Diskusjon:Bjugn-saken/Arkiv1

Objektivitet

Jeg har merket artikkelen med {{objektivitet}} blant annet på grunn av utsagn som «Bjugn-saken er en av de største skandalene i norsk rettshistorie», «Etterforskningen utviklet seg etter hvert til en farse og et eventyr», «noe som ga «fagfolkene» et alvorlig knekk», «De som trodde på «den sunne fornuften», og de anklagede». Artikkelen bør omskrives i en mer nøytral drakt. Zerblatt 19. mai 2006 kl.23:50 (UTC)

Som opprinnelig forfatter av artikkelen er jeg ikke enig. For media har saken opprinnelig vært en skikkelig «godbit». I ettertid har den vært en katastrofe for et helt samfunn, samt de personene som har vært involvert... Jeg mener bestemt at artikkelen er objektiv. --Friman 19. mai 2006 kl.23:59 (UTC)

Det er ikke nødvendigvis det du har skrevet som gjør at den kan misforståes, det handler bare om riktig ordlegging. Henvis f.eks. til at "noen mener", "det har blitt sagt" osv. Bruk gjerne aviser e.l. som har skrevet om saken, der de fremmer slike syn, som referanser. Referanser er viktig med slike påstander. -- Atluxity 20. mai 2006 kl.00:03 (UTC)

Mediene og Wikipedia følger vidt forskjellige retningslinjer når det gjelder språkbruk. Vi må holde språket nøytralt, objektivt og unngå billedbruk som farse og eventyr og muntlige formuleringer som et alvorlig knekk. Hvis du ser på katastrofe, som du selv lenker til, så ser du at betegnelsen neppe er gangbar her. Å hevde at én av to meningsmotstandere følger «sunn fornuft» kan umulig kalles å være objektiv. Zerblatt 20. mai 2006 kl.00:05 (UTC)

Mener at det er tilstrekkelig med referanser, f.ex [1] --Friman 20. mai 2006 kl.00:07 (UTC)

Jeg er enig med Zerblatt, denne artikkelen er langt unna objektivitetskravet. -- Duffman, 20. mai 2006 kl.00:09 (UTC)

Mjavel, Da synes jeg du bør dokumentere hva du mener! --Friman 20. mai 2006 kl.00:13 (UTC)

Min dokumentasjon er det grunnleggende kravet om et nøytralt ståsted. Som Zerblatt påpeker er ikke denne artikkelen objektiv. Det er åpenbart at forfatteren har et negativt (ikke-nøytralt) syn på mye av det som omtales. -- Duffman, 20. mai 2006 kl.00:18 (UTC)

Ble ikke noe klokere av dette. --Friman 20. mai 2006 kl.00:31 (UTC)

Det som egentlig er problemet er ikke så mye selve artikkelen, jeg betviler ikke at den er sann, men bruken av ladde verdibegreper som strider mot et nøytralt synspunkt der man lar leseren gjøre opp en mening på egenhånd. Å bruke ord som "såkalte sakkyndige" og "farse og eventyr" er ikke nøytralt. Profoss 20. mai 2006 kl.00:38 (UTC)

Zerblatts poenger er korrekte og tydelige, og burde være lett å forsto: det går ikke an å bruke uttrykk som de siterte i en objektiv framstilling av en sak. Orland 20. mai 2006 kl.00:39 (UTC)

Det virker som jeg er i mindretall i denne forsamlingen. Jeg mener at artikkelen er viktig, og i god sosialistisk ånd bør vel derfor flertallet slette artikkelen (eventuellt fjerne formuleringer som kan virke provoserende mot staten), og utforme en mere passende... --Friman 20. mai 2006 kl.00:51 (UTC)

Hei, jeg synes ikke du skal ta dette personlig. Det er heller ikke lurt å påstå at flertallsløsninger er «god sosialistisk ånd». Vi snakker vel egentlig bare om fungerende demokrati, hvor alle får lov til å komme til orde. Vi er enige i at artikkelen er viktig, og/eller berettiget og relevant. Da samarbeider vi om å gjøre den mest mulig presis, det er slik Wikipedia fungerer. Orland 20. mai 2006 kl.00:57 (UTC)

Enig i at artikkelen bør bli mest mulig presis og riktig, men det bør vel også innebære en innrømmelse av den norske fadesen? (Så nasjonalistiske er vi vel ikke, at vi ikke kan innrømme at «systemet» begår feil?) --Friman 20. mai 2006 kl.01:19 (UTC)

