Det vesle huset i den store skogen

Det vesle huset i den store skogen
orig. Little House in the Big Woods
Forfatter(e)		Laura Ingalls Wilder
Språk		Engelsk
Sjanger		Slektskrønike, western, barneroman
Utgitt		1932
Norsk utgave		1961
Forlag		Harper & Brother, senere Scholastic
Illustratør(er)		Garth Williams
Oversetter(e)		Jo Tenfjord
Sider		155 (Norsk utgave)

Det vesle huset i den store skogen (Little House in the Big Woods) er den første i en serie av ni selvbiografiske romaner skrevet av Laura Ingalls Wilder. Den utkom i 1932.

Romanen handler om livet familien Ingalls levde noen kilometer utenfor byen Pepin, Wisconsin. Boka er basert på Lauras egne minner og beskriver hvordan Laura observerte og begynte å praktisere levemåten i hennes 5. leveår. Boka inneholder ikke dramatiske, men likevel reelle temaer som de senere bøkene gjør.

I boka er Laura 6 år gammel. I virkeligheten var jeg-personen bare 3 år gammel på denne tiden. Handlingen som finner sted i denne boka, finner sted først etter handlingen i Det vesle huset på prærien. Laura og Mary begynte på skolen i Pepin, ikke i Walnut Grove, Minnesota (slik det står beskrevet i Det vesle huset i haugen), men dette inkluderte hun ikke i boka.

Handling

Veien til suksess fullføres kun ved hjelp av hardt arbeid, men midt oppe i det hele satte man alltid av tid til hygge og moro. Laura ville mer enn gjerne hjelpe til når foreldrene var opptatt med noe; holdt faren Charles på å hogge ved, hjalp Larua til med å samle sammen trefliser. Skulle Laura og storesøstera Mary ha det skikkelig gøy, lagde de ballonger av griseblærer(!) og lekte med disse. I denne romanen beskriver Laura hvordan de lager ost og annen mat fra bunnen av. Høsten er den aller travleste tiden på året. I tillegg til å forberede og lagre maten som skal vare vinteren igjennom er det alltid andre ting på gården som også må høstes inn.

Deretter står jula for døra, og dette året får de besøk av tanter, onkler og søskenbarn. Det var kommet mye snø, så når barna fikk tid, gikk de ut og «tok bilder» av seg selv ved å stå på en trestamme og legge seg ned i snøen og prøve å reise seg opp igjen uten å lage noen flere merker i snøen. En annen lek de lekte, gikk ut på å hoppe fra trestamme til trestamme, uten å sette foten i bakken. Da juledagen endelig kom, fortalte Laura at hun fikk en egen dukke som hun kalte Charlotte.

På den tiden var det vanlig at slektninger samles for å gjøre «store jobber». Dette var for å gjøre arbeidet både enklere og morsommere. Et eksempel på dette var senere den samme vinteren da familien dro til «Grandma» (der hvor Laura kom fra og på den tiden var det ikke vanlig å kalle foreldrene for «Mother» og «Father», men Ma og Pa, og det samme gjaldt for besteforeldrene som ble kalt «Grandma» og «Grandpa») for å lage lønnesirup og brunt sukker som varte året ut.

En ny årstid betød en ny type arbeid. Laura forsøkte å gjøre dette attraktivt ved å fortelle om alle de gode tingene som arbeidet resulterte i. Om våren fikk kua en kalv, og på denne måten kunne de skaffe seg både melk, smør og ost. Skulle de lage ost, tok de løypemagen til kalven og kokte denne i melk for å få separere dravlen og mysen. «Ma» tok ut dravlen og tok vare på mysen. Hun, Mary og Laura puttet dravlen i såkalt ostering («cheese hoop») og setter et brett og en vekt for å få ekstra mye myse til å renne ut av dravlen. Laura og «Ma» lot ringen («hoop») være på hele den neste natta, for så å ta ut den nye osten, legge et slags klede/tøy tett rundt den og deretter smøre inn smør over hele osten. Til slutt legger de osten i papir og tar vare på osten til senere bruk. Når de lagde smør, brukte Mary og «Ma» en smørkjerne for å kjerne fløten inntil det ligger klumper med smør i kjerna. Var det én ting Laura likte, var det å drikke den ferske kjernemelka etter at Ma hadde skylt og saltet den.

Den sommeren og høsten plantet de igjen både hager og åkrer og lagret mat til den neste vinteren. Lauras «Pa» byttet hardt kroppsarbeid med andre farmere i området slik at avlingene hans kan høstes raskere når den tiden kommer. I tillegg til gårdsarbeidet var jakt en viktig del av det å bidra til selve familielivet. Når han gikk på jakt, kom han stort sett hjem med et hjortedyr som han røykte for å ta vare på det til den kommende vinteren. En dag la han merke til at det var et tre med en bikube, og den dagen la han avsted med vaskebalje og melkespann for å få tak i selve honningen.

Når kveldsmørket senket seg sent om høsten og vinteren, fortalte Laura at alle koste seg og hørte på faren som spilte fele.