Hopp til innhold

Londonderry (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Derry (grevskap)»)
Londonderry
Contae Dhoire (ga)

Våpen

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landNord-Irlands flagg Nord-Irland
ProvinsUlster
Ligger vedLough Neagh (retning ut fra posisjon: sørøst)
Atlanterhavet (retning ut fra posisjon: nord)
Lough Foyle (retning ut fra posisjon: nord)
Grunnlagt1613
Adm. senterColeraine
Areal2 074 kvadratkilometer
Befolkning252 231 (2021[1])
Bef.tetthet119,16 innb./kvadratkilometer
Kart
Londonderry
54°55′N 6°51′V
Londonderry på Commons

Londonderry (irsk: Contae Dhoire;[2] engelsk: County Londonderry; ulsterskotsk: Coontie Lunnonderrie)) er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia. Det er tilstøtende nordvestbredden av innsjøen Lough Neagh. Grevskapet har et areal på 2 074 km² og en befolkning på rundt 252 231 innbyggere i henhold til folketelling for 2021.[1] Den viktigste byen, som tidligere var administrasjonsby, er Londonderry. Siden 1973 har ikke grevskapet hatt noen administrativ funksjon og er i den sammenheng erstattet av distrikter.

Grevskapet er et av ni (av totalt 32) tradisjonelle grevskap på Irland som ligger innenfor den historiske provinsen Ulster. Grevskapet er nyere enn de andre på øya; det ble opprettet senere ved at Coleraine ble slått sammen med deler av Antrim, Donegal og Tyrone. Årsaken til dette er at byens myndigheter ønsket å få kontroll over omegnen og presset gjennom opprettelsen av en ny administrativ enhet.

Siden 1981 har den blitt et av fire grevskap i Nord-Irland som har et katolsk flertall, 55,56 prosent i henhold til folketellingen i 2001,[3] Grevskapets offisielle blomst er rødsildre.[4]

Stedsnavn

[rediger | rediger kilde]

Navnet på byen og grevskapet var opprinnelig Derry, men på grunn av kommersielle firmaer i Londons deltagelse i bosetningen i Ulster fikk den nytt navn. Stedsnavnet Derry er en anglisering av gammelirske Daire[5] (moderne irsk: Doire)[6] i betydningen «eikeskog» eller «eikelund».[7]

Som med byen er dets navn et emne i den kjente navnstriden Derry/Londonderry hvor «Londonderry» fremmes av unionister og «Derry» av irske nasjonalister.[8] I motsetning til byen med samme navn, har det imidlertid aldri vært et grevskap Derry. Grevskapet Londonderry ble hovedsakelig dannet fra det gamle grevskapet Coleraine.[9][10] De fleste britiske myndigheter benytter navnet «Londonderry», mens «Derry» benyttes av republikken Irland.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Forhistorisk tid

[rediger | rediger kilde]
En kanon på toppen av de historiske bymurene til Derry med utsikt over byen.

Det er en betydelig av megalittiske strukturer fra forhistorisk tid i grevskapet, blant annet Ballygroll Prehistoric Landscape, så vel som mange andre. Det mest betydningsfulle stedet er imidlertid Mountsandel, som ligger nær Coleraine i grevskapet Londonderry og er «kanskje den eldste registrerte bosetningen i Irland».[11][12]

Coleraine og bosetningen i Ulster

[rediger | rediger kilde]
Kart over grevskapet Londonderry, 1837

I tidlig middelalder var det området det som ble til grevskapet Coleraine bebodd av stammen O'Cahan (irsk: Ó Catháin), som var sidegren til O'Neill, en irsk stamme og slekt som hadde framtredende posisjoner og titler i Irland. Mot slutten av styret til dronning Elizabeth I av England ble deres territorium beslaglagt av England, med det formål å kontrollere makten til O'Neill, og ble gjort til grevskapet Coleraine, oppkalt etter den regionale hovedstaden.[13][14]

En kort beskrivelse av grevskapet Coleraine ble gitt på 1700-tallet i historikeren Walter Harris’ Hibernica, og også i (kaptain) Nicholas Pynnars Survey of the Escheated Counties of Ulster, Anno 1618:

«Grevskapet Coleraine,* ellers kalt O'Cahans land, er delt, ettersom Tyrone, av ballyboer og inneholder, som det fremgår av undersøkelsen, 547 ballyboer, eller 34.187 dekar, hver ballyboe inneholder 60 dekar eller deromkring.»

Gjennom det meste av Ulster ble distrikt kjent som «ballyboer» (irsk: baile bó, som bokstavelig betyr «kuland») og representerte et område (sjette del av en kvart) med pastoral økonomisk verdi.[15]

Den 2. mars 1613 ga Jakob I av England et charter til The Honorable The Irish Society, konsortium av kommersielle selskaper fra London for å påta seg bosetningen av et nytt grevskapet.[16] Dette grevskapet ble kalt Londonderry, en kombinasjon av London (med henvisning til Livery Companies of the Irish Society) og Derry (den gang navnet på byen). Dette charteret erklærte at «City of Londonderry» og alt som finnes i det nye grevskapet:

«skal være forent, konsolidert og fra nå av for alltid være ett helt grevskap for seg selv, adskilt og atskilt fra alle våre fylker overhodet innenfor vårt kongerike Irland — og fra nå av for alltid bli navngitt, regnskapsført og kalt, grevskapet Londonderry.»[16]

Dette nye grevskapet skulle omfatte det daværende grevskapet Coleraine — som besto av baroniene Tirkeeran, Coleraine og Keenaght — og på oppdrag fra The Irish Society ble følgende ekstra territorium lagt til: hele det sørvestlige hjørnet av baronien Loughinsholin , den gang en del av grevskapet Tyrone, ettersom det hadde tilstrekkelig med trevirke til bygging; North East Liberties of Coleraine, som var en del av grevskapet Antrim og City of Londonderry og dets rettigheter, som var i grevskapet Donegal, slik at de kunne kontrollere begge breddene av elven Foyle og elven Bann.[16][17][18] Angående North East Liberties of Coleraine, «Liberties» betyr ikke «friheter» i denne sammenhenger, men «en persons private land» hvor innenfor hvilke særskilte privilegier kan utøves.[19] I en historisk irsk sammenheng betydde det at engelskmenn kunne ta seg til rette (lovlig) på bekostningen av innfødte irer.

Ved stranden.

The Irish Society var sammensatt av de tolv viktigste tekstil- og klesselskapene i London (livery), som selv var sammensatt av forskjellige laug. Mens The Irish Society som helhet fikk besittelse av byen Londonderry og Coleraine, ble de enkelte selskapene hver tildelt anslagsvis 3210 dekar (13,0 km2) i hele grevskapet.[20][21]

1800-tallet

[rediger | rediger kilde]

Som et resultat av Loven om lokalstyre i Irland (Local Government Act) i 1898 ble byen løsrevet fra grevskapet grunnet administrative formål, og ble en egen grevskapskommune (county borough) fra 1899. Administrasjonsbyen for grevskapet Londonderry, og sete for grevskapsrådet Londonderry County Council fram til den ble avskaffet i 1973, ble derfor flyttet til byen Coleraine.

Geografi og interessante steder

[rediger | rediger kilde]
Stranden Benone

Det høyeste punktet i grevskapet er toppen av Sawelfjellet (678 meter)[22] på grensen til grevskapet Tyrone. Sawel er en del av Sperrinfjellene, som dominerer den sørlige delen av grevskapet. Mot øst og vest faller landet ned i dalene til henholdsvis elvene Bann og Foyle; i sørøst berører grevskapet bredden av innsjøen Lough Neagh, som er den største innsjøen i Irland ved å dekke 83 km2 med en lengste lengde på 30,5 km og smaleste bredde på 12,1 km over midten.[23] Den nordlige delen av grevskapet utmerker seg ved de bratte klippene, sanddynene og bemerkelsesverdige strendene på Atlanterhavskysten.

Grevskapet har en rekke viktige bygninger og landskap, blant annet de godt bevarte bymurene i Derry fra 1600-tallet;[24] nybyggereiendommen ved Springhill som nå er eid og administreres av den National Trust;[25] Mussenden Temple, bygd privat i 1785, på en klippe ved Atlanterhavskysten;[26] dikene, kunstige kystlinjer og fuglereservatene på den østlige bredden av Lough Foyle; og besøkssenteret på Bellaghy Bawn, et befestet hus fra rundt 1614,[27] like ved barndomshjemmet til poeten Seamus Heaney som ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1995. I sentrum av grevskapet er de gamle løvskogene ved Banagher og Ness Wood, der Burntollet-elven renner over de høyeste fossene i Nord-Irland.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Statue av fotballspilleren Bertie Peacock i sentrum av byen Coleraine