Joa, men vi mener at artikkelen fremstår mest seriøs hvis man følger et nøytralt språk og unngår verdibaserte uttrykk, slik som foreksempel fadese, men også å betegne noe som farse. En god leksikonartikkel skal nøytralt oppsumere det som har skjedd. Profoss 20. mai 2006 kl.01:31 (UTC)

Hmmm... Nummeret før jeg er enig med Bruker:Midtøstenkonflikten-mannen her... :-))) :-(( --Friman 20. mai 2006 kl.02:03 (UTC)

Hei, Frimann. Du hjelper ikke til her. Du legger inn retoriske vendinger («ergo»), og har et ensidig kildetilfang i lenkene. Selv i en sak som er så udiskutabelt grov som denne, er det nødvendig med en balansert framstilling. Eller for å være mer presis: nettopp i en sak som er så udsikutabelt grov som denne, er det nødvendig med en balansert framstilling. Wikipedia har idealer om nøytralitet og objektivitet, og det betyr at alle parter skal kjenne seg igjen i en saksframstilling. Orland 20. mai 2006 kl.02:12 (UTC)

Nå skulle det være veldig klart at denne teksten er objektiv og godt begrunnet: http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article640960.ece "Nekter å granske Bjugn-legene" (Viser til uttalelse assisterende helsedirektør fra Helsetilsynet med dato 19. mai 2006) og boken Olsvik, Åse; "Minnebok etter Bjugnsaken", 2009; ISBN 978-82-7083-371-9; Snøfugl Forlag. Det finnes forøvrig et uttall referanser både på nett og i papirform som bekrefter at denne saken er en skandale og den sammenlignes også med mekanismene som gjorde det mulig for nazi-Tyskland å drepe 6 millioner jøder gjennom forskere, offisielle offentlige representanter og statsledere som har 'mistet hodet' (se f.eks. artikkel publisert i Fædrelandsvennen i januar 1996: Valerie Kubens: "Når mennesket blir rovdyr"; finnes også på http://www.nkmr.org/nar_mennesket_blir_rovdyr.htm og Ulf Hammern's, "Annerledesbygda Bjugn": Forord av psykolog og sosialantropolog Jan Brøgger, sitat: "I ettertid vil Bjugn-saken bli husket som vår tids hekseprosess og Ulf Hammern som en moderne martyr"). AndyPanda65 2. februar 2010 kl.20:54 (UTC)

Dokumentasjon

Artikkelen hevder at Bjugn fremdeles i 2006 er et splittet samfunn. Det bør nok dokumenteres. Orland 20. mai 2006 kl.00:47 (UTC)

Dokumentasjonen er på gårdsdagens (2006-05-19) intervjuer på P4 med personer fra Bjugn.... --Friman 20. mai 2006 kl.01:23 (UTC)

OK! Orland 20. mai 2006 kl.02:12 (UTC)

Bjugn-saken avsluttet.

Slettet all informasjon. Behagelig for alle nordmenn (muligens unntatt noen få...) --Friman 20. mai 2006 kl.03:33 (UTC)

Fakta + objektivitet.

Slik artikkelen fremkommer nå (pr. 2006-05-22 05:15) presenterer den ikke fakta. Avsnittet om «Historie» er ikke riktig, og dette er det vesentlige poenget i hele Bjugn-skandalen. De «sakkyndige» tok ikke bare feil, men de misbrukte barna til å fortelle historier uten forankring i virkeligheten. Ved å legge ansvaret på barnas manipulerte historier, splittet de hele Bjugn-samfunnet, og det har vært splittet siden. Det kan ikke være riktig å skåne staten ved å legge ansvaret over på barna slik artikkelen nå fremstiller det, når det vitterlig er dokumentert at det var de såkalt «sakkyndige» som hadde det reelle ansvaret. --Friman 21. mai 2006 kl.03:30 (UTC)

