), Riten av Memphis (66 º) og Memphis-Mizraim (95 º). Se f.eks. her. Ranværing 7. mar 2009 kl. 01:21 (CET)

Rite of Memphis-Misraïm. 90 grader.[rediger kilde]

The Rite of Memphis-Misraïm er en internasjonal frimurer organisasjon som opererer i Argentina, Belgia, Brasil, Chile, Spania, Frankrike, Mauritius, Ny-Caledonia,Scandinavia, Sveits, Uruguay, USA og Venezuela. Memphis-Misraïm

Her er det mye stoff. Også på Wikipedia. De 33 gradene til AASR finnes også her. Ellers mener jeg dette er «moderlogen» i verden; The Grand Lodge of Israel OBS;Oversetter fra Hebraisk skriftprogram her. Juppi66 7. mar 2009 kl. 18:44 (CET)

Frimurereden i Norge[rediger kilde]

En bruker fjernet frimurereden med grunn. "Eden ikke er tatt i bruk etter 1990". Trenger ikke dette referanse? Synes alikevell at eden bør stå her til informasjon. Foreslår endring. Siden grunnen er uten referanse. Og ikke vet hvem som har gjort endringen. Jeg tilot meg og gjøre om endringen.Juppi 26. apr 2009 kl. 12:15 (CEST)

Frimurere må si seg enige i denne eden innen gradsystemet[trenger referanse]. Skrevet med gammel skrivemåte.

Sitat-Jeg lover og sværger frivilligen, uden tvang og forbeholdenhed, for Gud, den aller høieste, hele Verdens Trefold Store Byggmester, for denne Loges Ordførende Mester og for alle her forsamlede Brødre Frimurere, aldrig på nogensomhelst maade, at røbe Frimurrordenens hemmeligheder som i dag eller i fremtiden maate vorde mig anbetroede, aldrig at tale derom til nogen anden end den, som efter nøiaktige prøver og tegn har undersøgt og erkjendt som en sand Broder af en ægte loge. Jeg sverger endvidere at jeg hverken selv eller ved andres Medvirkning vil skrive, trykke, skjære, male, tegne eller gravere noget som kan røbe Frimurerordenens Hemmeligheter. - - Jeg forbinder og forplikter meg fremdeles til ubrødelig at efterkomme denne Ordens love og statutter, samt med Lydighed og Underdanighed at udføre de Bud og Befalinger, som Den Norske Frimurerordens Stormester og Høieste Styrer, eller hva denne loges Høiværdige Mester i Hans navn meg befale maate. Jeg skal iakttage disse Pligter som der egner seg en retskaffen Frimurer, samt oppfylde mine skyldigheder og forbindtligheder til Ordenen og denne loge. Men skulde jeg handle mod dette mit indgangne Løfte, samtykker jeg i at min hals maa afhugges, Mit hjerte udrives, Min Tunge og mine Indvolde udslides, samt alt kastes i Havets Afgrunn, at mit Legeme maa opbrændes, og dets aske adspredes i Luften, paa det at intet af mig og min Ihukommelse mer maa findes iblandt Mennesker. Dette lover jeg oprigtigen og i sandhed, saasandt hjælpe mig Gud og Hans hellige Ord. Sitat slutt.

Dette er ikke riktig. Reodor 26. apr 2009 kl. 23:30 (CEST)
Denne eden er sitert fra TV2. Eder og ritualer som ikke lenger er i bruk, hører hjemme under det svenske systemets historie. For det første vil jeg imidlertid ha brukt grunnkilder, istedetfor TV2. For det andre er det sikkert mulig å skrive mer om selve ritualenes historie. Ritualene i IV/V ° var for eksempel anderledes i «Eckleffs akter» enn idag.
Det er sikkert mulig å skrive mer om historien. Spørsmålet blir da hvorvidt artikkelen vil eksplodere i kompleksitet.Ranværing 11. mai 2009 kl. 18:08 (CET)[svar]

Skulle gjerne hatt noen troverdige referanser da. Min far? (Depetert mester) hi...Juppi 13. mai 2009 kl. 01:20 (CEST)[svar]

Her er referansen til TV2 der eden omtales:
  • (no) Karen Aarre (27. oktober 2008). «–Straffes med døden». TV2 Nyhetene, Dokument 2. Besøkt 31. mai 2009. «Prisen for å røpe frimurernes hemmeligheter er å skrive under på sin egen død, ifølge eden.» 
Ettersom denne eden ikke lenger er i bruk, sletter jeg den også fra artikkelen om den norske frimurerorden. En viss «Aase» hevdet at de som stiller kritiske spørsmål ved ordenen, blir frosset ut. Deretter brukes altså denne eden som referanse.
Wikipedia kan ikke bruke en faktafeil som referanse. Jeg har likevel bevart referansen her, hvor eden diskuteres. Ranværing 31. mai 2009 kl. 23:23 (CET)[svar]

Det svenske systemets historie[rediger kilde]

Ritualene i det svenske system har gjennomgått flere revisjoner. Det har f.eks. eksistert to hemmelige grader, kalt henholdsvis X:2 og XI:2 som ikke lenger praktiseres. Disse gradene er ikke nevnt i artikkelen Den Norske Frimurerorden, men de har altså vært praktisert.

Likeledes har det her blitt diskutert en ed, som ikke lenger er i bruk.

Flere ting har endret seg i tidens løp: Stormesteren ble tidligere kalt «Viseste Salomos Vikarius», og Norge ble en gang kalt «den [frimureriets] X. Provins».

Artikkelen om den norske frimurerorden bør gjenspeile forholdene idag. Derfor slettet jeg en faktafeil (en tidligere ed).

På den annen side er det sikkert rom for en mer inngående artikkel om det svenske systemets historie. Da ville jeg ikke ha benyttet tilfeldige TV-programmer som referanser, men mer opprinnelige kilder.

En slik historisk oversikt ville trenge adskilte artikler for St.Johannes-, St.Andreas- og Stewardslogene, pga emnets kompleksitet.

Artikkelen St. Johannesloge er ikke egnet til noe slikt. Ritualene i de tre første gradene i det svenske system avviker nemlig fra St. Johanneslogene i frimurerordener utenfor Norden. I tillegg finnes det faktisk to typer St. Johannesloger i den norske frimurerorden: Loger som tidligere var underlagt Den Norske Provincialloge Polarstjernen (1893–1960) praktiserer ritualer som avviker fra andre St. Johannesloger.

Temaet «St.Andreas-loge» ville behøve en egen artikkel, nettopp fordi slike loger bare finnes i det svenske systemet. Og det samme gjelder Stewardslogene.

Fra den utmerkede artikkelen mytologi av Finn Bjørklid vil jeg hente følgende sitat: «Den sveitsiske psykologen Carl Jung og hans tilhengere har forsøkt å forstå den underliggende psykologi bak verdensmytene. Jung argumenterte at mytologienes guder er ikke materielle vesener, men arketyper — eller mentale tilstander og stemninger — som alle mennesker kan føle, dele, og erfare. Jung og hans tilhengere mente at arketyper kunne direkte påvirke våre underbevisste oppfatninger og vår forståelse.»

Og slik er også min personlige tolkning av ritualene i rituelle broderskaper. De er dramatiseringer av arketypiske prosesser i vår egen sjel, som vi støter på under en personlighetsutvikling. Å gjengi og fremstille et psykodrama som «sannhet», vil være skivebom.

Spørsmålet blir da hvor langt wikipedia skal gå, uten å krenke privatlivets fred. Og da tenker jeg på gradenes innvielses-ritualer. Disse er ment å være en personlig erfaring; å beskrive dem her føles derfor som å legge ut «faciten» på en fremtidig eksamensoppgave, eller å gi en orienteringsløper et kart der hele ruten er linet opp på forhånd. Ranværing 1. juni 2009 kl. 01:06 (CET)

Frimureriets gradsystem ønsker de og forvare for seg selv. Vi har ingen referanser. Så da blir det konspirasjon. Flere er ekskluderte som medlemmer der som i andre organisasjoner. Men og stå frem med sannhet blir vanskelig. Ikke en gang pårørende rundt en frimurer vet. Det kan jeg bekrefte. Juppi66 10. jul 2009 kl. 01:17 (CEST)

Frimurereden som ble sitert her blir brukt i 1-grad. --Juppi66 26. des 2009 kl. 23:48 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Det svenske frimurersystem. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. feb. 2021 kl. 23:49 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Det svenske frimurersystem. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. feb. 2021 kl. 07:01 (CET)[svar]