Den gode hyrde

Den gode hyrde er en perikope man finner i Johannesevangeliet i Bibelen ^[1] hvor Jesus blir fremstilt som den gode hyrden som ofrer livet for sauene sine. Lignende bildebruk finner man i Salme 23 i Salmene i Bibelens gamle testamente. Bildet av den gode hyrde blir brukt i alle de fire evangeliene for å referere til Jesus som ikke vil miste noen av sauene sine.

Konteksten rundt historien om den gode hyrde (Johannesevangeliet 9:35-41 og 10:22-30) viser at folk rundt Jesus forstod at han mente han var Gud. Bibelforskeren Donald Guthrie mener at jødenes reaksjon, som var å plukke opp steiner for å steine ham, viser at de forstod at Jesus viste til sin egen guddom.

Tidlig kristen kunst

Bildet av den gode hyrde er den mest vanlige fremstillingen av Jesus funnet i katakombene i Roma, fra perioden før den kristne kunsten kunne bli mer eksplisitt. Bildet viser en ung mann som bærer et lam på skuldrene sine, og var lånt fra den eldre kriforos-kulten. Av de flyttbare statuene er dem mest kjente nå i Pio Cristiano Museum i Vatikanet, og det er umulig å si om denne egentlig ble laget for å fremstille Jesus. Bildet ble brukt også i århundrene etter at den kristne kunsten ble lovlig i 313. I begynnelsen var bildet sannsynligvis ikke forstått som et portrett, men som et symbol, på linje med andre som ble brukt av de tidlige kristne,^[3] og i noen tilfeller kan det også ha vært et bilde som skulle vise til Hermas' hyrde, et populært kristent skrift i det andre århundret.^[4]^[5] På 400-tallet fikk figuren på bildet mer trekk fra den vanlige fremstillingen av Jesus, og det fikk etterhvert også glorie og fin kappe.^[6]. Bilder av den gode hyrde hadde ofte med en sau som ble båret på skuldrene, hentet fra lignelsen om den bortkomne sauen i Lukasevangeliet.^[7]

Lignelse eller metafor?

Forfattere som Barbara Reid, Arland Hultgren og Donald Griggs kommenterer at «parables are noticeably absent from the Gospel of John». (Lignelser er bemerkelsesverdig fraværende i Johannesevangeliet.)^[8]^[9]^[10] Ifølge Catholic Encyclopedias artikkel om lignelser^[11] er det ingen lignelser i Johannesevangeliet, og Encyclopædia Britannicas artikkel om Johannesevangeliet sier at Jesu lære i evangeliet ikke inneholder noen lignelser, men tre allegorier.^[12] Disse kildene antyder at bildet bedre kan skildres som en metafor enn en lignelse.

Hedensk symbolikk

I den gamle greske kriforos-kulten (Κριοφόρος), er «vær-bæreren» en figur som brukes i forbindelse med ofringen av en vær. Dette blir en epitet til Hermes: Hermes Krioforos.

I to-dimensjonal kunst blir Hermes Krioforos omformet til Kristus-figuren som bærer et lam og går blant sauene sine: «Thus we find philosophers holding scrolls or a Hermes Kriophoros which can be turned into Christ giving the Law (Traditio Legis) and the Good Shepherd respectively».^[13] Den gode hyrde er et vanlig motiv i katakombene i Roma og i relieffer på sarkofager, plasser der kristne og hedenske motiver ofte er kombinert og sikker identifikasjon av motivene dermed er vanskelig.

Galleri

Den gode hyrde, ca. 300, på Pio Cristiano Museum i Vatikanet.
I Priskillakatakomben i Roma.
Bilde fra Diokletians termer.
Fra Mausoleo di Galla Placidia i Ravenna.
Glassmaleri fra det 20. århundret. (Australia)

Referanser

^ Nettbibelen: Johannesevangeliet 10:1-21^{[død lenke]}
^ Grabard, Andre: Christian iconography, a study of its origins, ISBN 0-691-01830-8: «The figure (...) is an allegory of Christ as the shepherd»
^ Eduard Syndicus; Early Christian Art; s. 21-3, Burns & Oates, London, 1962
^ Jensen, Robin M. (Oktober 2002): «The Two Faces of Jesus», Bible Review, 17.8
^ Jensen, Robin M. (2000): Understanding Early Christian Art, Routledge
^ Syndicus, 130-131
^ Lowrie, Walter (1947): Art in the Early Church, Pantheon Books, ISBN 1-4067-5291-6, s. 69.
^ Reid, Barbara (2001): Parables for Preachers. ISBN 0-8146-2550-9 s. 3
^ Hultgren, Arland J. (2002): The Parables of Jesus. ISBN 0-8028-6077-X. s. 2
^ Griggs, Donald L. (2003): The Bible from scratch, ISBN 0-664-22577-2. s. 52
^ «Parables», Catholic Encyclopedia
^ «Gospel of St. John» Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica 1911
^ Peter and Linda Murray, The Oxford Companion to Classical Art and architecture, s. 475.

Eksterne lenker

(en) Jesus Christ as the Good Shepherd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Shepherd», Holman Bible Dictionary, for andre bibelske referanser

[1] Nettbibelen: Johannesevangeliet 10:1-21^{[død lenke]}

[2] Grabard, Andre: Christian iconography, a study of its origins, ISBN 0-691-01830-8: «The figure (...) is an allegory of Christ as the shepherd»

[3] Eduard Syndicus; Early Christian Art; s. 21-3, Burns & Oates, London, 1962

[4] Jensen, Robin M. (Oktober 2002): «The Two Faces of Jesus», Bible Review, 17.8

[5] Jensen, Robin M. (2000): Understanding Early Christian Art, Routledge

[6] Syndicus, 130-131

[7] Lowrie, Walter (1947): Art in the Early Church, Pantheon Books, ISBN 1-4067-5291-6, s. 69.

[8] Reid, Barbara (2001): Parables for Preachers. ISBN 0-8146-2550-9 s. 3

[9] Hultgren, Arland J. (2002): The Parables of Jesus. ISBN 0-8028-6077-X. s. 2

[10] Griggs, Donald L. (2003): The Bible from scratch, ISBN 0-664-22577-2. s. 52

[11] «Parables», Catholic Encyclopedia

[12] «Gospel of St. John» Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine., Encyclopædia Britannica 1911

[13] Peter and Linda Murray, The Oxford Companion to Classical Art and architecture, s. 475.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]