Forsøkt ryddet

Jeg har nå forsøkt å rydde i artikkelen, og å gjøre ordlyden mer nøytral. Jeg har også etterlyst referanser til enkelte påstander i artikkelen. Saken har «fått omfattende konsekvenser»? Utover at enkelte har satt spørsmålstegn ved de sakkyndiges rolle, at saken er kommet opp for EMD og at Bjugn-samfunnet er splittet, er det slik jeg ser det ikke konsekvenser som kan betegnes som omfattende, en betegnelse som skulle tilsi at det for eksempel er foretatt betydelige endringer i rettssystemet som følge av saken. Videre forstår jeg ikke hva som menes med at de sakkyndige skal ha søkt «å fremme egen personutvikling fremfor realitet». Dette må forklares. Videre må det forklares hva en Aker-sak er for noe. Referanser til staten må også spesifiseres – jeg antar at det er påtalemyndigheten det er snakk om, men det krever uansett referanser. Jeg har også endret en av overskriftene til Påstått feil av sakkyndige; så vidt jeg kan se står fortsatt ord mot ord i dette spørsmålet. Overskriften Norsk rettsvesen bør også gjøres mer spesifikk. Zerblatt 28. mai 2006 kl.00:37 (UTC)

Jeg har gått gjennom dommen i erstatningssaken i Frostating, kjennelsene fra Høyesteretts kjæremålsutvalg og dommen i EMD, og basert avsnittet Erstatningssaken på dem. Zerblatt 28. mai 2006 kl.01:28 (UTC)

Klippet fra Brukerdiskusjon Friman

Jeg har gått gjennom artikkelen og skrevet den om med rettsdokumentene som kilde. Har du, Friman, og for så vidt dere andre også, noen kommentarer? Zerblatt 28. mai 2006 kl.19:08 (UTC)

Jeg mener at artikkelen nesten er brukbar, men den mangler noen vesentlige poenger. Et poeng er at 33 av barna fikk «voldsoffer»-erstatning fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (fra kr. 30.000,- til kr. 90.000,- , noe som ble ansett som en godkjennelse av de sakkyndiges uttalelser - og var et vesentlig bidrag til to-delingen av samfunnet).

Når det gjelder dokumentasjon for omfattende ettervirkninger, mener jeg dette bør med som ettervirkninger:

Saken på ny opp for menneskerettighetsdomstolen.

[2] [3]

Forslag om stortingsnedsatt granskningskommisjon.

[4][5]

Svartelister av barnevernansatte og psykologer på nettet.

[6][7]

Støttegruppe mot falske incest-anklager.

[8]

Når det gjelder referanser til kritikk av de sakkyndiges arbeid, var det jo et særdeles avslørende program på NRK-TV med skjult kamera fra en av de sakkyndiges kontor. Forøvrig: [9]

Forøvrig (og dette var årsaken til at jeg mildest talt ble forbannet) er det ikke god Wiki-skikk å intervernere i en artikkel, mens den er under utforming av en bidragsyter. Jeg jobber i hvertfall ikke på den måten at jeg skriver artikkelen komplett ferdig før den legges «ferdig» ut på wikipedia. --Friman 28. mai 2006 kl.21:33 (UTC)

En artikkel er aldri fredet mot andres endringer, og hvis man ønsker å markere at artikkelen er under utvikling finnes det egne maler for det. Jeg kan heller ikke se at du har lagt til noe vesentlig i etterkant.

Jeg foreslår at du tar tak i de punktene jeg har nevnt på Diskusjon:Bjugn-saken, og tilføyer informasjonen du har nevnt ovenfor her på en objektiv måte under Ettervirkninger. Zerblatt 28. mai 2006 kl.22:03 (UTC)

Har jeg hevdet at artikkelen var fredet? Det som ble problemet var at Bruker:Orland og Bruker:Profoss reverterte et vesentlig poeng med om det var barna eller de sakkyndige som var ansvarlige for fadesen (som om det var skrevet av en sabotør) uten å diskutere saken på forhånd. Dette er respektløst og strider mot wikipedias filosofi. Da trekker jeg meg tilbake, og overlater arenaen til de som føler at de har en overordnet posisjon her. --Friman 29. mai 2006 kl.06:41 (UTC)

Staten har rett.

Jeg har, som tidligere nevnt, gitt opp å komme med utfyllende opplysninger her. Visse opplysninger som kan komprommitere staten er det best å holde unna media. Da er det vel bedre at EN enkelt person (Ulf Hammern) ofres.... --Friman 23. feb 2007 kl. 03:06 (CET)

Så konkretiser anklagene dine, da. Det er ingen her som forsøker å beskytte staten. Slike halvkvedede viser som du fremsetter her er det ingen som tar på alvor. Zerblatt 23. feb 2007 kl. 03:09 (CET)

