Desi Bouterse
 | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Desi Bouterse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Desiré Delano Bouterse 13. okt. 1945[1][2][3][4]  Domburg | ||
| Død | 24. des. 2024[5] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Royal Military School | ||
| Ektefelle | Ingrid Bouterse-Figueira (1970–1990) (avslutningsårsak: skilsmisse) Ingrid Bouterse-Waldring (1990–2024) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Barn | Dino Bouterse | ||
| Parti | Nationale Democratische Partij Megacombinatie | ||
| Nasjonalitet | Surinam Kongeriket Nederlandene | ||
| Medlem av | Det nasjonale militære råd | ||
| Utmerkelser | Den gule stjernes æresorden | ||
| Militær grad | Oberstløytnant | ||
| Deltok i | Statskuppet i Surinam i 1980 | ||
Desiré «Desi» Delano Bouterse (1945–2024) var en surinamsk militæroffiser og politiker. Han var sentral i militærstyret i Surinam fra 1980 til ut på 1990-tallet. I 2010 samlet han tilstrekkelig støtte i parlamentet til å bli valgt til landets president.[6][7] I 2020 ble han etterfulgt i presidentembetet av Chan Santokhi.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bouterse vokste opp i den nederlandske kolonien Surinam. Fra 1968 til 1975 bodde han i Nederland, der han giftet seg med Ingrid Figueira i 1970. De ble senere skilt, etter å ha fått to barn.
Bouterse fikk militær utdannelse i Nederland.
Leder for militærstyret
[rediger | rediger kilde]Han tjenestegjorde i hæren etter Surinams uavhengighet og grep makten i landet ved et militærkupp i 1980.[8] Han ble landets sterke mann, som kontrollerte de som ble innsatt i formelle posisjoner. Bouterse har erkjent politisk ansvar for desemberdrapene i 1982, da militærregimet drepte 15 opposisjonelle, men benektet at han selv var direkte involvert.[7] En rettssak om ansvaret for drapene, der Bouterse var én av 25 tiltalte, gikk for retten fra 2007.[9] I november 2019 ble han kjent skyldig og idømt fengselsstraff på 20 år.[10] Bouterse anket dommen.[11]
Fra 1986 ledet Bouterse den militære kampen mot opprørere, ledet av hans egen tidligere livvakt, Ronnie Brunswijk, i jungelen.
I 1987 tillot Bouterse at det ble holdt valg og at en ny regjering ble dannet, men han fortsatte som sjef for hæren og avsatte i 1990 igjen regjeringen.[8] Maktovertagelsen i 1990 er kalt «telefonkuppet», fordi den ble gjennomført ved at Bouterse ringte presidenten for å meddele at han var avsatt. I 1991 vendte Surinam igjen tilbake til sivilt styre og Bouterses makt avtok.
Bouterse ble i 1999 av en nederlandsk domstol dømt til 11 års fengsel for narkotikasmugling. Han ble deretter ettersøkt av Interpol.[7]
President
[rediger | rediger kilde]Bouterse ble leder av Nationale Democratische Partij. Ved valget i 2010 organiserte han koalisjonen De Mega Combinatie, som vant 23 av 51 mandater i parlamentet. Etter å ha sikret seg støtte fra tidligere motstandere, blant dem Ronnie Brunswijk, skaffet han seg flertall for sitt presidentkandidatur i nasjonalforsamlingen.[7]
Umiddelbare internasjonale reaksjoner og fra menneskerettighetshold uttrykte bekymring for at Bouterse igjen kom til makten, både på grunn av hans fortid som militærdiktator og fordi Bouterse har gitt sin kone offentlige oppdrag og utnevnt sin narkotikadømte sønn til en stilling i ledelsen for Surinams antiterrorenhet.[7][12]
Mens forholdet til Nederland ble dårligere ved Bouterses tiltreden, førte han som president Surinam i nærmere samarbeid med Venezuela og Cuba.[12] Forholdet til USA var avhengig av Surinams innsats i bekjempelse av narkotikasmugling, en innsats som fortsatte under Bouterse. I hans presidentperiode ble forholdet til Frankrike, som Surinam deler grense med ved departementet Fransk Guyana, styrket.[12]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Harmen Boerboom; Joost Oranje: De 8-december-moorden. Slagschaduw over Suriname. BZZToH, 's-Gravenhage 1992, ISBN 90-6291-762-3
- Wim Hoogbergen; Dirk Kruijt: De oorlog van de sergeanten. Surinaamse militairen in de politiek. Bert Bakker, Amsterdam 2005, ISBN 90-351-2998-9
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Desire Bouterse, Munzinger IBA 00000028372, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=desi;n=bouterse, oppført som Dési Bouterse[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Désiré Delano Bouterse, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bouterse-desire-delano, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOS.nl, «Surinaamse oud-president Desi Bouterse (79) overleden», arkiveringsdato 26. desember 2024, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 26. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Suriname ex-strongman Bouterse back in power», BBC News, 19. juli 2010.
- ^ a b c d e «Returned to Power, a Leader Celebrates a Checkered Past», New York Times, 2. mai 2011.
- ^ a b «Suriname: The Dictator Who Came in from the Cold» Arkivert 17. august 2013 hos Wayback Machine., Time, 4. august 2010.
- ^ «In Suriname the trial of the former army leader Desi Bouterse has resumed in Paramaribo», Radio Netherlands Worldwide, 29. oktober 2009.
- ^ «Suriname president convicted of murder». BBC News (på engelsk). 30. november 2019. Besøkt 16. mai 2020.
- ^ «Not appropriate for CARICOM to pass judgement yet on Bouterse - Mottley». Stabroek News (på engelsk). 4. februar 2020. Besøkt 16. mai 2020.
- ^ a b c «Suriname’s Bouterse: decisive solo operator», Radio Netherlands Worldwide, 11. August 2011.