Den nøytrale allierte

Den nøytrale allierte er en vanlig betegnelse på Norge under første verdenskrig. Uttrykket ble innført av historiker Olav Riste i 1963 gjennom hans doktoravhandling The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War.

2. August 1914 innkalte regjeringen nøytralitetsvernet. Her ser vi 3.de hjulrytterkompani på Gimlemoen i 1914. Foto: Statsarkivet i Kristiansand 

Krigsutbruddet

Norge var ikke utpreget tyskvennlig eller britiskvennlig ved krigsutbruddet. Innen enkelte intellektuelle kretser og hos de gamle embedsmannsfamiliene og offiserfamiliene var en viss tysk-vennlighet, og mye av norsk kultur lå nært den tyske kulturen. Yngre akademikere, borgerstanden i byene og handelsstanden søkte derimot mer vestover.

Ved krigsutbruddet ble det sagt at dersom Norge ble dratt inn i konflikten, var det ønskelig at Norge ikke havnet på motsatt side av britene.

Etter krigsutbruddet ble nøytralitetsvernet innkalt 2. august, og etter samarbeid med Sverige erklærte Norge seg nøytrale 8. august 1914. Norge skulle være «fullkomment nøytralt».

Nøytralitetserklæring

Nøytralitetserklæringen var nokså generell og grunnlaget for norsk nøytralitetspolitikk var et ønske om å holdes utenfor krigen. Norsk utenrikspolitikk skulle derfor balansere nøytraliteten ved å ta hensyn til tilførslene, først og fremst kornvarer, sukker og nødvendige råvarer til landbruk, industri og fiskerier på den ene siden, og på den andre siden ta hensyn til eksportnæringene. I utgangspunktet skulle dette være en smal sak, ettersom Norge lå utenfor de krigførende makters interessepolitikk. Både Storbritannia og Tyskland anså det som verdifullt at Norge var nøytralt. Problemer oppsto likevel ettersom Norge lå innenfor interessesfærene, og norsk nøytralitet ble derfor mer alliertvennlig mot slutten av verdenskrigen.

Nøytralitetsbalansen

Utenriksminister Nils Claus Ihlen skulle balansere de krigførende makters interessemotsetninger og da den internasjonale konflikten tilspisset seg i 1916 gjennom Nordsjøblokaden, britisk kullblokade og tysk uinnskrenket ubåtkrig. Forholdet mellom Norge og Storbritannia og Tyskland hadde vært forholdsvis uproblematisk frem til 1916, og de krigførende parter hadde i stor grad respektert norsk nøytralitet. I august 1916 signerte Norge en lukrative fiskeavtale med Storbritannia. Dette i seg selv var ikke en nøytralitets-brytende avtale, men Tyskland uttrykte stor misnøye ettersom de ikke fikk vite om avtalen før etterpå. I oktober 1916 og januar 1917 innførte Storbritannia kullblokade mot Norge som følge av kobberkis eksporten til Tyskland. Denne vinteren var kald, spesielt i storbyene, og Norge var avhengig av kull fra Storbritannia for å overleve.

Litteratur

• Andersen, Roy (2014). 1914 - Inn i katastrofen. Oslo: Aschehoug
• Berg, Roald (1997). "Nordisk Samarbeid 1914-1918". IFS Info 4/1997
• Frey, Marc (2000) "The Neutrals and World War One". Forsvarsstudier 3/2000

• Fuglum, Per (1988). "Norge under første verdenskrig". Norges historie bind 12: Norge i støpeskjeen, 1884-1920. Oslo: Cappelen.

• Riste, Olav (1965). The neutral ally: Norway's relations with belligerent powers in the First World War. Oslo: Universitetsforlaget

• Vogt, Per (1938). Jerntid og jobbetid: En skildring av Norge under verdenskrigen. Oslo: Grundt Tanum