Av over 30 anklagede i denne tragedien, ble Ulf Hammern den som måtte ofres på statens alter. Han er frikjent for anklagene om overgrep, men likevel er han av "samfunnet" - og WIKIPEDIA - dømt som skyldig! (for han kan jo ikke være uskyldig når han ikke får oppreisning av staten?) - Og TRO meg - Jeg har ingen forbindelse til noen av partene her - jeg vil bare ikke delta i en "offisiell, samfunnsmessig nødvendig" - fordømmelse. --Friman 23. feb 2007 kl. 03:13 (CET)

Det er veldig grove anklager du fremsetter her, Friman. På hvilken måte mener du at Wikipedia har dømt Ulf Hammern som skyldig? Se på dette som en utfordring. Årsaken til at han ikke fikk så stor erstatning som han fremsatte krav om, står forklart i artikkelen. Det at du ikke forstår jussen innebærer ikke at Wikipedia dømmer Ulf Hammeren skyldig. Zerblatt 23. feb 2007 kl. 03:19 (CET)

Og jeg gjentar, siden du ikke svarte i sted: Hva er det i artikkelen som du mener er feil? Vennligst konkretiser. Zerblatt 23. feb 2007 kl. 03:21 (CET)

For en nøytral leser vil artikkelen her innebære at Ulf Hammern er å anse som den virkelige overgriperen. Bevisene var imidlertid ikke sterke nok til å få ham dømt og fengslet. Han får en symbolsk erstatning for straffeforfølgelsen. Svartelister av barnevernansatte og psykologer på nettet ([10][11]) eller Støttegruppe mot falske incest-anklager [12]) er overhodet ikke nevnt.--Friman 23. feb 2007 kl. 03:30 (CET)

Hvis du med nøytral mener kverulantparanoid, så ja. Artikkelen gjengir kun fakta, nemlig at han ble frikjent for anklagene om overgrep, tilkjent en viss erstatning, men pga. brudd på EMK mindre enn han hadde lagt ned krav om. Han fikk ikke prøvet erstatningssaken på nytt fordi «stevningen ikke var å kunne forstås som en gjenopptagelsesbegjæring», noe som må skyldes at saken ble anlagt på feil vis.

Du synes å ha misforstått Wikipedias rolle. Vi skal ikke «dømme» noen, verken Hammern eller staten, vi skal kun gjengi saken slik den faktisk forløp. Så får det være opp til andre, for eksempel de hjemmesider du nevner, å uttale seg om hvor forferdelig de måtte mene at denne saken er. Men altså ikke Wikipedia. Zerblatt 23. feb 2007 kl. 03:40 (CET)

Og - PS - Hvis jeg ikke forstår jussen, så har heller ikke Trygve Lange-Nielsen forstått noe av den. --Friman 23. feb 2007 kl. 03:43 (CET)

Trygve Lange-Nielsen ville neppe ha sagt dette: «for han kan jo ikke være uskyldig når han ikke får oppreisning av staten?» Han forstår nok at strafferettslig skyldansvar og erstatningsansvar er to forskjellige ting, med to forskjellige beviskrav. Zerblatt 23. feb 2007 kl. 11:48 (CET)

hvorfor ble mitt bidrag om boka "Michelle Remembers" fjernet?

flere har pekt på at denne boka har vært med å lagt grubunn/stemning for massehysteriet rundt Bjugn og andre lignende saker i USA--Ezzex 15. mar 2007 kl. 19:08 (CET)

Fordi det var udokumenterte påstander at "flere har pekt"; du er nødt til å finne noen referanser til hvem disse "flere" er; og selv om du fant slike referanser, så er det uvisst hva av det stoffet som hører til i denne artikkelen, og hva som hører til andre steder. --MHaugen 15. mar 2007 kl. 22:15 (CET)

Et høyst relevant spørsmål

Hva med oss som har levd med barn fra Bjugn-saken, og som har sett selvdestruksjon og angst hos disse barna på nært hold i alle disse årene? Hvordan tror dere det er å leve med denne diskusjonen om en sak som "aldri har skjedd", som er "massehysteri", og det som verre er. Ingen av oss har bedt om å at livet skulle bli slik. Noen og enhver bør gå inn i seg selv og kjenne etter hvem det er som berøres av å diskutere ting en ikke har greie på. Hvorfor står det ingenting om voldsoffererstatningen 33 av barna i saken fikk?