Grevskapet Londonderry er et av fire grevskaper i Nord-Irland som for tiden har et flertall av befolkningen fra katolsk samfunnsbakgrunn, ifølge folketellingen for 2021. På tidspunktet for folketellingen i 2021 var det 252 231 innbyggere i grevskapet Londonderry.[1] Av disse var 61,3 % var fra katolsk bakgrunn, 32,5 % var fra en protestantisk og annen kristen opphav, 0,9 % var fra andre religioner, og 5,3 % oppga at de hadde ingen religiøs bakgrunn.[28]

Religion eller religion oppdratt i (2021 folketelling)
Religion eller religion oppdratt i Antall %
Katolsk 154,621 61.3%
Protestantisk eller annen kristendom 81 995 32.5%
Andre religioner 2 368 0.9%
Ingen (ingen religion) 13 247 5.3%
Totalt 252 231 100.00%

Byer og landsbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «County», NISRA
  2. ^ «Contae Dhoire», Irish Dictionary Online
  3. ^ «2001 Census Statistics» Arkivert 27. november 2007 hos Wayback Machine. (PDF), Nisranew
  4. ^ «County flowers in Britain» Arkivert 14. februar 2006 hos Wayback Machine., Plantlife
  5. ^ Delanoy, Werner; et al. (2007): Towards a Dialogic Anglistics. LIT Verlag, ISBN 978-3-8258-0549-4, s. 38
  6. ^ «doire», Téarma.ie – Dictionary of Irish Terms. Foras na Gaeilge and Dublin City University
  7. ^ Blackie, Christina (2010): Geographical Etymology. Marton Press, ISBN 978-1-4455-8286-3, s. 61.
  8. ^ «Centre for European Policy Studies», Ceps.eu Arkivert 27. desember 2008 hos Wayback Machine.,
  9. ^ «The Walled City Experience» Arkivert 20. april 2008 hos Wayback Machine., Northern Ireland Tourist Board.
  10. ^ «Court to Rule on City Name», BBC News 7. april 2006
  11. ^ Collins, A.E.P. (1983): Excavations at Mount Sandel, Lower Site, Ulster Journal of Archaeology, 46, s. 1-22.
  12. ^ Hogan, C. Michael (2011): Celtic Sea, Encyclopedia of Earth, National Council for Science and the Environment. Washington DC
  13. ^ Hill, George (2004): The Fall of Irish Chiefs and Clans; The Conquest of Ireland. Irish Roots Cafe, s. 97
  14. ^ «The History of Coleraine» Arkivert 30. september 2023 hos Wayback Machine., Coleraine Historical Society
  15. ^ Robinson, Philip (2000): The Plantation of Ulster. Ulster Historical Foundation. ISBN 978-1-903688-00-7; s. 25
  16. ^ a b c Notes on the Place Names of the Parishes and Townlands of the County of Londonderry, 1925, Alfred Moore Munn, Clerk of the Crown and Peace of the City and County of Londonderry
  17. ^ Moody, Theodore William; Martin, Francis X.; Byrne, Francis John (1. januar 1984): Maps, Genealogies, Lists: A Companion to Irish History. Clarendon Press. ISBN 9780198217459.
  18. ^ Curl, James Stevens (2001): «The City of London and the Plantation of Ulster» (RTF), BBCi History Online
  19. ^ «liberty (n.)», Online Etymology Dictionary
  20. ^ Robinson, Philip (2000): The Plantation of Ulster. Ulster Historical Foundation. ISBN 978-1-903688-00-7.
  21. ^ Harris, Walter (1770): Hibernica: or, Some antient places relating to Ireland. John Milliken. Habberdashers-Hall; s. 229.
  22. ^ «Sawel Mountain», MountainViews
  23. ^ «Lough Neagh and Lough Beg RAMSAR» Arkivert 24. april 2023 hos Wayback Machine., Agriculture, Environment and Rural Affairs
  24. ^ «The Derry Walls», Thederrywalls.com
  25. ^ «History of Springhill House and Estate», National Trust
  26. ^ «Mussenden Temple», National Trust
  27. ^ «Bellaghy Bawn», Discover Northern Ireland
  28. ^ «Religion or religion brought up in», NISRA.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Londonderry_(grevskap)&oldid=24693405»