Det norske Folks Historie
- Denne artikkelen handler om bokverket, for en artikkel om norsk historie, se Norges historie
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/01/P_A_Munch_%28engraving_by_W_Obermann%29.jpg/250px-P_A_Munch_%28engraving_by_W_Obermann%29.jpg)
Det norske Folks Historie er et åttebinds historieverk, skrevet av professor P.A. Munch (1810–63), og utgitt fra 1851[1] til 1863. Bokverket omfatter i alt 6700 oktavsider.
Bokverket regnes[2] som det første større arbeid innenfor en vitenskapelig tilnærming til historiefaget i Norge. Verkets banebrytende karakter baserer seg også på at Munch, som en av de første ikke-katolikker, hadde fått adgang til å studere kilder i Vatikanets arkiv og bibliotek.
Opprinnelig hadde Munch tenkt å føre verket fram til reformasjonen, men ved sin død i 1863 hadde han bare ført historien fram til 1397. Det åttende bindet ble utgitt etter hans død.
1941-1943 ble en nyutgave i syv bind publisert, som omfatter den første, andre og den halve tredje delen av den tidligere utgaven.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Fotnoter
- ^ Subskribsjonsinnbydelsen ble utsendt tidlig på høsten 1851, og de første heftene utkom samme høst. Det første bindet forelå komplett i 1852, og året 1852 blir derfor også brukt som første utgivelsesår i noen omtaler av verket
- ^ Jfr Ottar Grepstads Det litterære skattkammer (1997), s 289: «Med dette verket grunnla Munch den moderne og kritiske norske historieskrivinga»
- Litteratur
- Audun Kjus. Sitt fedrelands Herodot. P. A. Munch og det norske folks historie. Norsk folkeminnelag, 2003. ISBN 9788203188350
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
![]() |
Det norske Folks Historie – originaltekst fra Wikikilden |