Det er fritt for alle å redigere artikkelen, grunnen til at det ikke står noe om voldsoffererstatningen, er at ingen har skrevet noe om det. Så hvis du vil, kan du skrive det selv. Cadium 19. mar 2007 kl. 00:12 (CET)

Takk for det. Har gjort noen få tilføyninger. Forstår av diskusjonen som har vært, at enkelte er SVÆRT opptatt av denne saken og mener at den er en eller annen form for Kafkask konspirasjon. Sterkt. Jeg syns det er mildt sagt problematisk med den sammenkoblingen saken har fått med begreper som "moralsk panikk" og den omtalte boken under "Annet". Jeg opplevde alle innvollverte som saklige, reflekterte ressurspersoner som alle hadde mer enn nok med å hanske en vanskelig situasjon. Krim-fremstilingen til Hans Kringstad har ikke akkurat bidratt til å skape en balansert inntrykk av sakens gang. Syns fremstillingen her på Wikipedia hadde tjent seg på på mere nøkternhet. Dette er en sak som fortsatt holder mange sår åpent.

15.5.07 (Anonym av hensyn til ofre i saken): Jeg har i dag tatt vekk avsnittet under "annet" og "se også". Avsnittet i "Annet" refererte til boken: "Michelle Remembers" og påstod at "....denne måtte ta mye av skylden for å ha lagt grobunn for Bjugnsaken." Dette er rent tøv , og i beste fall sterk tendensiøst. Under dette avsnitt var det blant annet en link til en artikkel skrevet av Anders Giæver i Vg. Givær har beklaget artikkelen overfor meg med følgende begrunnelse: "Jeg er svært lei for den belastningen min kommentar har påført deg og familien din. Du har selvfølgelig helt rett på det mest sentrale punktet i det du skriver: Jeg var aldri Bjugn, og har ingen anelse om hva som egentlig skjedde. (Det gjelder forsåvidt også for McMartin Day Care Center og alle de andre stedene jeg nevner også). Jeg har satt meg ned og lest kommentaren på nytt etter din mail, og ser at jeg kunne tatt flere klare forbehold; min kjølige sammenligning av internasjonle fenomener manglet den menneskelige dimensjonen og åpenheten. Det går litt for fort unna i denne jobben til tider."

Under "Se også" var det en link til en artikkel om Moralsk Panikk. Igjen en påstand som mangler belegg utover at flere har påstått dette. Det finnes ingen håndfaste bevis for at det forekom moralsk panikk i Bjugn 1992-1994.

Valerie Kubens: "Når mennesket blir rovdyr", 1996 lenke (journalist i avisen Fædrelandsvennen)

Inntil jeg leste Ulf Hammerns egen beretning om Bjugn-saken i boka "Annerledesbygda Bjugn", forsto jeg lite av hvordan det tyske folk kunne tillate utryddelse av seks millioner jøder. Nå forstår jeg det. Nå skjønner jeg også bedre hvilke mekanismer som må ha virket da samfunnets topper og klokeste hoder fikk folkets velsignelse til å brenne levende kvinner på bål som hekser i middelalderen.

Hammern har vist hvilke mekanismer som kan vekkes til live i en flokk mennesker, enten de kaller seg akademikere, kristne eller dannede.

Når en gruppe mennesker, eksempelvis arbeidskolleger, rotter seg sammen, baktaler og flirer, beredes grunnen: Det skapes allmenn aksept for å se ned på en person, for å trakassere vedkommende, om så skal være, vekk fra jobben, bort fra nærmiljøet. Det starter i det små. Så baller det på seg. Så går prosessen av seg selv og blir uhåndterlig. Ingen har kontrollen og "alle" er del av den felles mentaliteten som sier "drep, drep!". Så "dreper" vi. Og mener vi har rett til det, fordi vi er så mange som mener det samme.

Hvis ingen griper inn og ber folk sanse seg, kan utviklingen gå av skaftet. Hvis i tillegg utfordringen er skremmende ny, har irrasjonelle følelser lett for å få fotfeste, og ellers vettuge folk kan miste hodet. Vi har lett for å male fanden på veggen stilt overfor nye ting vi ikke vet hvordan vi skal håndtere og som truer vår etablerte tenkemåte; det være seg den nye gen-teknologien, såkalt "satanisme" eller seksuelt misbruk.

Da Bjugn-saken startet i 1992, var det første gang i Norgeshistorien at noen var siktet for masse-overgrep av seksuell karakter mot barn. Vi hadde ikke erfaring i å håndtere problematikken; hverken politiet, fagfolkene og aller minst bygdefolket og vanlige avislesere. Folk ble grepet av det Hammern kaller moralsk panikk.

