Det islamske opprøret i Syria
Utseende
Tamrud al-ʾIḫwān al-Muslimūn تمرد الإخوان المسلمين | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Ḥāfiẓ al-ʾAsad (til høyre) var Syrias president under opprøret, mens hans bror Rifʿat al-ʾAsad var personlig ansvarlig for massakren i Ḥamā. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Syria[1] | Det muslimske brorskap | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Ḥāfiẓ al-ʾAsad Rifʿat al-ʾAsad | ʿAdnan ʿUqla ʿAlī Ṣadr ad-Dīn al-Bayānūnī | ||||||
Styrker | |||||||
~80.000 | Flere hundre kjerneislamister Tusener av dårlig væpnede støttespillere og sympatisører | ||||||
Tap | |||||||
~1-2000 ~40-80.000 døde totalt (mest sivile) | ~5000 |
Det islamske opprøret i Syria (arabisk: تمرد الإخوان المسلمين; Tamrud al-ʾIḫwān al-Muslimūn; «Det muslimske brorskap-opprøret») var en serie med væpnede opprør mellom 1976 og 1982 utført av sunni-islamister, hovedsakelig medlemmer av Det muslimske brorskap, mot det syriske regimet til Ḥāfiẓ al-ʾAsad. Opprøret mot Ba'athpartiets styre i Syria ble av regimet kalt «den lange terrorkampanjen». Islamistene angrep både sivile og ikketjenestegjørende soldater. Sivile ble også drept i regimets gjengjeldelsesoperasjoner. Opprøret endte med massakren i Ḥamā i 1982, hvor mellom 10.000 og 40.000 ble drept i byen av den syriske hæren.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Føderasjonen av arabiske republikker med Libya (til 1977) og Egypt (til 1980).
Autoritetsdata