Dino Alfieri
Dino Alfieri | |||
---|---|---|---|
Født | Edoardo Alfieri 8. des. 1886[1] Bologna (Bologna, Emilia-Romagna, Italia) | ||
Død | 2. jan. 1966[2][3][4] (79 år) Milano (Spania) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Laurea[5] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Genova | ||
Parti | Partito Nazionale Fascista | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1966) Kongedømmet Italia (1886–1946) | ||
Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano | ||
Medlem av | Det store rådet | ||
Utmerkelser | Storkorset av Imperiets Orden av de røde piler (1939)[6] | ||
Edoardo «Dino» Alfieri (født 8. desember 1886 i Bologna i Italia, død 2. januar 1966 i Milano) var en italiensk diplomat og fascistisk politiker.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Fascismen
[rediger | rediger kilde]Under propagandaminister Galeazzo Cianos frontinnsats under den italiensk-etiopiske krig var han ministererns stedfortreder. I 1937 ble han minister for folkekultur og beredet da veien for de italienske raselover som skulle komme i 1938.[trenger referanse]
Fra 7. november 1939 til fem måneder etter i 1940 var Alfieri ambassadør til Den hellige stol, deretter 1940-43 ambassadør i Berlin, der han ofte møtte Adolf Hitler.[trenger referanse]
I 1943 måtte Mussolini gå av og ble tatt i forvaring, men Wehrmacht okkuperte Italia og satte Mussolini fri (han fikk ikke den gamle makt tilbake, men ble marionetteleder for Salò-regjeringen).
Alfieri flyktet Sveits for å berge livet. I januar 1944 ble han dødsdømt in absentia av et dommerpanel under Verona-rettegangen. Den sveitsiske regjering gav ham ikke politisk asyl, men tolererte hans nærvær i Sveits.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Den 12. november 1946 fastslo en italiensk domstol hans uskyld.[trenger referanse] Den 6. februar 1947 ble en offisiell granskning avsluttet.[trenger referanse] Han ble da offisielt pensjonert.
I 1947 vendte han tilbake til Italia, og året etter publiserte han sine memoarer, Due dittatori di fronte («To diktatorer ansikt til ansikt», det vil si Mussolini og Hitler).[7] Han ble pensjonert, som tidligere ambassadør.[trenger referanse]
De siste av hans akrive år knyttet han seg til Partito Nazionale Monarchico.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tm9qrf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002339, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 1647, oppført som Dino Odoardo Alfieri[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 7895[Hentet fra Wikidata]
- ^ storia.camera.it, Chamber of Deputies of Italy storia ID edoardo-dino-alfieri-18861208, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.boe.es, besøkt 13. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rizzoli, Milan 1948