Dieseldyr
Dieseldyr er en rekke bakterier, alger og sopp som forekommer i diesel. Disse mikrobene forekommer når det innføres vann i dieselen. Med vannet evner mikrobene å overleve, mens dieselen fungerer som næringskilde for dem. I en stillestående beholder med diesel og vann, hvor da det dannes separate lag mellom dieselen og vannet, trives dieseldyrene i sjiktet akkurat mellom dieselen og vannet.[1]
Dieseldyr er problematiske for dieselmotorer ettersom de etterlater seg en seig, geleaktig guffe som forårsaker fortetning i filtre og slanger, og kan være kilde til motorproblemer.[1] Dieseldyr trenger også en veldig liten mengde vann for å overleve, lite nok til at kondens alene kan gi opphav til dieseldyr,[2][3] men i en helt vanntørr tank, dør de.[1] Dieseldyr formerer seg også raskt. En dieseldyrbiomasse kan vokse til å bli 10 kilo, som da blir et flere centimeter tykt lag i selv store tanker, på så lite som 12 timer.[1]
Dieseldyr formerer seg raskere i biodiesel enn diesel raffinert fra olje, ettersom biodiesel er lettere å bryte ned for mikrobene.[1]
Arter
[rediger | rediger kilde]En rekke arter bakterier og sopp kan gi opphav til eller være del av dieseldyr.[3]
- Bakterier: Clostridium, Desulfotomaculum, Desulfovibrio, Flavobacterium, Acidovorax facilis, Pseudomonas, Sarcina.[3]
- Sopper: Strålemuggslekta, Candida keroseneae, Fusarium, Hormoconis resinae.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Finsrud, Jørn (26. september 2012). «Slik unngår du dieseldyr». Båtmagasinet. Besøkt 28. april 2023.
- ^ «Diesel Bug 101 - What Is It? How To Avoid It». Conidia Bioscience (på engelsk). Besøkt 28. april 2023.
- ^ a b c d «Microbial Contamination of Diesel Fuel: Impact, Causes and Prevention» (PDF). Dow Chemical Company. Besøkt 28. april 2023.