Og vi så fanden på høylys dag. Måpende leste vi beskyldningene i alle landets aviser. Troen på ordtaket "Ingen røyk uten ild" sitter dypt i oss, men kunne Hammern virkelig ha skapt et helvete på jord i denne barnehagen i Bjugn? lurte vi, med solid tiltro til såvel trauste etterforskere som fagfolk. Da endatil seks nye personer, inklusiv lensmannen, ble siktet i saken, ble det hele totalt uvirkelig.

Dette var trolig også den utløsende årsaken til at Ulf Hammern ble frikjent, mener han selv. Massearrestasjonene synliggjorde hysteriet og overreaksjonen.

I ettertid vil Bjugn-saken bli husket som vår tids hekseprosess og Ulf Hammern som en moderne martyr, skriver den kjente psykolog og sosialantropolog, Jan Brøgger, i forordet til boka. Han kan komme til å få rett.

I så fall har det norske rettsvesenet, psykologene, legene og ikke minst bygdefolket mye å be Hammern, samt hans kone og barn, om unnskyldning for.

Hammern selv mener Bjugn-saken ikke kunne ha skjedd noe annet sted enn i den satte Bjugn-bygda. Der tror jeg han tar feil. Mistenksomheten og massehysteriet har nok like god grobunn i en sørlandsbygd med sans for karismatikk og fundamentalisme som blant trauste trøndere.

De eneste miljøene som kan motvirke slikt er de som fremelsker selvstendig, kritisk tenkning, mot og romslighet. Og det skal sterk rygg, svært sterk, til å motstå presset fra "mobben" om enighet.

Det har flere fått merke i Bjugn. Foreldre og andre som opponerte mot det gjengse synet av Hammern som overgriper, ble frosset ut, stemplet, arrestert og åpent anklaget i media for delaktighet i seksuelle overgrep. Siden har anklagene vist seg å ha vært fullstendig ubegrunnet. Men ingen har fått noen unnskyldning for det.

Poenget er at slik gruppe-oppførsel setter vanlig høflighet og dannelse ut av spill. Og når folk først har inntatt et standpunkt, og forfektet det med intensitet, er få store nok til å innrømme at de kan ha tatt feil. Da går det ofte prestisje i saken, og vi biter oss fast i vår feiltolkning, enda vi kanskje fornemmer at den ikke holder. Så lenge vi er på samme side som flertallet.

Ulf Hammern var lett å ta. Han var i utgangspunktet "outsideren". Ikke hadde han utdanning, ikke tilhørte han det nye samfunnssjiktet av frisinnede liberalere. "En enkel mann av folket, som hverken røykte, drakk eller bedrev hor", slik han selv sier. Han tilhørte ikke det gode selskap. Den første sønnen gav han sågar det proletære navnet Ronny! For Hammern ser saken sin i lys av en slags klassemotsetning. Han var ikke som "dem"; de som hadde makten til å definere hva som gikk an.

Motviljen mot Hammern startet alt før han ble tilsatt. Styreren i barnehagen ville ikke ha ham der. Hun ble ikke mildere stemt overfor Hammern da mor til hennes eget barnebarn fattet mistanke om at ungen hadde opplevet overgrep av sin egen far. Denne mistanken var det som satte hele Bjugn-saken i gang. I følge Hammern, var denne mistanken så grusom for bestemoren/styreren, at hun lette etter andre forklaringer. Og gjorde Hammern til syndebukk. Først ble han anklaget for å ha blottet seg for dette barnet. Deretter for å ha hatt samleie med det. Så med en haug unger til. Så blir en rekke andre voksne mistenkt for å ha deltatt, og ei jente som leverer en fantasifull historie om sex med sauer og andre ville greier. Da den endelige tiltalen ble tatt ut, var hverken den utløsende saken eller jenta med fantasihistoriene med i sakene Hammern ble anklaget for. Selve utgangspunktet for beskyldningene mot ham, og de andre arresterte, var det altså ikke nok hold i. Likevel ble det hostet opp nye anklager.

Ingen har sett noe; ingen har hørt eller merket noe. Likevel ble Hammern anklaget, for "alle" trodde han hadde gjort noe. "Alle" barna i Bjugn ble spurt ut av bekymrede foreldre. Flere av dem ga svar som foreldrene tolket i verste mening.

