Diapir
Diapir (fransk, fra gresk διαπείρειν, «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller. Termen ble introdusert av den rumenske geologen Ludovic Mrazek, som var den første til å tolke prinsippet ved saltintrusjon og plastisitet. Termen «diapir» kan brukes på vulkanske strukturer, men den er vanligere brukt på ikke-vulkanske strukturer, slik som saltdomer og leir diapirer. En diapir er enhver mobil masse som trenger inn i et annet allerede eksisterende strata.
Diapirer intruderer oftest vertikalt oppover langs svakhetssoner gjennom tettere overliggende bergarter. Tetthetsforskjellen gir opphav til, eller manifesterer seg som en oppadrettet kraft. Prosessen kalles diapirisme.
Diapirer kan danne antiklinaler, saltdomer og andre strukturer som blir feller for petroleum og naturgass.[1]
Slike prosesser er observert på flere måner i solsystemet og det er antatt at de finnes på flere. Diapirisme foregår blant annet på Jupiters måne Europa, Saturns måne Enceladus[2] og på Uranus måne Miranda.
Et annet eksempel på diapirisme er prosessene som foregår i en lavalampe.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Schlumberger Oilfield Glossary, [1] Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine.. Hentet 2008-08-15.
- ^ Cassini Imaging Central Laboratory for Operations, Enceladus Rev 80 Flyby: Aug 11 '08 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. Hentet 2008-08-15.