Det sentralafrikanske keiserriket

Empire centrafricain (fransk) Det sentralafrikanske keiserriket
← 1976–1979 →
Flagg Riksvåpen
Motto «Zo À Yeke Zo» sango: En person er også en person
Nasjonalsang «La Renaissance» fransk: Renessansen
Hovedstad		Bangui
Språk		Sango Fransk
Innbyggernavn		Sentralafrikansk, sentralafrikaner
Styreform		Konstitusjonelt monarki (de jure) Absolutt monarki (de facto)
Keiser
- 1976–1979		Bokassa I
Statsminister
- 1976–1978		Ange-Félix Patassé
- 1978–1979		Henri Maïdou
Historie
- Etablert		4. desember 1976
- Avviklet		21. september 1979
Valuta		Sentralafrikansk CFA-franc (XAF)

Det sentralafrikanske keiserriket (fransk: Empire centrafricain) var et kortlevd selverklært konstitusjonelt monarki, men i realiteten et absolutt monarki under et militærdiktatur med ett parti, som erstattet Den sentralafrikanske republikk, og i tur ble erstattet av Den sentralafrikanske republikk. Keiserriket ble opprettet og styrt av marskalk Jean-Bédel Bokassa, president på livstid i Den sentralafrikanske republikk, som utnevnte seg selv til keiser Bokassa I 4. desember 1976.

Bokassa brukte det som tilsvarte 20 millioner amerikanske dollar, en tredel av regjeringas årlige inntekt, på kroningsseremonien sin. Monarkiet ble avskaffet og republikken gjenopprettet 21. september 1979, da Bokassa ble styrtet i et franskstøttet militærkupp.

Historie

Erklæring

I september 1976 oppløste Bokassa regjeringa, og erstattet den med Conseil de la Révolution Centrafricaine («Det sentralafrikanske revolusjonsrådet»). 4. desember 1976, under landsmøtet til MESAN, satte Bokassa i kraft en ny grunnlov, konverterte tilbake til katolisismen (han hadde tidligere samme år konvertert til islam) og erklærte at republikken nå var et monarki: «Det sentralafrikanske keiserriket». Han lot seg krone «S.M.I. Bokassa 1er» (S.M.I. sto for Sa Majesté Impériale: «Hans imperielle majestet».

Bokassas fulle tittel var Empereur de Centrafrique par la volonté du peuple Centrafricain, uni au sein du parti politique national, le MESAN («Keiser av Sentral-Afrika etter viljen til det sentralafrikanske folket, forent i det nasjonale politiske partiet MESAN»). Hans regalier, overdådige kroningsseremoni og regime var i stor grad inspirert av Napoleon I, som hadde transformert Den første franske republikk til Det første franske keiserdømmet. Den estimerte kostnaden til kroningsseremonien var på 20 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarte en tredel av statsbudsjettet, og all bistand fra Frankrike det året.

Bokassa forsøkte å rettferdiggjøre handlingene sine ved å hevde at å opprette et monarki ville få Sentral-Afrika til å «skille seg ut» fra resten av kontinentet, og få verdens respekt. Tross invitasjoner var det ingen utenlandske statsoverhoder til stede under kroningen. Mange mente at Bokassa var sinnssyk, og sammenlignet hans egoistiske ekstravaganse med Afrikas andre velkjente eksentriske diktator – Ugandas Idi Amin.

Selv om det ble hevdet at det nye keiserriket ville bli et konstitusjonelt monarki, forble landet i praksis et militærdiktatur. Keiser Bokassa beholdt den samme diktatoriske makten han hadde som president, og MESAN forble det eneste lovlige partiet. Undertrykking av meningsmotstandere fortsatte å være utbredt, deriblant ved bruk av tortur.

Styrting

Innen januar 1979 hadde den franske støtten for Bokassa forsvunnet helt etter at opptøyer i Bangui førte til en massakre på sivile. Mellom 17. og 19. april ble mange skoleelever arrestert etter at de hadde protestert mot de dyre skoleuniformene som var blitt gjort obligatoriske av regjeringa. Rundt hundre personer ble drept.

Den massive pressedekninga som fulgte massakren banet veien for et statskupp franske tropper (i Opération Barracuda) gjeninnsatte tidligere president David Dacko mens Bokassa var i Libya for et møte med Muammar al-Gaddafi 20. september 1979.

Styrtinga av Bokassa ble kalt «Frankrikes siste koloniekspedisjon» av den erfarne franske diplomaten Jacques Foccart. Opération Barracuda begynte kvelden 20. september og var ferdig tidlig neste morgen. En kommandotropp fra det franske etterretningsbyrået SDECE (nå DGSE) og spesialstyrker fra 1^er RPIMa, under ledelse av oberst Brancion-Rogue, landet med et Tarnsall C-160 og klarte å ta kontroll over Bangui M'Poko lufthavn. Etter at ytterligere to transportfly hadde landet ble det sendt en melding til oberst Degenne om at han kunne komme inn med sine Barracuda-er (kodenavn for åtte Puma-helikoptre og Transall-fly), som tok av fra en militærflyplass i N'Djamena i nabolandet Tsjad.

En halvtime ut i 21. september 1979 kunngjorde tidligere president Dacko at Det sentralafrikanske keiserriket hadde falt. Dacko forble president i Den sentralafrikanske republikk til han ble styrtet i et kupp 1. september 1981 av general André Kolingba.