Hopp til innhold

Folkets frigjøringshærs marine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Den kinesiske marine»)
Den moderne destroyeren Qingdao
Det kinesiske orlogsflagg
Marinens tre flåter og deres respektive hovedbaser og styrker i 2006
Den kinesiske marines viktigste operative ambisjoner

Folkets frigjøringshærs marine (tradisjonell kinesisk: 中國人民解放軍海軍, forenklet kinesisk: 中国人民解放军海军, pinyin: Zhōngguó Rénmín Jiěfàngjūn Hǎijūn, engelsk: People's Liberation Army Navy, forkortet PLAN) er Det kinesiske kommunistiske partis forsvarsmakts, Folkets frigjøringshærs, marine gren. Den ble opprettet i 1950. Den består (2012) av en styrke på over 215.000 mann og organisert i tre flåter.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første flåtebasen ble anlagt i mars 1950 med stor assistanse fra Sovjetunionen. Sovjetunionen gav også over årene mye materiellassistanse. I 1955 var det blitt organisert tre flåter: Nordflåten, Østflåten og Sørflåten. Også det marine flyvåpen var kommet i gang.

Under det såkalte «store spranget» ble flåten videreutviklet, og fikk mange flere fartøyer.[trenger referanse] Også under kulturrevolusjonen ble marinen forskånet fra de problemer som resten av samfunnet fikk utlide.[trenger referanse]

I 1970-årene og 1980-årene fikk den kinesiske marine ca 20 prosent av det totale forsvarsbudsjettet og personell og fartøy økte kraftig.[trenger referanse] Det var også i 1980-årene at Kinas marine ble en regional stormakt, meget på grunn av den nye øverstkommanderende Liu Huaqing.[trenger referanse] I denne perioden gjorde man også store fremskritt med robotteknikk. Blant annet utviklet man de første ballistiske roboter til sina ubåter på det sene 1980-tallet.[trenger referanse]

På 1990-tallet, da Kinas økonomi gjorde store fremskritt, ble det igjen satset stort på marinen. Nye overflatefartøy- og ubåt-klasser kom i tjeneste mens de eldre fartøyer av sovjetisk type ble gradvis utfaset.

Fra 2000-tallets begynnelse hadde man begynt å planlegge en havsflåte, en såkalt blue-water navy. Moderne jagere og fregatter ble utviklet og flere moderne robotjagere fra Russland ble innkjøpt. Det finnes også planer om å konstruere hangarfartøy og større amfibiefartøy. Derutover har det marine flyvåpen fått forsterkning med blant annet nye angreps- og jagerfly.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erickson Andrew S., Goldstein Lyle., Lord Carnes: China goes to sea: maritime transformation in comparative historical perspective, 2009, Naval Institute Press, Annapolis, Md., ISBN 978-1-59114-242-3
  • Shambaugh, David L. (2002): Modernizing China's military: progress, problems, and prospects. Berkeley: University of California Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata