Diskordans
Diskordans eller ukonformitet er en gravlagt erosjonsflate som ligger mellom to berglag eller strata av forskjellig alder. Dette indikerer at sedimentavleiringen ikke skjedde sammenhengende.[1] Bergartene over en diskordans er yngre enn bergartane under (med mindre berglagene har blitt snudd opp ned). En diskordans representerer en tid der det ikke ble bevart noe sediment i en region. Den lokale registreringen for tidsintervallet mangler og geologer må nytte andre spor for å finne informasjon om den geologiske historien til området. Tidsintervallet som mangler, kalles en hiatus.
Generelt har ofte det eldre laget vært utsatt for erosjon i tiden før det yngre laget ble lagt oppå, men uttrykket blir benyttet om alle slike sprang i sedimentære berglag.
Fenomenet vinkeldiskordans ble oppdaget av James Hutton, som fant dette i Jedburgh i 1787 og ved Siccar Point i 1788.[2] Ved vinkeldiskordans står lagene i vinkel på hverandre, det har skjedd ved at det eldste laget er tiltet og erodert ned før det nye er avsatt horisontalt.
I Nordsjøen er det en stor ukonformitet ved overgangen til krittperioden (Base Cretaceous Unconformity, BCU), denne har dannet grunnlaget reservoarer i flere oljefelt.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Catuneanu, O (2015). Principles of Sequence Stratigraphy. Elsevier. ISBN 9780080473987.
- ^ Hutton sin disordans Arkivert 2015-09-24, hos Wayback Machine.
- ^ NPD. «The Norwegian North Sea» (PDF).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Unconformities – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
