Hopp til innhold

Serviusmuren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den serviske mur»)
Serviusmuren synlig nær jernbanestasjonen Termini.
Port i Serviusmuren - Porta Esquilina.
Kart over det gamle Roma med Serviusmuren inntegnet i rødt, innenfor den aurelianske mur som er trukket i sort. (klikk for større bilde)

Serviusmuren ( Latin: Murus Servii Tullii) , var Romas republikanske mur, som var oppkalt etter Servius Tullius.[1][2] Serviusmuren var en bymur og forsvarsmur, som ble bygd rundt Roma i 300-tallet f. Kr.[3]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Serviusmuren består fortrinnsvis av grå tuff.[2] Den var 3,6 m tykk, over 10 meter høy, 11 km lang, og hadde mer enn et dusin porter. Muren ble bygget i flere ulike steintyper, hovedsakelig tuff.[4] Millioner av steinblokker ble fraktet fra steinbruddene i Veii tolv km unna, etter at romerne hadde erobret og ødelagt denne byen. Selve konstruksjonen skjedde i regi av greske spesialister fra Syrakus, som har satt sine merker i tuffblokkene den er bygd av. Dette viser at det på den tid må ha hersket fred mellom Latium-regionen der Roma lå, og de greske koloniene i Sør-Italia.[5]

Romas første bymur

[rediger | rediger kilde]

Serviusmuren skal være den første bymuren som helt omsluttet de syv høydene i Roma, Pomerium. Fra eldre tid er det funnet rester av en mur som er omtalt i legenden om Romulus og Remus, og som skal ha omsluttet Palatinhøyden, Roma Romulea (= Romulus' by). Rester av en slik mur er funnet under republikanske hus som brant i 64 e.Kr., under det som i dag er Trajans marked.[6] Det tok ikke lang tid før Roma vokset ut over grensene til Serviusmuren.[7] Likevel var Serviusmuren den bymuren, som beskyttede Roma i 800 år.[8]

Anlegg i tilknytning

[rediger | rediger kilde]

Serviusmuren innbefattet også en agger (= jordvoll) bak muren og en fossa (= vollgrav) foran muren på strekningen mellom Esquinal- og Viminalhøyden, altså det som nå er plassen foran Stazione Termini. Det forekom da heller ingen flere forsøk på å invadere Roma de neste 700 år, og da hadde byen fått nye murer.

[rediger | rediger kilde]

Serviusmuren er oppkalt etter den sjette romerske kongen Servius Tullius (500-tallet f.Kr.).[9] Selv om muren etter sigende er grunnlagt på 500-tallet f. Kr., er den mest trolig bygd etter 390 f.Kr. for å hindre en gjentakelse av at galliske stammer skulle plyndre Roma, slik de gjorde etter slaget ved Allia.

Bymurens nåværende tilstand

[rediger | rediger kilde]

Serviusmuren er bare bevart i fragmenter av den opprinnelige muren.[2] Like til høyre for hovedjernbanestasjonen Stazione Termini ligger hundre meter av muren intakt.

Liste over portene i muren

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Verdenshistorien i kart, tekst og bilder. Oslo: Cappelen. 1991. s. 27. ISBN 8202126509. 
  2. ^ a b c L'Orange, H.P. (1978). Oldtidens bygningsverden. Oslo: Dreyer. s. 190. ISBN 8209016687. 
  3. ^ Pereira, Anthony (1983). Roma. Oslo: Schibsted. s. 37. ISBN 8251609445. 
  4. ^ L'Orange, H.P. (1932). Mussolinis og cæsarernes Rom i billeder fra reguleringen og de siste utgravninger. Oslo: Gyldendal. s. 52. 
  5. ^ Aage Hauken: Det underjordiske Roma (s. 57), forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-23592-4
  6. ^ Aage Hauken: Det underjordiske Roma (s. 58-9), , forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-23592-4
  7. ^ Aschehougs konversationsleksikon. Kristiania: Aschehoug. 1924. s. 656. 
  8. ^ http://www.gutenberg.org/files/41409/41409-h/41409-h.htm
  9. ^ Bjøl, Erling (1983). Romerriket. [Oslo]: Cappelen. s. 33. ISBN 8202049210. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Serviusmuren&oldid=22152432»