Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk

Minoritetsspråkpakten, eller Den europeiske pakt for regionale språk eller minoritetsspråk (engelsk European Charter for Regional or Minority Languages; fransk Charte européenne des langues régionales ou minoritaires) er en europeisk mellomstatlig avtale som ble inngått i 1992 i regi av Europarådet. Hensikten var å beskytte og støtte tradisjonelle regionale og minoritetsspråk.

Avtalen har kun gyldighet for de språk som tradisjonelt har var snakket av statsborgere i de landene som har underskrevet avtalen (og utelukker på den måten de språk som gjelder de som nylig har flyttet til landet). Det dreier som om språk som avviker markant fra flertallets språk eller det offisielle språk i de landene som har underskrevet avtalen. Språkene skal enten ha tilknytning til et bestemt område eller de skal tales av et språklig mindretall innenfor staten som helhet.

Det skal finnes mulighet for de som snakker disse språkene for blant annet nytte dem ved utøvelsen av sine medborgerlige rettigheter. Selv det å forhindre eller minske diskriminering er et viktig delmål. Det er Europarådets oppgave å se til og kontrollere at konvensjonens bestemmelser respekteres og følges. Konvensjonen om minoritetsspråk er oppbygd av 23 ulike artikler. De land som har godkjent konvensjonen sår selv undertegne og velge frivillig hvilke artikler som skal godkjennes. I 1998 trådte konvensjonen i kraft etter at fem land hadde godkjent den.

Norge har per 10. november 1993

• Samisk (kun delene II og III)
• Kvensk (kun del II)
• Romanes (kun del II)
• Romani rakripa (kun del II)

Eksterne lenker

• lovdata.no Norsk oversetteilse av Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk av 1992
• Nettsted for Den europeiske pakt for regionale språk eller minoritetsspråk (juridiske forhold), engelsk
• Europarådet: Generell informasjon om pakten, engelsk

(en) European Charter for Regional or Minority Languages – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden