Den hvite flåte
«Den Hvite Flåte» var betegnelsen på lokalruteskipene av sjøbusstype som Det Stavangerske Dampskibsselskab utviklet mellom 1937 og 1959. De tre første; MS «Ekspress», MS «Ekspress II» og MS «Fjorddrott» ble levert på slutten av tredvetallet og utgjorde en teknisk og visuell revolusjon sammenlignet med alle andre fartøy i norsk rutefart. Dette hadde frem til da vært eldre dampbåter eller saktegående, mindre trefartøy med dunkende semidieselmotorer. Stavangerskes nye båter var raske, slanke motorskip med lyse salonger bak båndvinduer med god utsikt til fjorden. Til overmål var de malt lysegule fra vannlinjen og opp - noe som bare understreket kontrasten til de svartmalte dampbåtene enda mer. MS «Ekspress» og MS «Ekspress II» hadde mange likhetstrekk med datidens turbusser og slik oppsto begrepet «sjøbuss». MS «Fjorddrott» fra 1939 var større, enda raskere og hadde eget bildekk akter. Båtene var utviklet av Stavangerskes tekniske direktør Ludvig Thorsen og til dels også bygget av selskapets eget verksted på Klasaskjæret i Stavanger.
Etter andre verdenskrig kjøpte Stavangerske fire utrangerte marinefartøy. Dette var to landgangsfartøy og to ubåtjagere. Tre av disse skulle ombygges til vakre og funksjonelle rutebåter og inngå i den hvite flåte (den fjerde ble nattruteskipet MS «Stavanger»). En ubåtjager ble etter en omfattende ombygning satt i fart i 1947 som MS «Haugesund». Ved levering var dette Norges klart flotteste og raskeste lokalrutebåt. Topphastigheten på 17-18 knop ble da heller ikke tangert av noen rutebåt før hydrofoilene kom i fart rundt 1960. Og MS «Haugesund» var i motsetning til sine forgjengere, hvitmalt fra første stund. En tid hadde den skorstein i tradisjonelle Stavangerske-farger; sort med tre røde ringer, men etterhvert ble skorsteinen malt gul med røde ringer. De tre eldre båtene ble nå malt opp på samme måte og begrepet «Den Hvite Flåte» oppsto og ble brukt aktivt i Stavangerskes markedsføring.
I 1948 fulgte to nybygde søsterskip som var en videreutvikling av MS «Fjorddrott». Disse fikk navnene MS «Fjordsol» og MS «Fjordbris». Deretter fulgte det første landgangsfartøyet som etter en omfattende ombygning kom i fart i 1950 som MS «Sauda». Dette skipet var beregnet på større godsmengder enn de mer passasjertilpassede forgjengerne, og hadde lasterom forut og bildekk akter.
En av selskapets eldre dampbåter («Sandeid») forliste før jul i 1951 og Stavangerske fikk da et prekært behov for tonnasje tilpasset de korte og mellomlange rutene i Ryfylke. Dette ble løst ved at et nesten nytt, tysk fiskefartøy av passende størrelse ble innkjøpt og omfattende ombygd ved tysk verft. Båten kom i fart på senhøsten 1952 som «Bokn». Dette var et kortere og mer robust fartøy uten forgjengernes elegante linjer, men likefullt en av familien.
I 1953 ble det siste landgangsfartøyet levert som MS «Sand» etter lang tids opplag og deretter den samme grundige ombygningen som søsterskipet MS «Sauda». MS «Sand» var ganske lik «Sauda», men større vinduer fikk den til å ligne en yacht. At skipet opprinnelig var bygget som et militært landgangsfartøy var umulig å gjette.
Etter MS «Sand» fulgte en pause før tre skip ble levert med et års mellomrom fra 1957. De var alle bygget ved Brødrene Lothe AS Flytedokken i Haugesund, men ble utrustet ved Stavangerskes verksted på Klasaskjæret. Den første var «Skudenes» i 1957. Denne var beregnet brukt på den svært værharde ruten Stavanger-Kvitsøy-Skudeneshavn og var av arrangement nokså lik «Bokn», med bakk, lav bro og tydelig krysserhekk, men der «Bokn» var kort og bastant, var «Skudenes» slank og smekker. I 1958 og 1959 fulgte de to tilnærmet identiske søstrene MS «Rennesøy» og MS «Sjernarøy». Disse var ikke ulike MS «Skudenes», men hadde bildekk akter og broen et halvt dekk høyere og dermed utsikt forover fra salongen. Båtene var både vakre og funksjonelle og skulle gjøre nytte for seg i en rekke ulike ruter i Ryfylkebassenget like frem til 1990-årene.
Etter MS «Sjernarøy» i 1959 fikk ikke Stavangerske levert flere lokalrutebåter. Utviklingen gikk i stedet i retning av bilferger og hurtigbåter, men også disse ble malt på samme måte med hvite skrog og overbygg og gule skorsteiner. Dette varte like frem til driften av Stavangerskes lokalruteflåte 1. januar 1990 ble overtatt av Rogaland Trafikkselskap AS og skrogene ble malt sorte. Når «Den Hvite Flåte» opphørte som fenomen er dermed diskutabelt.
Skipene i «Den Hvite Flåte»
[rediger | rediger kilde]| Navn | Tidsrom |
|---|---|
| MS «Ekspress» / MS «Snøgg» | 1937–1961-1973 |
| MS «Ekspress II» / MS «Strand» / MS «Hidle» | 1938–1949-1965-1968 |
| MS «Fjorddrott» | 1939–1972 |
| MS «Haugesund» | 1947–1973 |
| MS «Fjordsol» | 1948–1981 |
| MS «Fjordbris» | 1948–1980 |
| MS «Sauda» | 1950–1969 |
| MS «Bokn» | 1952–1976 |
| MS «Sand» | 1953–1969 |
| MS «Skudenes» / MS «Ternøy» | 1957–1970-1984 |
| MS «Rennesøy» / MS «Hidle» | 1958–1969-1990 |
| MS «Sjernarøy» | 1959–1990 |
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hugo C. Lütcherath, «Den hvite flåte», 2008, ISBN 978-82-8163-021-5
- Jone Laugaland, «Fjordabåtene», 2005, ISBN 82-8140-026-9
- Dag Bakka jr., Selskabe. Det stavangerske dampskipsselskab 150 år: 1855–2005, 2005, ISBN 82-303-0571-4
- Artikkel om Stavangerske i «Skipet» 1-2.1991 av Alf Johan Kristiansen
- Magnus Torgersen, «Fjordabådane», 1981, ISBN 82-990832-0-6
- R.A. Lorentzen, Det Stavangerske Dampskibsselskab 1855-12.Februar-1955, Stavanger 1955