Den polsk-litauiske union
Den polsk-litauiske union eller Polen-Litauen en betegnelse på ulike forbindelser mellom kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen. Hvilke landområder forbindelsen omfattet, skiftet mye opp gjennom tidene. Forbindelsen omfattet til tider Polen av i dag, Litauen, Latvia, Estland, Belarus, Ukraina (delvis), Romania (delvis) og Russland (delvis).
Området ble mot slutten av 1700-tallet delt mellom nabostatene i flere trinn. Oppdelingen skyldes lite samkjørte myndigheter i begge land. Betegnelsen polsk riksdag kommer fra denne tiden, en betegnelse på en myndighet eller nasjonalforsamling hvor det er tilnærmet umulig å gjøre vedtak.
Tidsline
[rediger | rediger kilde]- 1385 - Krewounionen - Personalunion
- 1401 - Unionen av Vilnius og Radom - Litauen var gitt stor frihet med Vytautas av Litauen som storfyrste og kong Władysław Jagiełło av Polen som overherre
- 1413 - Horodłounionen
- 1432 (1432-34) - Grodnounionen
- 1499 - Vilniusunionen
- 1501 - Mielnikunionen
- 1. juli 1569 - Lublinunionen - starten på Det polsk-litauiske realunionen, også kalte Tonasjonsrepublikken.
- 3. mai 1791 - Polens maigrunnlov - Kongedømmet Polen og Storfyrstedømmet Litauen gikk sammen og etablerte en felles statsdannelse.
- 1795 - Området ble delt mellom keiserriket Østerrike, Preussen og Tsar-Russland.