Den ukrainske autokefale ortodokse kirke

Den ukrainske autokefale ortodokse kirke
Grunnlagt		22. oktober 1989
Leder		Makariy (Maletych) (4. juni 2015– 15. desember 2018), Mefodij Kudrjakov (14. september 2000– 24. februar 2015)
Geografi		Ukraina
Land		Ukraina
Hovedkontor		Kyiv
Erstattet av		Den ukrainske ortodokse kirke

Den ukrainske autokefale ortodokse kirke er én av flere kirker som gjør krav på navnet ukrainsk-ortodoks. Den ser på seg selv som en autokefal ortodoks kirke, men er ikke anerkjent av den ortodokse kirke og ikke i kommunion med noen av dennes andre særkirker. Kirka ledes av metropolitten av Kiev og hele Ukraina.

Den ukrainske autokefale ortodokse kirke angir å ha 1200 menigheter. Medlemstallet er noe usikkert, men meningsmålinger antyder at 1,7 % av den ukrainske befolkningen er tilhengere av den ukrainske autokefale ortodokse kirke. Dermed er kirka betydelig mindre enn Kiev-patriarkatets og Moskva-patriarkatets ukrainsk-ortodokse kirke, den ukrainsk-katolske kirke og de ikke-religiøse.

Kirka er best representert i de vestlige og sentrale delene av Ukraina. Som liturgisk språk brukes for det meste ukrainsk. I diasporaen brukes også lokale språk (bl.a. engelsk og spansk).

Struktur

Den ukrainske autokefale ortodokse kirke består av 16 eparkier (bispedømmer) i Ukraina, hvorav nesten halvparten er ubesatt (vakant):

• Dnipropetrovsk og Zaporizjzjia eparki (vakant)
• Ivano-Frankivsk og Halytsj eparki
• Kharkiv og Poltava eparki
• Khmelnytskyj og Kamjanets-Podilskyj eparki
• Kiev eparki
• Krim og Khersones eparki (vakant)
• Lviv og Sambir eparki
• Odessa eparki (vakant)
• Rivne og Volhynia eparki (vakant)
• Mykolajiv og Kherson eparki (vakant)
• Ternopil eparki (vakant)
• Transkarpatia eparki (vakant)
• Tsjerkasy og Kirovohrad eparki
• Tsjernivtsi og Khotyn eparki
• Vinnytsia og Bratslav eparki
• Zjytomyr og Poliske eparki

Historie

For historia til den ukrainsk-ortodokse kirke før 1921 se metropolitten av Kiev.

Den ukrainske autokefale ortodokse kirke (UAOK) betrakter overføringen av den ukrainske kirka fra Konstantinopel- til Moskva-patriarkatet i 1688 som kirkerettslig illegitim. UAOK aksepterer ikke patriarken av Moskvas overhøyhet over den ukrainske kirka, som den oppfatter som russisk-ortodokst fremmedstyre.

Den første grunnleggelsen av UAOK fant sted i 1921. Den russisk-ortodokse kirke hadde i 1918 (etter Den ukrainske folkerepublikkens uavhengighet) innrømmet autonomi til den ukrainske kirka, men tilbakekalte autonomien tre år senere. Dette førte til stor misnøye i deler av kirka, som innkalte til et kirkemøte, der det ble bestemt å grunnlegge en autokefal (dvs. fullt ut selvstendig) kirke for Ukraina, og der Vasyl Lypkivskyj ble valgt til metropolitt av Kiev og hele Ukraina. Da det ikke var noen biskoper til stede på møtet, ble Vasyl viet gjennom prester og legfolk. Slik ordinasjon er ikke i tråd med ortodoks kirkerett, og kirka ikke anerkjent av noen andre ortodokse kirker. Den fikk imidlertid en viss utbredelse i mellomkrigstidas Ukraina, og bidro til å bygge opp diaspora-samfunn i Canada og USA. Både Vasyl Lypkivskyj og hans to etterfølgere ble avsatt av sovjetiske myndigheter og ble henretta resp. døde i fangenskap. Den ukrainske autokefale ortodokse kirke opphørte å eksistere i 1936 da den ble tvangsforent med den russisk-ortodokse kirke.^{[trenger referanse]}

Den andre grunnleggelsen av UAOK fant sted i 1942 gjennom den polsk-ortodokse metropolitten av Warszawa, Dionizy Waledyński (ukrainsk Dionisij Valedynskyj). Han utnevnte Polikarp Sikorskyj til administrator av Kiev. Som sådan var Polikarp leder for den ukrainske kirka, men både han og kirkas resterende biskoper måtte flykte vestover i 1944, der de bygget opp de ukrainsk-ortodokse diaspora-kirkene i Vest-Europa, Canada og USA. Dermed overtok Dionizy Waledyński lederskapet av kirka under tittelen patriark av Kiev og hele Ukraina, men han ble nekta adgang til Ukraina og ble i 1948 satt i husarrest av de kommunistiske makthaverne og fratatt alle kirkelige verv.

1990 ble UAOK grunnlagt for tredje gang. Det var Dmytrij Jarema og andre forhenværende russisk-ortodokse prester som etter bedra kår for religionsutøvelse tok initiativet til nygrunnleggelsen. På et kirkemøte med 7 biskoper, 200 prester og 500 legfolk ble Mstyslav Skrypnyk valgt til patriark av Kiev og hele Ukraina. Mstyslav – den eneste gjenlevende biskopen av UAOKs andre periode – var på dette tidspunktet ukrainsk-ortodoks erkeepark av Parma og metropolitt av USA. I 1992 ble det inngått en omstridt og kortvarig union mellom UAOK og den nygrunnlagte ukrainske ortodokse kirke (Kiev-patriarkatet). Året etter døde patriark Mstyslav, og de to kirkene brøt med hverandre igjen, dvs. valgte hver sin patriark til å etterfølge Mstyslav.

Overhoder

• Vasyl Lypkivskyj (metropolitt av Kiev og hele Ukraina 1921–1927, så avsatt og arrestert; henretta i 1937)
• Mykola Boretskyj (metropolitt av Kiev og hele Ukraina 1927–1930, så avsatt og arrestert; døde 1934 i fangenskap)
• Ivan Pavlovskyj (metropolitt av Kiev og hele Ukraina 1930–1936, henretta)

Sedisvakanse

• Polikarp Sikorskyj (erkebiskop av Lutsk og administrator av Kiev 1941/42–1944, så eksilkirkas primas frem til 1953)
• Dionisij Valedynskyj (patriark av Kiev og hele Ukraina i polsk eksil 1944–1960)

Sedisvakanse

• Mstyslav Skrypnyk (patriark av Kiev og hele Ukraina 1990–1993)
• Dmytrij Jarema (patriark av Kiev og hele Ukraina 1993–2000)
• Mefodij Kudrjakov (metropolitt av Kiev og hele Ukraina 2000–2015)

Eksterne lenker

• (en) Ukrainian Autocephalous Orthodox Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons