Hopp til innhold

Det pavelige Bibelinstitutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det pavelige Bibelinstitutt
Stiftet1909
LandItalia
HovedkontorRoma
MedlemskapUnione romana biblioteche ecclesiastiche
Grunnlegger(e)Pius X
Nettstedwww.biblico.it (it)
Kart
Pontificio Istituto Biblico
41°53′56″N 12°29′01″Ø

Det pavelige Bibelinstitutt (latin: Pontificium Institutum Biblicum, også kalt Biblicum) i Roma er en universitetsinstitusjon under Den hellige stol. Instituttet ble allerede påtenkt av pave Leo XIII i 1902, men ble faktisk ikke grunnlagt før i 1909 av hans etterfølger, pave Pius X, den 7. mai det året.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Instituttets formål var å være et senter for «grunnleggende forskning i Den hellige skrift for mest effektivt å fremme bibelsk lære, og alle relaterte saker, i den katolske kirkes ånd». Instituttet spilte også en rolle i pave Pius Xs kamp mot de såkalte modernistene da det skulle være et bolverk mot altfor historiserende bibeltolkninger som ble stadig mer populære i disse dager, spesielt i protestantiske kretser.

Instituttet forberedte først studentene til eksamen ved Den pavelige bibelkommisjon, men i 1916 ga pave Benedikt XV instituttet rett til å tildele grader selv.

Fra 1927 har instituttet hatt et studie- og forskningshus i Jerusalem hvor studentene etterfølgende kan studere Den hellige skrift nær kilden. I 1928 mottok Jerusalem-avdelingen mumien av Iret-hor-iru som en gave fra jesuittene i Alexandria.[1]

Fra 19. mai 2024 er Bibelinstituttet og Det pavelige orientalske institutt offisielt under paraplyen til Det pavelige universitet Gregoriana.[2][3]

Et bibliotek ble etablert sammen med instituttet og regnes som en integrert del av instituttet. Den første samlingen ble opprettet fra dubletter og duplikater av Vatikanbiblioteket. Så ble det systematisk utviklet. I dag er det verdsatt av forskere fra hele verden. Biblioteket spesialiserer seg på bibelske og orientalske studier: bibelsk eksegese og relaterte vitenskaper (semittisk og gresk filologi), historie om kristen og jødisk eksegese, arkeologi i det gamle nære østen.

Alle Det pavelige Bibelinstitutt har vært jesuitter.

  • Leopold Fonck (1909–1924)
  • John J. O'Rourke (1924–1930)
  • Augustin Bea (1930–1949)
  • Ernest Vogt (1949–1963)
  • Roderick A. MacKenzie (1963–1969)
  • Carlo Maria Martini (1969–1978)
  • Maurice Gilbert (1978–1984)
  • Albert Vanhoye (1984–1990)
  • Klemens Stock (1990–1996)
  • Robert F. O'Toole (1996–2002)
  • Stephen Pisano (2002–2008)
  • José María Abrego de Lacy (2008–2014)
  • Michael Kolarcik (2014–2023) [4]
  • Peter Dubovský (siden 2023)

Kjente alumner

[rediger | rediger kilde]

Kardinaler, biskoper

[rediger | rediger kilde]

Blant de mange prominente alumner fra Biblicum er de følgende blitt elevert til biskoper og/eller kardinaler:

Andre - prester, søstre, lekfolk

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Maurice Gilbert: Il Pontificio Istituto Biblico. Cento anni di storia (1909-2009), Editrice PIB, Roma 2009, pp.488 + 24 (foto).
  • Klemens Stock: Augustin Bea als Rektor des Päpstlichen Bibelinstituts und Konsultor der Päpstlichen Bibelkommission. I: Clemens Brodkorb, Dominik Burkard (utg.): Der Kardinal der Einheit. Zum 50. Todestag des Jesuiten, Exegeten und Ökumenikers Augustin Bea (1881–1968). Schnell und Steiner, Regensurg 2018, ISBN 978-3-7954-3350-5, S. 131–148.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Zion, Ilan Ben (26. juli 2016). «Israel’s only mummy gets afterlife spotlight at Israel Museum ». The Times of Israel . 
  2. ^ Gagliarducci, Andrea (19. mars 2024). «Gregoriana, Pontificio Istituto Orientale e Biblico ora sono una sola cosa» (på italiensk). ACI Stampa. 
  3. ^ Payne, Daniel (19. mars 2024). «Pontifical Gregorian University Announces Merger With Biblical, Eastern Institutes». National Catholic Register. Catholic News Agency. 
  4. ^ «Catholic». Arkivert fra originalen 18. mars 2016. Besøkt 3. februar 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata