Den svenske nattergal
| Den svenske nattergal | |||
|---|---|---|---|
| orig. Die schwedische Nachtigall | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | «Biografisk» film | ||
| Utgivelsesår | 1941 | ||
| Prod.land | Tysk | ||
| Lengde | 94 min. | ||
| Språk | Tysk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Peter Paul Brauer | ||
| Produsent | Ernst Günther Techow (produksjonsledelse) | ||
| Manusforfatter | Gerd von Klass Per Schwenzen (dreiebok) | ||
| Musikk | Franz Grothe | ||
| Sjeffotograf | Ewald Daub | ||
| Klipp | Alice Ludwig-Rasch | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Ilse Werner Joachim Gottschalk | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | Svart-hvitt | ||
| Prod.selskap | Terra Film | ||
| Premiere | 9. april 1941 (Capitol-Kino, Berlin, Tyskland) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Den svenske nattergal (tysk: Die schwedische Nachtigall) er en svart-hvitt tysk «biografisk» film fra 1941, regissert av Peter Paul Brauer. Dreieboken ble skrevet av Gerd von Klass og norske Per Schwenzen. Den bygger på Friedrich Forster-Burggrafs skuespill, Gastspiel in Kopenhagen, som ble uroppført 25. september 1940.
Ilse Werner og Joachim Gottschalk spiller rollene som henholdsvis Jenny Lind og Hans Christian Andersen. Werners sanginnslag tilhører sopranen Erna Berger.
Om filmen
[rediger | rediger kilde]Filmen ble spilt inn 30. september 1940–10. januar 1941.
Den hadde tysk premiere i Capitol-kino i Berlin 9. april 1941. I de følgende tolv månedene gikk filmen på kinoer i Nederland, Sverige, Finland og Frankrike.
I Terras filmprogram, som opplyser at filmen 10. februar 1941 ble godkjent av Filmprüfstelle med nummer 31771, står det at Ilse Werner på den tiden betraktet rollen som Jenny Lind som den fineste i sitt liv.
Dette var den siste filmen til skuespilleren Joachim Gottschalk. Etter at innspillingen var avsluttet ble han av Goebbels satt helt ut på sidelinjen som filmskuespiller, ettersom han standhaftig nektet å skille seg fra sin jødiske hustru Meta.
Opprinnelig var Paul Verhoeven tiltenkt jobben som regissør, men etter bare få dager overtok Terra-sjefen Peter Paul Brauer regien. Etter at han noen måneder tidligere hadde mistet regien for prestisjeprosjektet Jud Süß, karret han nå til seg alle oppgaver som gav håp om suksess. Herr Brauer manglet Paul Verhoevens begavelse, derfor bar han som erstatning partimerket på jakkeslaget. Arbeidet med denne filmen gikk fryktelig langsomt. Den lite vellykkede regissøren av småproduksjoner var tydelig overveldet av oppgaven med å lede og koordinere dette store prosjektet.
Filmen ble en stor økonomisk suksess. Produksjonskostnadene beløp seg til 1.543.000 RM. Allerede i januar 1942 hadde den spilt inn 3.264.000 RM.[1]
Den svenske nattergal fikk nazipredikatet «kunstnerisk verdifull» etter at den ble vurdert av sensuren.
Handling
[rediger | rediger kilde]Den danske eventyrdikteren Hans Christian Andersen lærer en dag den svenske sangeren Jenny Lind å kjenne under en slottsoppførelse av hans eventyr Svinedrengen. Imponert over hennes talent anbefaler han henne å reise til København. Med hjelp av den danske statsminister, grev Rantzau, som liker den egenartede svenske kvinnen, får hun mulighet til å prøvesynge. Jenny blir tatt opp som elev ved operaskolen. Etter en tid utvikler det seg et kjærlighetsforhold mellom den meget eldre statsministeren og Jenny. Når Andersen får vite om forholdet, trekker han seg dypt skuffet tilbake, men elsker likevel den unge kvinnen. Den meget følsomme dikteren beslutter seg for å ta imot et stipend og dra til Roma.
Grev Rantzau har ærlige hensikter og frir til Jenny. Når han forlanger at hun skal legge scenekarrieren på hylla, avslår hun hans frieri med tungt hjerte. Heller ikke i Roma kommer Andersen over tapet av sin store kjærlighet og henfaller mer og mer i depresjoner. Når han får vite at Jenny valgte sin lidenskap - sangen - framfor greven, blir han som forvandlet. Han beslutter seg for å vende tilbake til København og forsøke med Jenny på ny. Den euforien som de to elskende opplever i begynnelsen viker raskt når de begge innser at Jennys sanne kall er sangen og de store operascenene. Også Andersen må innse at han ikke må skuffe verdens barn og at eventyrskrivingen ikke må vike plass for hans personlige lykke. Så skilles de begge for godt.
Inspirert av denne smertelige erfaringen skriver Andersen eventyret Nattergalen. I likhet med keiseren i dette eventyret må Andersen innse at det først er i frihet at nattergalen kan utfolde seg med sin vakreste sang.
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]- Joachim Gottschalk - Hans Christian Andersen
- Ilse Werner - Jenny Lind
- Karl Ludwig Diehl - Grev Rantzau, statsminister
- Emil Hess - Billedhugger Bertel Thorvaldsen
- Aribert Wäscher - Forlegger Peer Upan
- Hans Leibelt - Teaterdirektør
- Hans Hermann Schaufuß - Kapellmester
- Marianne Simson - Karin Nielsson, Jennys venninne
- Ernst Sattler - Axel Lind, Jennys far
- Volker von Collande - Olaf Larsson, Jennys forlovede
- Jeanette Bethge - Fru Tostrup, Andersens husholderske
- Kate Kühl - Sangerinne frøken Rindom
- Siegfried von Geldern - Tenor
- Erwin Hoffmann - Ballettmester
- Walther Bechmann - Teatersekretær
- Ruth Lommel - En debutant
- Erich Dunskus - Postmester
- Angelo Ferrari - Italiensk restauratør
- Werner Stock - Prins Schweinehirt
- Elga Brink - Grevinne Ebba Douglas
- Elsa Andrée-Beyer - Garderobier
- Franz Arzdorf - En kunstkjenner
- Max Dietze - En venn av Andersen
- Jac Diehl - En konsertbesøkende
- Hans Waschatko - En losjeansvarlig
- Bruno Ziener - Grev Rantzaus lakei
- Irene Fischer - Grevinnens gjest
- Gustl Kreusch - Grevinnens gjest
- Peter C. Leska - Inspisient
Skuespillere i Kina-eventyret:
- Jakob Tiedtke - Keiser
- Bernhard Goetzke - Døden
- Wilfried Seyferth - Hoffjunkeren
- Alwin Lippisch - Livlegen
- Charlotte Schellhorn - En kokkepike
- Franz Stein - Hoffurmakeren
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Det sveitsiske fagtidsskriftet Der Filmberater skrev at den nye Terrafilmen lot kinopublikummet på nytt få oppleve biedermeiertiden på 1840- og 1850-tallet i levende, ettertenksomme og kontrastrike bilder og at filmen plasserte det sympatiske kjæresteparet Lind-Andersen i midten av dette miljøet. Der Filmberater skrev også at Ilse Werner spilte rollen som den svenske nattergalen med sjarmerende eleganse og at Joachim Gottschalk var overbevisende og varm som den noe drømmende og forelskede eventyrdikteren. Videre skrev Der Filmberater at den ellers anstendige og stort anlagte filmen led av at skuespill og musikk ikke var bundet sammen til en enhet og at oppbygningen derfor sprikte noe.[2]
Lexikon des Internationalen Films skrev: «Romantisk kostymedrama av tvilsom biografisk verdi.»[3]
FAZ kom i 1983 - etter en nyvurdering av filmen - til følgende konklusjon: Den svenske nattergal er «en dårlig hyllest til den store eventyrfortelleren Hans Christian Andersen.»[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Klaus, Ulrich J.: Deutsche Tonfilme, 11. Band, Jahrgang 1940/41, Ulrich J. Klaus-Verlag Berlin 2000, s. 260
- ^ Der Filmberater, nr. 6, Luzern 1941
- ^ Brüne, Klaus Brüne (red.): Lexikon des Internationalen Films Band 7, Reinbek bei Hamburg 1987, s. 3361
- ^ Sitat etter Bogusław Drewniak i Der deutsche Film 1938-1945, Ein Gesamtüberblick, Düsseldorf 1987. s. 444
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Den svenske nattergal på Internet Movie Database
- (sv) Den svenske nattergal i Svensk Filmdatabas
- (de) Den svenske nattergal på filmportal.de
- (en) Den svenske nattergal på The Movie Database – film