En politimann allierte seg med anklagerne blant Bjugn-folket og drev privat "etterforskning" mot Hammern. Han stilte ledende spørsmål og fikk svar som man roper i skogen. Også psykologer og politi-utspørrerne stilte ledende spørsmål som presset barna til å gi ønskede svar. Flere er siden trukket tilbake av barna selv. Leger ga motstridende vurderinger av funn i barnas underliv. Dertil hadde enda en mor i Bjugn-barnehagen mistanke om at hennes barn var utsatt for incest fra sin far. Men diskusjonen dreide seg utelukkende om Hammern.

Riksadvokaten har siden på det sterkeste kritisert den manglende objektiviteten ved etterforskningen. Sannsynligvis vil Bjugn-saken i ettertiden framstå som Norges største etterforskningsmessige fadese, der arbeidet ikke ble styrt av profesjonalitet, men av forutinntatte holdninger forankret i den utbredte mobbe-kulturen som først og fremst ønsket "drap", ikke sannhet og rettferdighet. Ezzex 12. mai 2009 kl. 19:42 (CEST)

Et forsøk på svar

Jeg har ikke noe forhold til Bjugn saken fra tidligere, og har prøvd å lese gjennom artikkelen med nøytrale øyne. Den virker på meg å i hovedsak gi en balansert framstilling av en svært vanskelig og tragisk sak, hvor det heller ikke kom til entydige rettsavklaringer (jfr. skyldspørsmål/erstatningsspørmål). Jeg kommer likevel til å gjøre to redigeringer av artikkelen. For det første vil jeg fjerne de to setningene som har vært merket med "trenger referanse" siden 2006: Setningen om "Bjugn-effekten" og om at sakkyndige har blitt anklaget for å ha egoistiske motiv. Særlig den siste kan ikke stå uten referanse.

Videre foreslår jeg å fjerne avsnittene Annet og Se også. Kildene som er sitert i avsnittet «annet» godtgjør ikke at:

Flere[9] [10] [11] har i ettertid pekt på at boka Michelle Remembers, skrevet av den canadiske psykiateren Lawrence Pazder i 1980, må ta mye av skylden for å lagt grobunn for hysteriet rundt Bjugn-saken

Denne svært kontroversielle amerikanske boken handler om misbruk av barn i sataniske ritualer, og en kobling mellom dette og Bjugn-saken er mildt sagt uheldig. To av de nevnte kildene nevner både Bjugn og boken, men ikke på en slik måte at en kobling kan forsvares. Videre impliserer avsnittet "hysteri" i Bjugn, dette er ikke et nøytralt uttrykk. Hadde det ikke vært for at saken tidligere har vært diskutert her ville jeg uten videre ha slettet dette avsnittet.

Se også moralsk panikk er en klar POV-pushing og heller ikke direkte relevant. Dersom det ikke kommer innvendinger med nye kildehenvisninger vil disse avsnittene bli slettet i løpet av de nærmeste dagene.

Jeg har fjernet et referanse til brukere som har redigert tidligere i det usignerte innlegget av mareritt2 ovenfor. FinnR 15. mai 2007 kl. 23:53 (CEST)

Er veldig takknemelig for forståelsen. Dette vil bidra til å lette vår hverdag.mareritt 16. mai 2007 kl. 10:47 (CEST)

ganske så frekt å bare fjerne dette avsnittet. Jeg stemmer for å plassere det tilbake--Ezzex 18. mai 2007 kl. 13:57 (CEST)

Beklager at denne redigeringen ble oppfattet som frekk, men jeg har begrunnet den ovenfor og er i mot å sette avsnittene tilbake. Som jeg påpeker ovenfor begrunner ikke de kildene som det var vist til avsnittet Annet i den form det sto. Avsnittet se også ga inntrykk av at moralsk panikk er direkte relevant for Bjugn-saken, dette er ikke godtgjort den øvrige redegjørelse i artikkelen. FinnR 18. mai 2007 kl. 14:48 (CEST)

Legger til se også

Legger til se også med lenke til Falsk anklage om seksuelt overgrep av barn. samt flyttet på rekkefølgen av litratur... Godtadet 3. apr 2009 kl. 23:40 (CEST)

Kilder

Ser at de fleste kildene som er oppgitt her tilhører en organisasjon som heter Nordiska Komiteen för Männskliga Rettigheter. Jeg kjenner ikke organisasjonen, men et raskt googlesøk gir et klart inntrykk av at dette er en kamporganisasjon mot barnevernet og dets virke. Er ikke dette da rett og slett litt tynne kilder - særlig i og med at et er en sak det er skrevet ganske så mye om?Pungmose 26. sep 2009 kl. 02:02 (CEST)

