Den katolske kirke i Latvia
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Den katolske kirke representerer den tredje største trosretningen i Latvia: knapt 20 % av befolkningen bekjenner seg til katolisismen, mot om lag 40 % ikke-troende og drøyt 20 % protestanter. I den østlatviske regionen Latgale, som har hatt en lang felles historie med Polen, er katolisismen den dominerende religionen. Kirken er organisert i fire bispedømmer, derav ett erkebispedømme.
Bispedømmer
[rediger | rediger kilde]Kirkeprovinsen Rīga har altså samme utstrekning som staten Latvia.
Personer
[rediger | rediger kilde]Primas
[rediger | rediger kilde]Latvia har ingen primas, men erkebiskopen av Rīga er landets biskop med høyest rang.
Nuntius
[rediger | rediger kilde]Pavens nuntius i Baltikum (Latvia, Litauen og Estland), med sete i Vilnius (Litauen), er Luigi Bonazzi (per 2009).
Kardinaler
[rediger | rediger kilde]Den eneste latviske kardinalen er erkebiskopen av Rīga, Jānis Pujats.
Historie
[rediger | rediger kilde]Yxkull (dagens Ikšķile) ble som sete for biskop Meinhard av Livland i 1186 det første bispesetet i dagens Latvia (og hele Baltikum). Bispesetet ble i 1201 flyttet til Rīga og opphøyet til erkebispedømme i 1255. Kristningen av Latvia ble gjennomført av Sverdbroder- og Den tyske orden i begynnelsen av 1200-tallet. Området var etter dette fra 1237–1561 inkorporert i De tyske riddernes ordensstat. På denne tida var dagens Latvia fordelt over to bispedømmer: Rīga erkebispedømme, som var metropolitanbispedømmet for hele ordensstaten (med sju suffraganer), og Kurland bispedømme. Det er likevel ingen kontinuitet mellom dette historiske og dagens erkebispedømme i Rīga. Etter reformasjonen i 1561 var katolisismen nemlig i flere hundre år fraværende fra Latvia, bortsett fra de østligste delene, som lå under det katolske Polsk-litauiske rike. Først med opprettelsen av Mogiljov bispedømme for alle katolikker i Det russiske keiserdømmet i 1773 ble Latvia igjen formelt del av et katolsk bispedømme.
Etter Latvias uavhengighet i 1918 ble Rīga bispedømme nygrunnlagt, og fem år senere opphøyet til erkebispedømme. Til å begynne med omfattet (erke)bispedømmet også Estland, men Estland ble skilt ut som en egen apostolisk administrasjon i 1924. Med opprettelsen av Liepaja bispedømme ble Rīga i 1937 også metropolitanbispedømme igjen. De to andre suffraganbispdømmene ble opprettet i 1995. I sovjettida var bispesetene fra 1950-tallet og frem til Latvias andre uavhengighet i 1991 vakante (ubesatt).
