Deutsche Bundesbank
Deutsche Bundesbank | |||
---|---|---|---|
Hovedkontor | Deutsche Bundesbank Headquarters Frankfurt[1] | ||
Stiftet | 1. august 1957[2] | ||
Sentralbanksjef | Joachim Nagel (1. januar 2022)[3] | ||
Styremedlem | Bernhard Benning (1950; 1970),[4] Otmar Emminger (1977; 1979),[4] Thilo Sarrazin (2009; september 2010), Johannes Tüngeler,[5] Burkhard Balz | ||
Sentralbank for | Tyskland 1 (1990- ) Vest-Tyskland (1957-1990) | ||
Valuta | euro | ||
Nettsted | www.bundesbank.de (de, en) | ||
Erstatter | Bank deutscher Länder, Landeszentralbank | ||
1 Mens DDR eksisterte var Bundesbank sentralbanken til Vest-Tyskland. DDRs motstykke var Deutsche Notenbank (omdøpt til Staatsbank der DDR i 1968) 3 Deutsche Bundesbank eksisterer fortsatt, men mange funksjoner er overtatt av ECB. |
Deutsche Bundesbank (norsk: Forbundsbanken i Tyskland) er Tysklands sentralbank, med hovedkontor i Frankfurt am Main. Banken ble grunnlagt i 1957, som en videreføring av Bank deutscher Länder (norsk: de tyske delstatenes bank), stiftet 1948. Tysklands gjenforening i 1990 medførte at delstatene som hadde tilhørt det tidligere DDR, sluttet seg til banken. DDRs sentralbank (Staatsbank der DDR) ble omgjort til forretningsbank. Sentralbanken er som følge av Tysklands medlemskap i EU, også medlem av Det europeiske systemet av sentralbanker. En sentral oppgave for banken er å gjennomføre dette systemets beslutninger i Tyskland.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den tyske riksbanken, Deutsche Reichsbank, ble etablert 1. januar 1876, ved at den prøyssiske bank i Berlin ble omdannet til sentralbank for hele Tyskland.[6][7]Banken var direkte underlagt rikskansleren og ble ledet av et direktorium med en president utnevnt av keiseren etter forslag fra Forbundsrådet.
Retten til å trykke penger var fordelt mellom riksbanken og 32 private banker. Frem til 1889 gav 19 av disse bankene avkall på denne retten, og 1906 innehadde bare de statlige sentralbankene i Baden, Bayern, Sachsen og Württemberg retten til å trykke penger i tillegg til Riksbanken.
I 1924 ble Riksbanken uavhengig av riksregjeringen,[8] og presidenten ble valgt av et generalråd, bestående av 14 medlemmer, hvorav halvparten var utenlandske. Samtidig ble riksmarken innført som nytt betalingsmiddel for å stanse inflasjonen.
Fra 1937 ble Riksbanken igjen direkte underlagt regjeringen.[9]
Etter den annen verdenskrig ble sentralbankfunksjoner først ivaretatt av delstatenes egne sentralbanker. Deretter ble i 1948 Bank deutscher Länder (De tyske delstatenes bank) stiftet, og endelig[10] kom dagens sentralbank 1. august 1957. Deutsche Bundesbank dekket da Forbundsrepublikken Tyskland, som på det tidspunkt omfattet delstatene i Vest-Tyskland, og i tillegg Vest-Berlin som hadde en særlig status.[11]
Etter Tysklands gjenforening i 1990 sluttet delstatene i det tidligere DDR seg til Deutsche Bundesbank. Sentralbanken i DDR, kalt Staatsbank der DDR, fulgte en annen utvikling ved først å skifte navn til Staatsbank Berlin, for deretter i 1994 å bli sammenføyd med KfW Bankengruppe.[12] Det var dermed Deutsche Bundesbank som fikk ansvaret med å innføre Deutsche Mark i det tidligere DDR.[13]
Innføringen av euro i Tyskland i 2002, medførte at Deutsche Bundesbank mistet sin enerett til å trykke penger. Euroen ble fra dette tidspunkt utstedt av Den europeiske sentralbank, som også har sitt hovedkontor i Frankfurt am Main.[13]
Sentralbanksjefer
[rediger | rediger kilde]- 1876 – 1890 Hermann von Dechend
- 1890 – 1908 Richard Koch
- 1908 – 1923 Rudolf E.A. Havenstein
- 1923 – 1930 Hjalmar Schacht
- 1930 – 1933 Hans Luther
- 1933 – 1939 Hjalmar Schach
- 1939 – 1945 Walther Emanuel Funk
- 1948–1957: Karl Bernard
- 1948–1957: Wilhelm Vocke
- 1958–1969: Karl Blessing
- 1969–1977: Karl Klasen
- 1977–1979: Otmar Emminger
- 1980–1991: Karl Otto Pöhl
- 1991–1993: Helmut Schlesinger
- 1993–1999: Hans Tietmeyer
- 1999–2004: Ernst Welteke
- 2004: Jürgen Stark,
- 2004- 2011: Axel A. Weber
- 2011-2021: Jens Weidmann[14]
- 2022- : Joachim Nagel
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Riksbanken i Jägerstrasse i Berlin
-
Den nye bankbygningen, Haus am Werderschen Markt i Berlin, oppført i 1940. Senere SED-hovedkvarter, nå del av Tysklands utenriksdepartement
-
Hovedkontoret i Frankfurt am Main
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Global LEI index, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1002465-7, besøkt 31. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.bundesbank.de/de/aufgaben/themen/bundespraesident-steinmeier-bestellt-joachim-nagel-zum-bundesbankpraesidenten-856412; besøksdato: 25. april 2022; supports qualifier: startdato.
- ^ a b Pressearchiv 20. Jahrhundert; besøksdato: 5. oktober 2019; oppført som: Deutsche Bundesbank; Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID: co/005993.
- ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert; besøksdato: 26. mars 2021; oppført som: Deutsche Bundesbank; Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID: co/005993.
- ^ «Bankgesetz». Wikisource. Besøkt 7. oktober 2015.
- ^ Leicht, Johannes (4. oktober 2006). «Kaiserreich, Industrie und Wirtschaft: Die Vereinheitlichung von Münzen, Maßen und Gewichten». LEMO-Deutsches Historisches Museum. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Privatnotenbankgesetz». Reichgesetzblatt (på tysk). ÖNB-ALEX, Historische Rechts- und Gesetztexte online. 30. august 1924. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «nu Neuregelung der Verhältnisse der Reichsbank und der Deutschen Reichsbahn». Reichgesetzblatt (på tysk). ÖNB-ALEX, Historische Rechts- und Gesetztexte online. 12. februar 1937. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Jahreschronik 1948». LEMO - Deutsches Historisches Museum. Besøkt 7. oktober 2015.
- ^ «Jahreschronik 1957» (på tysk). LEMO-Deutsches Historisches Museum. Besøkt 7. oktober 2015.
- ^ «Die Geschichte der KfW auf zwei Kilometern Regalfläche». KfW. Arkivert fra originalen 28. september 2020. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ a b Andersen, Uwe. Andersen, Uwe/Wichard Woyke, red. «Deutsche Bundesbank/Europäisches System der Zentralbanken». Bundeszentrale für politische Bildung. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ Deutsche Bundesbank - Executive Board of the Deutsche Bundesbank Arkivert 23. mars 2018 hos Wayback Machine., besøkt 23. mars 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Deutsche Bundesbank – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Deutsche Bundesbank på Facebook
- Deutsche Bundesbank på Facebook
- Deutsche Bundesbank på Flickr
- Deutsche Bundesbank på Instagram
- Deutsche Bundesbank på LinkedIn
- Deutsche Bundesbank på LinkedIn
- Deutsche Bundesbank på YouTube
- Deutsche Bundesbank på YouTube