Jeg er meget enig med deg; dette er ikke Kilder i leksikalsk forstand, men en klar POV-aktør. Mvh MHaugen 5. mai 2010 kl. 11:21 (CEST)

Artikkelen beskyldt for å være kilde til faktafeil i aviskronikk

18. januar 2014 trykket Klassekampen et essay Mari Toft om Øygard-saken hvor hun sammenlignet saken med Bjugn-saken. I ettertid har flere alvorlige faktafeil blitt påpekt. (omtale i Dagbladet). Som et slags forsvar for feil fremstilling skylder Toft på feil i denne Wikipedia-artikkelen:

«Til slutt: Takk til Skjalg Fremo, i Klassekampen 21. januar, for å ha påpekt faktafeil i mitt illustrative lille sveip innom Bjugn-saken. Hvis han som talsmann for etterretteligheten også kan påta seg å rette opp Wikipedia-opplysningene som jeg dessverre i dette tilfellet stolte på, vil jeg være enda mer takknemlig, og han vil ha gjort offentligheten en tjeneste.»

Journalist Skjalg Fremo som dekket Bjugn-saken for NTB hadde kommentert følgende faktafeil som Mari Toft påstår kommer fra Wikipedia-artikkelen:

«Morgenstierne skriver: «I Bjugn-saken på 1990-tallet sto Ulf Hammern tiltalt for å ha misbrukt 36 navngitte barnehagebarn og et ukjent antall navnløse». Dette er helt feil. Det riktige er at Hammern ble tiltalt for seksuelle overgrep mot ti navngitte småjenter. Tiltalen omfattet ingen navnløse barn.»

Wikipeida-artikkelen omtaler siktelsen, ikke antall barn i tiltalen. Navnløse barn ikke nevnt i avsnittet om straffesak.

«Hun skriver videre: «På det verste var han tiltalt sammen med seks andre, deriblant både ordføreren og sin egen kone, ...» Her er det to alvorlige feil. Ingen andre enn Ulf Hammern ble tiltalt i Bjugn-saken. Det riktige er at seks andre personer under etterforskningen ble mistenkt, siktet og i en periode varetektsfengslet. Men disse ble aldri tiltalt for å ha deltatt i noen overgrep. Den andre feilen er at ordføreren i Bjugn aldri var blant de mistenkte. Morgenstierne forveksler muligens ordføreren og daværende lensmann, som i en periode var blant de mistenkte.»

Ordfører ikke nevnt i denne artikkelen.

«Morgenstierne skriver: «Tingretten dømte ham fordi de medisinsk sakkyndige helt klart kunne stadfeste at barna var misbrukt.» Dette er feil. Straffesaken mot Ulf Hammern ble ikke behandlet i tingretten, men gikk direkte i Frostating lagmannsrett.»

Tingrettsak ikke nevnt i Wikipeida-artikkelen.

«Videre: «Han ble senere frikjent i lagmannsretten, men på en så slapp måte at han forble en dømt person». Dette er en feilaktig formulering, ettersom straffesaken bare ble behandlet i lagmannsretten. Det er også misvisende fordi juryen i Frostating lagmannsrett den 31. januar 1994 svarte nei på alle skyldspørsmålene. Med andre ord full frifinnelse i straffesaken. Det er mulig at Morgenstierne her tenker på at Frostating lagmannsrett i en etterfølgende erstatningssak – der Ulf Hammern fikk en økonomisk erstatning for uberettiget straffeforfølgning – likevel benyttet formuleringer som medførte at Hammern ikke følte seg helt renvasket for beskyldningene om overgrep.»

Wikipedia-artikkelen skriver "frikjent på alle punkter", vanskelig at dette kan leses til "frikjent på slapp måte".

«Morgenstierne skriver at Norge «har ikke gitt noen oppreisning til Ulf Hammern.» Dette er ikke helt riktig, i og med at han i erstatningssaken faktisk ble tilkjent en økonomisk erstatning, som riktignok var mye lavere enn de krav som da og senere ble satt fram.»

Tilkjent erstatningsbeløp er nevnt i avsnitt om straffesaken.

Hvis journalister gjør dårlig research, har mange påstått at det var pga feil i Wikipedia, men da om trivielle ting. Men i dette alvorlige tilfellet virker beskyldnigene om at feil i Wikipeida som tatt ut av lufta. H@r@ld (diskusjon) 27. jan. 2014 kl. 07:37 (CET)