Deontologi
Deontologi (gresk: deonto-, «det som bør gjøres; plikt», og -logi)[1] er en teori og den oppfatning som sier at valg skal baseres på regler eller moralske prinsipper, og at det «riktige valget» veier tyngre enn resultatene.[2]
I moralfilosofi er deontologisk etikk den normative etiske teorien om at moralen til en handling bør være basert på om den handlingen i seg selv er rett eller gal under en rekke regler og prinsipper, snarere enn basert på konsekvensene av handlingen.[3] Det blir noen ganger beskrevet som plikt-, forpliktelses- eller regelbasert etikk.[4][5] Deontologisk etikk er ofte i kontrast til konsekvensetikk,[6] utilitarisme,[7] dydsetikk[8] og pragmatisk etikk[9] I denne terminologien er handling viktigere enn konsekvensene.
Deontologien er således en pliktetikk. I dette ligger at det må finnes absolutte regler vi vil være pliktige til å overholde. Denne retningen er lettere å relatere til for folk flest, siden deontologien legger moralen i handlingen, ikke konsekvensene. Mens man i utilitarismen vil måtte foreta en vurdering av moral i hver eneste handling, noe som for de fleste ville være uoverkommelig, kan regelutilitarismen regnes som mindre omfattende. Dette fordi handlinger i deontologien kategoriseres som påbudte, forbudte eller tillatte. De tillatte handlingene vil være de handlingene som faller utenfor de allmenne regler, hverken påbudte eller forbudte, og dermed omfatte de fleste av våre daglige handlinger.
En negativ konsekvens av deontologien vil komme av de absolutte plikter vi møter. «Du skal ikke lyve» som en absolutt lov, tar ikke konsekvensene i betraktning, og vil dermed gjelde uavhengig av hva utfallet blir i enkeltsituasjoner. Om du så lyver for å redde liv, vil handlingen fortsatt regnes som umoralsk, ifølge deontologien.
Innenfor etikk representerer deontologisk etikk (fra greskδέον, deon, forpliktelse, plikt) en holdning som vurderer handlingers moralske verdi på grunnlag av et gitt regelsett.
Immanuel Kant hevdet at respekt for moralloven er eneste motivasjon for å handle moralsk riktig. Dette blir definert som pliktetikk. Og går ut på at som mennesker har en plikt til å følge moralloven. I sammenheng med Kant vil moralloven defineres ved «det kategoriske imperativ».[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «deontologi», NAOB
- ^ «Ethics Explainer: What is Deontology?», The Ethics Centre
- ^ «Deontology dictionary definition», Yourdictionary
- ^ Waller, Bruce N. (2005): Consider Ethics: Theory, Readings, and Contemporary Issues. London, England: Pearson Longman. ISBN 978-0205017737; s. 23.
- ^ «Deontology», Ethics Unwrapped.
- ^ Flew, Antony (1979): «Consequentialism», A Dictionary of Philosophy, (2. utg.). New York City: St. Martin's Press. ISBN 978-0312209230; s. 73.
- ^ «Next Stop: 'Trolley Problem'», Merriam-Webster.
- ^ Carr, David; Steutel, Jan, red. (1999): Virtue Ethics and Moral Education. Routledge. ISBN 9780415170734; s. 22.
- ^ LaFollette, Hugh (2000): «Pragmatic ethics», LaFollette, Hug, red.: The Blackwell guide to ethical theory. Blackwell philosophy guides. Oxford, UK; Malden, MA: Wiley-Blackwell. ISBN 9780631201182. OCLC 41645965; s. 400–419.
- ^ Kant, Immanuel ([1785] 1993): Groundwork of the Metaphysics of Morals. Overs. Ellington, James W. (3. utg.). Hackett. ISBN 0-87220-166-X; s. 30.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Deontological ethics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
